Utrecht, 3.9.2020 (KI/KAP) – Den nederlandske kardinalen og erkebiskop emeritus av Utrecht, Adrianus Simonis, døde onsdag den 2. september 2020, 88 år gammel. Simonis ledet erkebispedømmet Utrecht fra 1983 til 2007 og var i denne tiden den nederlandske bispekonferansens formann i mer enn tyve år.
Simonis var den eldste av elleve barn i en tannlegefamilie og vokste opp i Lisse midt i den nederlandske blomsterløkindustrien. Han fikk sin utdannelse ved seminaret i Hageveld og presteseminaret i Warmond. Han ble presteviet den 15. juni 1957. Deretter utførte han i to år pastoralt arbeid som kapellan i to sogn i bispedømmet Rotterdam.
I 1959 dro han til Roma for videre studier i bibeleksegese ved Det pavelige universitetet St. Thomas (Angelicum) og Det pavelige Bibelinstituttet, hvor han tok doktorgrad i bibelstudier i 1966 med avhandlingen «Die Hirtenrede» om Den gode hyrde i Johannesevangeliet. Etter syv år i Roma vendte han i 1966 tilbake til hjemlandet, hvor han ble sogneprest i den Haag og kapellan på Røde Korshospitalet, kannik ved katedralen i Rotterdam og medlem av bispedømmet Rotterdams pastoralråd.
I 1970 utnevnte den hellige pave Paul VI (1963-78) den 39-årige Simonis til biskop av Rotterdam. Han ble bispeviet den 20. mars 1971 av kardinal Bernard Jan Alfrink, erkebiskop av Utrecht (1955-75). Han ble den 27. juni 1983 utnevnt til koadjutor-erkebiskop med etterfølgelsesrett av Utrecht av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Da erkebiskopen, kardinal Johannes Willebrands (1975-83) gikk av for å konsentrere seg om vervet som president for Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet, overtok Simonis som metropolitterkebiskop av Utrecht (1983-2007) den 3. desember 1983.
Etter Andre Vatikankonsil ble Den katolske kirke i Nederland nærmest «revolusjonær» og kom ut av kontroll. Da pave Paul VI utnevnte Simonis til biskop av Rotterdam i 1970, begynte den konservative «snuoperasjonen» i landet. I mai 1985 besøkte pave Johannes Paul II landet, og få dager senere, den 25. mai 1985, ble Simonis kreert til kardinal. Hans fremste oppgave var å føre den nederlandske kirken tilbake til en Romatro kurs.
Som kardinalerkebiskop tok han parti mot den politiske utviklingen i liberal retning som legalisering av aktiv dødshjelp, liberalisering av abortloven, innføring av kjønnsnøytrale ekteskap og nedbygging av asylsøkeres rettigheter. I misbruksskandalen fikk også Simonis kritikk, blant annet fordi han gjeninnsatte en dømt misbrukerprest i sjelesorgen etter en positiv psykologisk rapport. Etter at denne presten ble tatt igjen, innrømmet Simonis at han hadde vært for godtroende.
I 2007 gikk Simonis av som erkebiskop av Utrecht og ble etterfulgt av kardinal Willem Jacobus Eijk. Etter kardinal Simonis’ død teller kardinalkollegiet 220 medlemmer, hvorav 122 under åtti år og dermed stemmeberettiget ved pavevalg.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)