Håper de månedlige klassemessene blir et høydepunkt
Bilde
Fra 1. september i år blir p. Josef Ottersen ny skoleprest ved St. Sunniva skole. 29-åringen stiller topp motivert for sitt nye oppdrag, muligens i fotballsko.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen Foto: Privat
For ganske nøyaktig ett år siden – 23. juni 2018 – feiret vi p. Josef Ottersens ordinasjonsmesse i St. Olav domkirke, Oslo. Etter ett år som kapellan i St. Svithun menighet, Stavanger, ble han nylig utnevnt til kapellan i St. Olav menighet og skoleprest ved St. Sunniva skole, Oslo.
– Gratulerer med ny utnevnelse, p. Josef. På Facebook skriver du at «til høsten går jeg fra verdens beste jobb til verdens beste jobb!». Er det virkelig mulig?
– Hehe, ja det er ingen annen måte å si det på. Jeg elsker å være menighetsprest, men gleder meg også enormt til å tilbringe mer tid med «disse minste» som Jesus hadde så kjær. Hver eneste arbeidsdag i Stavanger har vært variert, men det er fort gjort å bli «fanget» på kontoret. Fra høsten av vil jeg bruke mer tid på å være til stede for både elever, lærere og ledelsen. Forkynnelse blir viktig, men også å hjelpe dem til å komme i berøring med det hellige og få en dypere erfaring av å leve ut sin tro. Og så blir det jo en bonus å feire messer i domkirken og være involvert i alt det spennende som skjer der. Hva mer kan man drømme om, spør p. Josef Ottersen (bildet t.h., foto: Vuong Vu).
– Å tjene som kapellan i St. Svithun menighet var din første utnevnelse etter prestevielsen. Hvordan var det å komme til Stavanger for å ta fatt på prestegjerningen?
– For min del ble det på mange måte en fortsettelse av min diakongjerning, så jeg tror det var større overgang høsten 2017. Da var jeg ferdig på presteseminaret og kom endelig ut i tjeneste. Samtidig er jo det å være prest noe helt annet. Det vil aldri slutte å være en stor ting å bære frem messeofferet, være et instrument for Guds nåde i skriftestolen eller gi sykesalving. I St. Svithun har p. Phu sørget for at jeg får prøvd meg på alt det prestelivet har å by på. Jeg kommer for eksempel akkurat nå fra en begravelse, og kjenner at det er ganske heftige saker jeg som 29-åring får være forvalter av. Det tar nok lang tid før jeg er utlært, men St. Svithun har gitt meg en god start. Først og fremst føler jeg meg veldig godt tatt imot av menigheten. Jeg kommer til å savne alle de fantastiske menneskene jeg har fått jobbe sammen med.
LYS I MØRKET:P. Josef forbereder våkenatt under NUKs påskeleir. Foto Sara Kapek
Hva har du lært iløpet av det siste året, ditt første år som ordinert prest i Den katolske kirke?
Bilde
– Sikkert mye mer enn jeg kan fatte. Men kanskje jeg kan si at jeg har erfart sannheten i Jesu ord: «Gi, så skal dere få». På en dag hvor jeg egentlig ikke orker noen ting, var det nettopp det sykebesøket som ga meg ny energi og glede. Og så håper jeg at jeg snart lærer at det ikke er bortkastet tid å spise, sove, trene og tilbringe tid alene med Gud.
Nå skal du til Oslo, til St. Olav menighet og St. Sunniva skole som skoleprest: Hvilke forventninger har du til ditt nye oppdrag?
– I utnevnelsen kan det høres ut som St. Olav menighet kommer først. Men jeg tror egentlig folk kommer til å kjenne meg som skolepresten, at den rollen vil prege meg mest. Det blir nok et stor spenn fra å leke med barn i storefri og være med på å påvirke skolens kurs via å stille ut sakramentet og høre skriftemål til å svare på spørsmål på lærerværelset. I menigheten ligger det kanskje også an til et fokus på katekese og ungdomsarbeid, i tillegg til litt av alt, som dåp, bryllup, messefeiringer og så videre.
Bilde
UNGDOMSARBEID:P. Josef blir skoleprest ved St. Sunniva skole fra 1. september 2019. Han har erfaring fra arbeid med ungdom, blant annet i NUK. Her feirer han påskevigilie på årets påskeleir. Foto: Vuong Vu
Hva ser du mest frem til?
– Jeg håper de månedlige messene med hver klasse blir et høydepunkt. Og kanskje jeg må finne frem fotballskolene mine, hehe ... Jeg ser også frem til å studere læreplaner og å følge med på skolens katolske forankring. Ikke minst gleder jeg meg til å bli kjent med alle som jobber på skolen og i menigheten!
Hva er du mest spent på?
– Jeg begynner å føle meg trygg på rollen som prest. Men alt dette med skole blir nytt. Så ja, jeg er både ydmyk og spent. Heldigvis er p. Andreas så systematisk og snill at han har gitt meg en mappe med nyttig informasjon og tidligere planer. Og jeg føler meg trygg på at skoleråd Gjermund (Høgh, red. anm.) og de andre skoleprestene vil gi meg støtten jeg trenger.
I 2018 var det bunnotering for kirkelige konfirmanter og rekordår for human-etisk konfirmasjon. Det er én av flere indikasjoner på sekularisering av de oppvoksende generasjoner, en utfordring som du vil møte allerede første dag i ny tjeneste. Hvilke tanker gjør du deg om det?
– Det høres ut som statistikken til Den norske kirke. Hos oss tror jeg at antall dåper og konfirmasjoner går opp hvert år. Men det henger jo sammen med positiv utvikling i medlemstall. Så hvis vi ser på prosent, er jeg er redd andelen katolikker som er praktiserende går nedover også hos oss. Jeg tror at de som forlater kirken, gjør det fordi de ikke fant noe autentisk og livgivende i kirken. Vårt oppdrag er å gi folk et møte med Gud – slik han er. Empirien viser at de fleste menigheter og bispedømmer (være seg katolske som protestantiske) som forsøker å «temme» Gud etter menneskers behov og tidens strømninger, opplever troskrise. De eneste bispedømmene i verden som går frem (uten innvandring), er der hvor den tradisjonelle messen feires på linje med den ordinære, hvor man står opp for sannheten, de svakeste, livsvern og kristen moral. Det gir jo en trygghet i at vi ikke trenger å inngå kompromiss med de sekulære kreftene, men heller gjøre vårt ytterste for å finne veier hvor den transcendente Gud får slippe inn i vår sekulære virkeligheten, sier p. Josef – St. Olav menighets nye kapellan og St. Sunniva skoles nye skoleprest.
HURRA:P. Josef sammen med sin nye sogneprest, p. Pål Bratbak (med flagg) i St. Olav menighet, Oslo, under WYD 2019 i Panama.
