Paven om raseringen av Amazonas: – Kirken kan ikke tie

Pave Frans: – Mennesket forholder seg til naturen som rovdyr

GRØNN PAVE:  I april 2018 velsignet pave Frans en elektrisk Formel 1-racerbil i Vatikanet. Foto: Osservatore Romano/REUTERS/Scanpix 

Paven med klar melding til Laudato Si’-gruppenes globale møte: «Sosial rettferdighet og økologi er tett sammenvevet.»

Tekst: Vatican News

Det er flere dusin Laudato Si’-grupper i Italia – og rundt om i verden. De er alle forpliktet til å arbeide for en «helhetlig økologi», en livsstil som er i overensstemmelse med verdiene pave Frans’ uttrykker i den pavelige encyklika Laudato Si’ fra 2015.

Det andre globale Laudato Si’-forumet holdes nå i den italienske byen Amatrice, som ble rammet av et ødeleggende jordskjelv i august 2016. Skjelvet ble målt til 6,2 på Richters skala; 247 mennesker omkom og flere mange familier ble hjemløs.

Minnet om Amatrise

I en meddelelse til forumsdeltagerne, lest på Frans’ vegne av prefekten for Vatikanets Dikasteri for kommunikasjon Paolo Ruffini, minnes paven ofrene etter jordskjelvet og den høye prisen hele regionen måtte betale.  

«Minnet om Amatrice er alltid i mitt hjerte», skriver han. Det som skjedde her hjelper oss å fokusere på «de ubalansene som ødelegger ‘vårt felles hjem’». Som alltid er «det de fattige blant oss som betaler den høyeste prisen for miljøødeleggelser», sier pave Frans og siterer sin encyklika fra 2015: «Vi får ikke et nytt forhold til naturen uten et nytt menneske.»

Amazonas-paradigmet

Det andre Laudato Si’-forumet fokuserer på hvordan, som paven skriver i encyklikaen, «alt henger sammen med alt». De prioriterer å arbeide med utfordringene Amazonas-regionen er stilt overfor og ser samtidig frem mot synoden med samme tema. Den avholdes i oktober 2019. I sin meddelelse til Forumet sier Frans: «Situasjonen i Amazonas, for naturen og dem som bor der, er ikke bærekraftig.» Han kaller det et «trist paradigme for mye av det som skjer i store deler av verden nå: En blind og destruktiv mentalitet som foretrekker profitt fremfor rettferdighet, og som gjør at mennesket forholder seg til naturen som rovdyr.»

«Sosial rettferdighet og økologi er tett sammenvevet», poengterer pave Frans. «Det som skjer i Amazonas vil ha følger på et globalt plan», sier han og fremhever at vi ikke kan være likegyldige tilskuere til ødeleggelsene: «Kirken kan ei heller tie om dette!»

Tre ideer

Paven konkluderer med å presentere tre ideer for refleksjon: For det første – lovpris Skapelsens skjønnhet: «Lovprisning er kontemplasjonens frukt», skriver han, «kontemplasjon og lovprisning fører til respekt» og respekt leder oss igjen til å ære Skapelsens goder og Skaperen. Den andre ideen er å innse at alt er blitt gitt til oss kostnadsfritt og derfor må det deles. Den tredje er at å være istand til å «oppgi noe for et felles beste, for vår nestes beste.»