I. Fastetiden er en nådens tid, tid for aktiv nestekjærlighet, bønn, faste og omsorg for sine egne og for dem som er i nød.
II. For at vi alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, fastsetter Kirken visse dager for bot. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag (i år: 6. mars) og langfredag (i år: 19. april) skal overholdes som faste- og abstinensdager for hele Kirken. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på kjøtt. Abstinensloven påligger den som har fylt 14 år. Fasteloven binder den som er myndig inntil fylte 60 år. Sykdom og andre spesielle omstendigheter kan gi unntak fra disse lover.
III. Hver fredag året gjennom er botsdag. Likeledes er tiden fra askeonsdag til påsken botstid. Den nordiske bispekonferansen gjør oppmerksom på at forpliktelsen til fredagsbot kan oppfylles på én eller flere av følgende måter:
- Ved å avstå fra kjøtt eller annen form for mat.
- Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.
- Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.
- Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det - enten hjemme eller ute.
- Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.
- Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.
Jeg ønsker dere alle en velsignet fastetid.
Biskop Berislav Grgić
Tromsø, 1. mars 2019