Biskopens fastebudskap: «Ingen skal ha grunn til å frykte overgrep eller annen ondskap i Kirken!»
Kjære troende,
Pave Frans har – ikke uventet – gitt oss et direkte og inntrengende budskap for fasten, hvor han bl.a. går inn på fastens tre ledd, og sier:
Fast, for å lære å endre vår holdning til mennesker og andre skapninger: ikke la oss friste til av grådighet å «sluke» alt; være villig til å lide av kjærlighet og få fylt opp tomrommet i vårt hjerte. Be, for å kunne avstå fra avgudsdyrkelse og selvtilstrekkelighet, og innse vårt behov for Herren og hans barmhjertighet. Gi almisser, for ikke lenger å leve bare for oss selv og hope opp ting, ut fra en falsk forestilling om å sikre oss en fremtid, som egentlig ikke tilhører oss. Og slik vil vi igjen kunne glede oss over den plan Gud har nedlagt i skaperverket og i vårt hjerte: å elske ham, vår søsken og hele verden, og i denne kjærligheten å finne den ekte lykke.
Fasten er en botstid. Som enkeltpersoner skal vi gjøre bot for det onde vi har gjort og tenkt, men det gjelder oss også som fellesskap, selv hvor vi ikke har noen personlig skyld.
«Ingen skal ha grunn til å frykte overgrep eller annen ondskap i Kirken!»
Mange forferdelige rapporter om misbruk har gjort det tindrende klart for oss at ansvaret for de små og svake har vært forsømt og misligholdt mange steder i vår kirke. Vi kalles derfor til å gjøre bot, ikke bare for oss selv, men på vegne av alle som har sviktet sitt ansvar. Dette hjelper imidlertid lite hvis vi ikke også ser fremover: Ingen skal ha grunn til å frykte overgrep eller annen ondskap i Kirken! Her har vi et felles ansvar. Alt som vekker vår uro, skal vi ta alvorlig, og vi kan ikke tillate oss å vente med å ta tak i det.
«Det er våre synder vi skal sulte ut, i mindre grad våre maver.»
De fleste av oss begynner fasten med spørsmål om hva vi skal faste fra. Det viktigste er å avstå fra synd. Den som lar være å spise, men tenker og handler ondt mot sin neste, har mistet forbindelsen mellom fastens innhold og dens uttrykksform. Det er våre synder vi skal sulte ut, i mindre grad våre maver. Det er imidlertid velprøvet visdom i avholdenhet fra ting vi måtte sette stor pris på: alkohol, tobakk, søtsaker ... Det vi sparer tilhører de fattige.
«Vi skal gi av oss selv, og det er kostbart.»
Vi tenker på almisser som penger og gaver til de fattige som en frukt av fasten. Men, fasten skal gjøre oss generøse både i det vi gjør og i det vi tenker, og skal skape varige forandringer i oss. Vi skal lære å se hvem som har for lite av det nødvendige. Det vi kan gi er imidlertid ikke bare penger, vi kalles til å dele de meste verdifulle gaver vi selv har fått: kjærlighet, barmhjertighet, forståelse og tilgivelse. Vi skal gi av oss selv, og det er kostbart. Jesus har gitt oss et eksempel på fullkommen oppofrelse. Se på krusifikset når du ber. Herrens lidelse og død er for oss, for at vi skal finne en vei til Gud.
«Den eneste beskyttelse vi kan være med på å gi det ufødte liv, er vår bønn.»
Vi opplever påny en heftig abortdebatt. Alle vet hvor Kirken står i denne sak, så jeg avstår fra polemikk – og anbefaler bønn. Den eneste beskyttelse vi kan være med på å gi det ufødte liv, er vår bønn. Dette vil være mitt særskilte anliggende i messen i disse 40 dager; jeg ber dere om å dele det med meg.
Jeg ber Gud velsigne deres fastetid, deres gode forsetter og gjerninger.
Deres biskop,
+Bernt Eidsvig
Oslo, 5. mars 2019.
Les mer
- Les mer om fasten og askeonsdag
- Les hele pavens fastebudskap
- Fastemandat for Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift 2019
- Biskop Eidsvigs fastebudskap på polsk
- Biskop Berislav Grgić' Fastebudskap 2019