St. Dominikus kloster: Mye lyd og lite varme

St. Dominikus kirke og kloster renoveres for 10 millioner

I KIRKEKJELLEREN: – Prosjektet kan høres omfattende ut – og det er det, men det er moderat sammenlignet med hva det kunne vært om ikke anlegget er blitt godt vedlikeholdt gjennom alle år. All ære til brødrene fra tidligere generasjoner som på forskjellig vis har ivaretatt kloster og kirke på en fortjenstfull måte, sier p. Haavar Nilsen i kirkekjellerens mørke. Her skal det legges 26 cm ny og miljøvennlig celluloseisolasjon.

Når vår følger vinter, slipper ny virketrang til. I St. Dominikus kloster på Majorstuen bores og hamres, rives og bygges det om en annen. Klosteret skal bli nytt.

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Idet man en kvitrende aprildag skrider over grensen fra den verdslige trafikk i Neuberggaten til klosterhagen rundt St. Dominikus kloster, ringer et velkjent norsk dikt i ørene : «Jeg velger meg april / I den det gamle faller / i den det ny får feste / det volder litt rabalder / dog fred er ei det beste / men at man noe vil.» Her summer det like muntert av Bjørnsonsk virkelyst som det durer i motorer!

Så gripes man i armen av arbeidsiveren inkarnert, p. Havaar, som drar en ned i kirkens mørke kjeller:

– Her skal det etterisoleres med miljøvennlig og resirkulert celluloseisolasjon, sier den snekkerkledte pateren og peker opp mot kirkens gulv mens han bøyer seg ned i krypkjelleren: – 26 cm skal det legges her, og det gjør vi selv. Jeg er jo tømrer, så det bør gå med god hjelp. Jeg gruer bare til å ta ned det elektriske anlegget, fortsetter den energiske pater, tømrer og landskapsarkitekt Nilsen og smilet blir til alvorstung mine:

– Strøm kan være skummelt.

Selvsagt kan det det, men for en observerende amatør virker hele prosjektet temmelig skrekkinngytende: De sitter såvisst ikke (bare!) med foldede hender, brødrene i Neuberggaten 15.

Bærekraftig klosterdrift

– 10 millioner kroner pluss/minus er hele budsjettet på. Den største posten utgjøres av akutt vedlikehold og innføring av bergvarme, kommer det like presist fra p. Haavar som lyden fra en trykkluftdrevet spikerpistol.

– Resten er oppgradering av foredragssalen og kjøkken. Vi ønsker å skape et godt sosialt miljø for dem som besøker oss, sier pateren og setter seg komfortabelt til rette på en av foredragssalens blå-polstrede stablestoler.

Nå er det på tide med en generell renovering av hele huset, som i sin tid ble tegnet av arkitekt Harald Sund. Kirken ble innviet allerede 2. oktober 1927, mens de øvrige klosterbygninger ble reist på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl.

– Vi ønsker å senke driftskostnadene og legge oss på en grønnere linje. Vi lever av gaver; de gjør at vi kan drive dette klosteret. Det som skjenkes oss, skal vi forvalte så godt som mulig og en sunnere økonomisk drift er én av mange måter vi ivaretar våre givere på, sier p. Haavar.

Borer i grunnen

Klosterbrødrene, som i all hovedsak er orientert oppad, har i det siste også tenkt mye på det som ligger under seg: i bakken, rett og slett. Nå borer de dype brønner på egen grunn for å finne den nye tids gull, bergvarme og lavere strømregninger.

– I hele anlegget monterer vi radiatorer, som drives av et bergvarmesystem. Bergvarme er å utnytte den varmen som er i grunnen. Det gjør vi ved å bore brønner på egen tomt som vi pumper væske ned i. Væsken varmes opp av den naturlige bergvarmen; når den så settes under press, skapes ny energi som vi kan bruke til å varme opp kirken og klosteret med, forklarer p. Haavar.

Kirken ble renovert for fire år siden, den ble malt og nytt lys- og lydanlegg ble installert. Kirkeveggene var dengang nedsotet etter mange års el-oppvarming. Nå er de igjen som hvite lerreter for farvespillet fra de tre glassmaleriene i korets fondvegg. De har motiv fra Første Mosebok, og ble utført av Alin-Marie Couturier i 1952.

– De siste årene har kirken hatt elektrisk oppvarming, men nå monterer vi nye radiatorer under kirkebenkene, forteller p. Haavar. Langs veggen settes det også opp en radiatorrad for å hindre hindre kuldeskred fra vinduene.

– Det blir grønn oppvarming fra egen hage, så dette er det litt «Laudato sí» over.

Siden radiatorene blir skrudd direkte opp i kirkebenkene, så kommer de troende iallfall til å sitte godt og varmt, bedyrer p. Haavar, men oppvarmingsmetoden har også en annen, nesten liturgisk, virkning.

– Da blir det stillere, fordi vi slipper knitring og skrangling fra de gamle elektriske radiatorovnene. Det harmonerer godt med St. Dominikus kirke, som maner til stillet med sine tykke murvegger og distanse til omverden.

Dessuten isoleres kirkens gulv og tak med miljøvennlig celluloseisolasjon. Brødrene fjerner gammel stubbloftsleire fra etageskillerne og legger 35 cm resirkulert celloloseisolasjon i taket og 26 cm i gulvet. Når varmen først er kommet inn, slipper den altså ikke lett ut igjen.

KAFFE TIL ARBEIDSKARA: Klosterets te-kjøkken med skråskap og utslagsvask skal bli fremtidens anretningskjøkken. – Når vi har gjester, skal de tas vel imot. Da behøver vi et funksjonelt kjøkken med mye benkeplass, forteller p. Haavar i en stakket hvilepause.

Grønt er skjønt

«Kom mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn», heter det i Christian Adolf Overbecks populære vise. Noen venter ikke på mai:

– Grønne valgt har falt oss helt naturlig, fordi vi har et langsiktig perspektiv på virksomheten. Våre valg skal ikke bare fungere for oss, her og nå, men også for brødrene som kommer etter oss, nye generasjoner. Det påvirker våre beslutninger, både når det gjelder kvalitet, økonomi og miljø, forteller p. Haavar og svinger kropp og kopp ut av stolen og i retning kjøkkenet: Arbeidskarer behøver påtår. Journalister også.

Kjøkkenet – med skråstilte skap, arbeidsbenk i aluminium og utslagsvask – er en husmors drøm. Fra 1960. Behovene som brødre av vår tid har, fordrer dog noe ganske annet.

– Vi trenger et anretningskjøkken med mye benke- og lagringsplass, forklarer p. Haavar: Her skal de ofte servere mange i høyt tempo under sine arrangementer, ikke koke kaffe eller trekke te som meditasjonsøvelse for de få.

Forelesningssalen skal også tilbakeføres til samtiden. Den er utpreget godt laget av arkitekt Thomas Thiis-Evensen på 80-tallet, men lyd- og luftproblemer kan nå løses på nye og bedre tekniske måter enn dengang.

– Nå ønsker vi en fornyelse også her. Når vi samles mange, ligger lyden av samtalene som en jevn og gjennomtrengende flydur over forsamlingen. Det er veldig ubehagelig. Dessuten skal vi installere et balansert ventilasjonsanlegg, slik at vi kan også puste frisk luft både ved små og store anledninger, sier p. Haavar.

Målet for brødrene er simpelthen at forelesningssalen skal bli et godt rom å være i, både for dem og deres gjester. Da må man både kunne høre hverandre og puste.

SPOT ON: – Forelesningssalen, vårt felles samlingssted, trenger en oppgradering, slik at lyden dempes og frisk luft slipper til. Det skal være et godt rom å komme til, sier p. Haavar

Leder prosjektet selv

Klosteret St. Dominikus har kommet i reparasjonsalderen. Varmeanlegget skiftes ut, kirken reisoleres – og: tekniske installasjoner, vifteanlegg, vinduer og dører trenger en oppgradering.

– Anlegget er 50 eller 60 år gammelt, kirken er enda eldre, beretter p. Haavar.

Brødrene har valgt solide og gode materialer, og både kirke og kloster er blitt samvittighetsfullt holdt ved like, men: Alt kommer til en ende.

– Alle av vinduer og dører må tas. Så må vifteanlegget bli bedre og mer balansert. Nå er det så dårlig at det er å foretrekke ikke å ventilere rommene i det hele tatt. Så skal sikringsskapene oppgraderes. Vi trekker opp nye ledninger, der vi må, sier p. Haavar med elektrisk engasjement.

Renoveringsprosjektet kan deles i tre: Bergvarme og akutt oppgradering, forelesningssal og kjøkken, samt ny hage. Nytt varmeanlegg og reparasjoner utgjør to tredjedeler av den samlede budsjettrammen på ca. 10 millioner kroner.

P. Haavar forteller at brødrene gjør en betydelig egeninnsats når det gjelder renovering av bygningene. De tar dessuten selv ansvar for prosjektering og byggeledelse. Da beholder de kontrollen og sparer penger.

– Så gjør vi mye på dugnad, både når det gjelder hage og kloster – våre venner og medhjelpere er er til uvurderlig hjelp, både praktisk og mentalt, konstaterer han.

FRA BUSKAS TIL MATAUK: – Vi har oppgradert klosterhaven i to trinn. Nå gjenstår bare den øverste hagen, som er ligger foran kjøkkeninngangen vår. Det tredje trinn i hageprosjektet skal for det første sikre en tydelig avgrensning mot den offentlige trappen, slik at vår hage ikke brukes som kommunal avfallsplass. Så vil vi skjerme det øverste uteområdet. Da vi kan gjøre bedre bruk av den: Felles måltider ute om sommeren og dyrking av forskjellige bær og urter, sier p. Haavar, som også er utdannet landskapsarkitekt.

Felles løft

Et prosjekt som inkluderer alt fra radiatorer i kirkebenker, sakristitak og te-kjøkken, koster. 10 millioner norske kroner er brødrenes budsjettestimat, og det må finansieres:

– Vi har søkt støtte Bonifatiuswerk Diaspora, som har gitt oss 400 000 Euro, eller ca. 4 millioner norske kroner. Dertil kommer noe over 3 millioner norske kroner fra vår egen provins. Da har vi igjen 3 millioner norske kroner før prosjektet er finansiert, sier p. Haavar.

For det gjenstående beløpet appellerer brødrene til folks giverglede. Det er allerede begynt å komme inn bidrag.

– Et slikt fornyelsesprosjekt er et felles løft. Som ellers i Kirkens liv, så trenger vi hverandre.. Det er en slags oikonomia i praksis, dette her, en felles husholdning, både på det åndelige, sosiale og økonomiske plan, sier p. Haavar med tom kopp i hånden og ny arbeidsiver i kroppen.

For den som ønsker å lese mer om fornyelsesprosjektet ved St. Dominikus kirke og kloster, så finnes mer informasjon på brødrenes hjemmeside: klosternytt.no. Der finner man også en praktisk veiledning for givere.

Renovering ved St. Dominikus kirke og kloster

Kirken får bergvarme, nye radiatorer og miljøvennlig isolasjon i tak og gulv
Klosterets forelesningssal oppgraderes med nytt balansert ventilasjonsanlegg og lyddemping
Forelesningssalens tekjøkken bygges om til moderne anretningskjøkken for store og små arrangementer
Klosterhagens øverste del opparbeides til urtehage og plass for sosiale aktiviteter
Prisen på prosjektet er estimert til 10 millioner norske kroner
Besøk klosterets hjemmeside stdominikus.katolsk.no
Givere kan finne mer informasjon om hvordan brødrene kan støttes her