Hopp til hovedinnhold
Publisert 22. februar 2019 | Oppdatert 8. mars 2019

 

Møtets andre dag, fredag 22. februar

ANSVARLIGGJØRINGKardinal Cupich talte på andre dag av Møtet om beskyttelse av mindreårige. Kardinalen oppfordret sine brødre biskopene til å innføre nye og strenge lover som ansvarliggjør også den enkelte biskop. Se hele kardinalens tale i videoen.   

 

 

Tema for andre dag av Møtet for beskyttelse av mindreårige er «ansvarliggjøring». I sin tale til deltagerne kom kardinal Blase J. Cupich blant annet inn på hvordan Kirken skal utforme nye standarder for granskning og ansvarliggjøring av biskoper.

 

Tekst: Linda Bordoni, Vatican News

 

Pave Frans innkalte til det tre dager lange møtet for å utforske hvilke retningslinjer som må komme på plass for å sikre at medlemmer av Kirken – høyt og lavt, geistlig som leg – tar ansvar, blir stilt til ansvar og står for åpenhet. På møtets andre dag er tema ansvarliggjøring, eller det å stå til regnskap for det en har gjort, eller unnlatt å gjøre.

Kardinal Cupich, erkebiskop av Chicago, fremførte sitt innlegg fredag formiddag. Det bærer tittelen «Synodalitet: Felles ansvarstagen», og er kardinalens refleksjon over hvilke praktiske følger kirkelig kollegialitet og synodalitet har for arbeidet med å beskytte mindreårige mot misbruk. Han mener at biskopene må tenke grundig gjennom hva synodalitet faktisk betyr for de strukturelle, juridiske og institusjonelle tiltakene som iverksettes i hele Kirken for at de som er ansvarlig, også må bære konsekvensene av sine handlinger.

 

 

Rotfestet selvransakelse

– Synodalitet, forklarte kardinal Cupich, – representerer deltagelse fra alle døpte på alle nivåer, i menighetene, i bispedømmene, i nasjonale og regionale kirkelige institusjoner, i selvransakelse og en reform som gjennomtrenger hele Kirken.

Han sa at synodaliteten er avgjørende for Kirken nå, og at det er en kraft som kan løfte frem sannhet, anger og bot samt fornyelse av kulturer. Elementer som alle er kritisk for å kunne beskytte mindreårige både i Kirken og i samfunnet forøvrig.

Kardinal Cupich sa at en prosess «som kun endrer policy-dokumenter, selv om det er frukter av de fineste kollegiale handlinger, ikke er nok».

Han oppfordret til omvendelse av menn og kvinner i hele Kirken, og for omvendelsen av kirkelige kulturer på alle kontinenter:

– Kun en synodisk visjon, rotfestet i selvransakelse, omvendelse og reform på alle nivåer, kan skape en kirke som verner om de mest sårbare i vår midte, på den måte Guds nåde fordrer av oss.  

 

Hellige bånd

Kardinalen fortsatte sine refleksjoner over en rekke anliggender, inkludert behovet for en strukturell, juridisk og institusjonell reform. Han talte om legfolkets rolle i Kirken, behovet for å lytte og samarbeide. Han trakk også frem rollen Kirken har som kjærlig mor. Han sammenlignet de «hellige båndene» mellom foreldre og barn med båndene mellom Kirken og hennes flokk.  

– Mødre og fedre har stilt oss til regnskap, for de kan simpelthen ikke fatte hvordan vi som biskoper og ledere av ordenssamfunn, har kunnet la være å se omfanget av seksuelt misbruk og skadene det har påført ofrene. De vitner om den den tosidige strategien som vi må følge i Kirken av idag: På den ene siden må vår innsats for å stanse og hindre geistlige overgrep være iherdig, på den annen side må vi avvise klerikalismen som bereder grunnen nettopp for misbruk, sa han.

 

Robuste lovendringer

Kardinalen vek ikke unna for de store utfordringene som ligger foran Kirken, og han presenterte et rammeverk for de institusjonelle og juridiske strukturene som må på plass for at Kirkens folk skal kunne stilles til ansvar. Han konsentrerte seg om tre aspekter: «Standarder for granskning av biskoper»; «Rutiner for varsler» og «Konkrete retningslinjer for håndtering av overgrepssaker».

Kardinal Cupich konkluderte med følgende observasjon: «Det som gjenstår å gjøre, er å lage tydelige retningslinjer for saker som er så alvorlige at de kan føre til at biskoper, eparker eller ledere av ordenssamfunn, fjernes fra sitt embede, slik som definert i motu proprio (pavelig dokument) «Sacramentorum sanctitatis tutela» og motu proprio (pavelig dokument) «Come una madre amorevole». Han oppfordret sine brødre biskopene på det sterkeste til å vedta robuste lover og strukturer som ansvarliggjør også biskopen, slik at de juridiske strukturer på alle nivåer bringes i overensstemmelse med den disiplin og ånd Kirken må legemliggjøre for å verne om de minste blant oss.

 

Les mer: