GJENNOMFØRT SMIL: – Vi må gjøre bot, men med et smil. Det er ikke å prale av at vi ærer Gud, sier pave Frans. REUTERS/Stefano Rellandini
Pave Frans minner de troende på kun å faste og gjøre bot hvis det viser sann barmhjertighet og beriker andre.
Tekst: Linda Bordoni
Pave Frans’ kom med advarselen mot det han kaller «juksefasting» i sin preken første fredag av fasten under messen i St. Martas hus. «Når du faster», sa paven, «skal du som sann kristen være konsekvent, du skal ikke faste for å fremheve deg selv, ikke forakte andre eller krangle og egge til konflikt.»
Han reflekterte over dagens første lesning (Jesaja 58). Den fremhever hvordan en faste som behager Gud, tar sikte på «å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker.»
Ikke lat som om du er from
Pave Frans minner oss på at å gjøre bot er en av fastetidens oppgaver, og han sier at «hvis du ikke kan forplikte deg til en fullstendig faste av den typen som får deg til å føle sulten i benmargen», så kan du likevel faste ydmykt og konsekvent.
«Jesaja», sier pave Frans, «fremhever så mange måter vi svikter på i utførelsen av dydene, slik som at dere ‘gjør som dere vil, dere driver alle arbeidsfolk hardt og når dere faster, blir det strid og trette og slagsmål med urettferdige never.’»
«Å faste», sier paven, «er litt som å loppe seg selv for stolthet.» Han sier at å takke Herren og på samme tid forakte sine arbeidsfolk som er tvunget til å faste, fordi de ikke har nok mat, det er ikke i overensstemmelse med Guds ord eller kristelig oppførsel.
Han oppmuntret til at de tilstedeværende troende skulle gjøre bot i stillhet, og sa: «Dere kan ikke snakke med Gud og djevelen samtidig.»
Paven advarte også mot fristelsen til å skryte av egen faste eller botsgang ved å skape oppstuss omkring det og «å prale av at vi er praktiserende katolikker som gjør bot», slik at folk skal tenke «å, for en god person». Dette er et trick, mente paven: «Det er å late som om man er from.»
«Hvor skamfull ville jeg ikke bli, dersom mine synder skulle bli allment kjent gjennom mediene?»
Fast med et smil
«Vi må gjøre bot», fortsatte Frans, «men med et smil. Det er ikke å prale av at vi ærer Gud.» Han oppmuntret de troende til å faste «for å hjelpe andre og alltid med et smil.» «Å faste», sa han, «betyr også å granske seg selv gjennom å reflektere over ens egne synder og be om tilgivelse fra Herren.»
«Hvor skamfull ville jeg ikke bli», spurte paven, «dersom mine synder skulle bli allment kjent gjennom mediene?» Igjen refererte han til dagens tekst og oppmuntret alle kristne til «å løse urettferdige lenker».
«Jeg tenker på at mange hushjelper arbeider for brødsmuler og så blir de ydmyket og foraktet ... . Jeg har aldri klart å glemme en episode fra min barndom. Jeg besøkte min venns hjem og så at hans mor gav en ørefik til deres 81 år gamle hushjelp ... »
Paven gjentok at han aldri hadde glemt denne skammelige episoden og oppfordret de troende til å spørre seg selv om de behandler ansatte i husholdningen rettferdig, om de behandler dem «som folk eller slaver», om de betaler dem en rimelig lønn og om de har rett til ferie og blir anerkjent for deres menneskelige verd.
«Hjelper min faste andre?’ Hvis den ikke gjør det, er den falsk. Da er den ikke til Guds behag og den leder deg inn på feil vei, på veien til et dobbelt liv, der du later som om du er kristen, liksom fariseerne eller saddukeerne»
Å faste på en gjennomført måte
Pave Frans fortalte også en annen selvopplevd historie. Han sa at han en gang samtalte med en meget kultivert herre, som var beryktet for å handle de ansatte i sin husholdning dårlig. Han forklarte for mannen at dette er en alvorlig synd, for vi er alle skapt i Guds bilde.
Paven refererte igjen til den første lesningen om «å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne» og bemerket at det for tiden er mye diskusjon om hvorvidt vi skal gi husly til dem som ber om det.
Han formanet kristne til å «gjøre bot», til å «føle litt sult», til å «be litt mer i fastetiden» og å spørre seg selv om hvordan de oppfører seg mot andre.
«’Hjelper min faste andre?’ Hvis den ikke gjør det, er den falsk. Da er den ikke til Guds behag og den leder deg inn på feil vei, på veien til et dobbelt liv, der du later som om du er kristen, liksom fariseerne eller saddukeerne», sa han.
La oss be om nåde til å være konsekvente, konkluderte paven: «Hvis jeg ikke er i stand til å utføre det jeg har satt meg fore, vil jeg ikke gjøre det. Jeg vil kun gjøre det jeg kan gjøre som en gjennomført kristen.»
Dagens lesning
Jesaja 58
1 Rop av full hals, spar deg ikke!
La stemmen runge som et horn!
Fortell mitt folk om deres lovbrudd
og Jakobs hus om deres synder.
2 De søker meg dag etter dag
og ønsker å kjenne mine veier.
De ligner et folk som gjør det som er rettferdig,
og ikke vender seg bort fra det som er rett for deres Gud.
De spør etter mine rettferdige lover
og ønsker å være nær Gud.
3 «Hvorfor ser du ikke at vi faster,
hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?»
Se, på fastedagen gjør dere som dere vil,
dere driver alle arbeidsfolk hardt.
4 Se, når dere faster, blir det strid og trette
og slagsmål med urettferdige never.
Dere faster ikke slik i dag
at stemmen deres kan høres i det høye.
5 Er dette den fasten jeg har valgt,
en dag da mennesket plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og legger seg i sekk og aske?
Kaller du dette for faste
og en dag etter Herrens vilje?
6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
7 å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
8 Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.
9 Da skal du kalle, og Herren skal svare,
du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»
(BIBEL 2011)