Beirut, 13.5.2019 (Kathpress/Zenit/KI) – Kirkens nest eldste kardinal, den maronittiske patriark emeritus Nasrallah Pierre Sfeir av Antiokia (1986-2011), døde søndag den 13. mai 2019, tre dager før han ville ha fylt 99 år. Han var Kirkens nest eldste kardinal ved sin død.
Nasrallah Boutros Sfeir (lat: Victor Petrus) ble født den 15. mai 1920 i Reyfoun i Kesrouan i det maronittiske eparkiet (bispedømmet) Sarba i Libanon – tre dager før den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Han studerte på universitetet St. Joseph i Beirut, hvor han tok lisensiatgrader i filosofi og teologi. Han ble presteviet den 7. mai 1950. Han var fra 1956 sekretær for det maronittiske patriarkatet av Antiokia i Bkerke og underviste i arabisk litteratur og filosofi ved maristenes kollegium i Jounieh.
Han ble den 19. juni 1961 utnevnt til titularbiskop av Tarsus for maronittene og valgt til patriarkvikar av Antiokia for maronittene i Libanon. Valget ble den 23. juni 1961 stadfestet av den hellige pave Johannes XXIII (1958-63). Han ble bispeviet den 16. juli 1961 av Paul Pierre Meouchi, patriark av Antiokia for maronittene. Han deltok på Andre Vatikankonsil (1962-65). Han ble den 19. april 1986 valgt til den 76. patriark av Antiokia for maronittene, det vil si Den maronittisk-katolske Kirkes overhode. Han mottok pavens ecclesia communio den 7. mai 1986. Han ble den 26. november 1994 kreert til kardinal av pave Johannes Paul II. Han mistet retten til å delta i pavevalg da han fylte åtti år den 15. mai 2000. Den 26. februar 2011 innvilget pave Benedikt XVI (2005-13) hans avskjedssøknad som maronittisk patriark av Antiokia, over nitti år gammel. Han ble etterfulgt av kardinal Bechara Boutros al-Rai OMM.
Etter kardinal Sfeirs død har regjeringen i Libanon kunngjort to dagers statlig sørgedag i Libanon på onsdag og torsdag. Begravelsen finner sted torsdag ettermiddag den 16. mai ved setet for det maronittiske patriarkatet i Bkerke i Libanon.
Kardinal Sfeir var en av de sentrale skikkelsene i libanesisk politikk i de vanskelige årene under borgerkrigen (1975-90). Etter hans død har politiske og religiøse ledere fremfor alt pekt på hans historiske rolle som «garantist for uavhengigheten». President Michel Aoun erklærte at Sfeir i sine uttalelser alltid forsvarte Libanons suverenitet og uavhengighet og innbyggernes verdighet. Statsminister Saad Hariri uttalte at patriarken i en «vanskelig tid for Libanon» hadde vist mot, fasthet og lederskap og blitt «et nasjonalt symbol». Ifølge grunnloven har Libanons parlament halvparten kristne og halvparten muslimske medlemmer. Presidenten må være maronittisk kristen, statsministeren må være sunnimuslim og parlamentslederen må være sjiamuslim.
Også den drusiske fyrst Walid Jumblat, som på borgerkrigens tid var en motstander av patriark Sfeir, anerkjenner Sfeir som «forsoningens, nestekjærlighetens og fredens patriark». Han har spesielt engasjert seg for forsoningen mellom maronitter og drusere. Sfeir tilhørte gjennom sin hardnakkede opposisjon mot den syriske innflytelsen i Libanon til de drivende kreftene i den såkalte Sederrevolusjonen, som i 2005 drev frem tilbaketrekkingen av syriske tropper fra landet. På grunn av dette ble han også kalt «Den andre uavhengighetens patriark». I 1989 tilhørte han skaperne av Taif-avtalen, som fikk en endelig slutt på den libanesiske borgerkrigen.
Sfeir hadde som alle unerte patriarker rang av kardinalbiskop. Etter hans død teller kardinalkollegiet 221 medlemmer, hvorav 120 er under åtti år og dermed stemmeberettigede ved pavevalg.
Kathpress / Zenit / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)