Vatikanet, 20.5.2018 (KI/KAP/lastampa.it) – Pave Frans kunngjorde den 20. mai at han den 29. juni 2018 vil kreere fjorten nye kardinaler i Roma. Han sier at utnevnelsene skal gjenspeile «Kirkens universalitet». Fire av de nye kardinalene tilhører kurien og tre er over åtti år.
Som alltid kom kunngjøringen som en overraskelse, uten at de nominerte var varslet på forhånd. Paven holdt listen over nye kardinaler hemmelig til siste slutt for å unngå lekkasjer.
De fjorten kardinal-elektene er:
- Patriark Louis Raphaël I Sako, irakisk, patriark av Babylon for kaldeerne (bildet)
- Erkebiskop Luis Ladaria SJ, spansk, prefekt for Troslærekongregasjonen
- Erkebiskop Angelo De Donatis, italiensk, pavens generalvikar for bispedømmet Roma og erkeprest for Lateranbasilikaen
- Erkebiskop Giovanni Angelo Becciu, italiensk, sostituto i Statssekretariatets første seksjon og spesialdelegat til Malteserordenen
- Erkebiskop Konrad Krajewski, polsk, apostolisk almonissær
- Erkebiskop Joseph Coutts av Karachi i Pakistan
- Biskop António dos Santos Marto av Leiria-Fátima i Portugal
- Erkebiskop Pedro Ricardo Barreto Jimeno SJ av Huancayo i Peru
- Erkebiskop Desiré Tsarahazana av Toamasina på Madagaskar
- Erkebiskop Giuseppe Petrocchi av L’Aquila i Italia
- Erkebiskop Thomas Aquinas Manyo av Osaka i Japan
De tre kardinalene over åtti år som utnevnes for sine «store fortjenester for Kirken»:
- Erkebiskop Sergio Obeso Rivera, erkebiskop emeritus av Xalapa i Mexico (86)
- Biskop Toribio Ticona Porco, prelat emeritus av Corocoro i Bolivia (81)
- P. Aquilino Bocos Merino CMF, spansk, fra kongregasjonen claretinere (80)
Den nye peruanske kardinalen Pedro Barreto har et ry som en sosialpolitisk stridsmann, og han ble i 2012 truet på livet etter publiseringen av et brev hvor han ba om å stanse gruvedriften i Amazonas-regionen. Utnevnelsen av erkebiskopen av L’Aquila, som paven kjenner personlig, kan være en oppmuntring til en region som stadig lider under følgene av jordskjelvet i 2009. Kreeringen av kardinaler fra Pakistan og Irak synes helst å gjelde de forfulgte kristne, og når det gjelder Irak, også et signal til den nye regjeringen.
At Romas generalvikar blir kardinal, er i henhold til tradisjonen, så muligens skiller pave Frans ikke kurieembeter og titler så konsekvent som han gir uttrykk for. At Statssekretariatet blir så «topptungt» med kardinaler som nummer en og to, tyder på at kardinal-elekt Becciu er utsett til større oppgaver i nær fremtid. At seks av de elleve nye kardinalelektorene er europeere, fire medlemmer av kurien og tre italienere, er et tydelig svar på påstandene om at pave Frans ignorerer Europa og den romerske kurien.
Med de elleve nye kardinalene under åtti år øker antallet stemmeberettigede ved pavevalg til 125. De er nå 115, men kardinal Angelo Amato fyller åtti år den 8. juni og mister dermed stemmeretten. Av de elleve nye kardinalelektorene kommer tre fra Italia, tre fra resten av Europa, tre fra Asia, en fra Afrika og en fra Sør-Amerika.
Etter konsistoriet den 29. juni vil 59 av de 125 stemmeberettigede kardinalene være kreert av pave Frans, mens pave Benedikt XVI har kreert 47 og den hellige Johannes Paul II 19. Mens det blant de 117 stemmeberettigede i det siste konklavet i 2013 var 61 fra Europa, derav 28 fra Italia, vil det blant de 125 stemmeberettigede etter 29. juni 2018 vil være 53 europeere, hvorav 22 fra Italia. Europeernes andel synker dermed fra 52,1 % til 42,2 %, noe som har vært en målbevisst politikk i pave Frans’ pontifikat. Det er verdt å minne om at blant Kirkens medlemmer er i dag bare 22 % fra Italia. Antall nasjonaliteter i valgkollegiet har steget fra 50 til 65, og nye denne gang er Pakistan og Irak.
Mens antallet stemmeberettigede kardinaler fra Europa synker fra 27 til 53, står antallet fra Nord-Amerika fast på 17, de fra Mellom-Amerika forblir 5, de fra Sør-Amerika øker fra 12 til 13, de fra Afrika fra 15 til 16 og de fra Asia fra 14 til 17, mens de fra Oseania forblir 4.
Fortsatt må de troende i mange bispedømmer som tradisjonelt har vært ledet av en kardinal, vente på at deres overhyrder skal motta den røde biretten. I Venezia har alle patriarker siden 1857 vært kardinaler (to av dem døde riktignok som kardinal-elekter), mens i Torino har alle erkebiskopene siden 1897 vært kardinaler. I Milano må man tilbake til 1893 for å finne en erkebiskop som ikke var kardinal, men der kan kardinalerkebiskop emeritus Angela Scola fortsatt delta i pavevalg. I Palermo på Sicila har alle erkebiskopene vært kardinaler siden 1871, og der fylte nylig kardinalerkebiskop emeritus Paolo Romero åtti år.
Andre tradisjonelle kardinalseter i Europa er Paris og Kraków, hvor de eremiterte kardinalbiskopene begge er under åtti år. Det irske primassetet Armagh har hatt kardinaler siden 1887, men der er også kardinalerkebiskop emeritus Seán Brady fortsatt under åtti år. Det tradisjonsrike erkebispedømmet Philadelphia i USA har hatt kardinaler siden 1918, men erkebiskop Charles Joseph Chaput OFMCap er nok for konservativ for pave Frans. Det er kanskje også erkebiskop José Horacio Gómez av Los Angeles, han tilhører Opus Dei. Der har tre av de fem erkebiskopene i historien vært kardinaler, men ikke den første og ikke den nåværende.
Kathpress / La Stampa / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)