Første søndag i advent: Vi ber om Herrens hjelp til å forberede oss på Kristi komme

ADVENTSREFLEKSJON DEL 1: I løpet av denne serien vil p. Reidar Voith, p. Khiem Nguyen Duc, p. Valdemaras Lisovskis og p. Frode Eikenes presentere  kirkebønnene som bes hver søndag i advent, samt gi tips til hva man kan gjøre eller fokusere på i løpet av adventstiden som en forberedelse til den kommende feiringen. Kirkebønnene er ofte svært gamle tekster fra Kirkens tradisjon. De er i seg selv små stykker teologisk poesi, med nær forbindelse til lesningene og andre tekster i messen.

Bilde

ET LIV I GODHET OG RETTFERD: «Første søndag i advent ber vi om Herrens hjelp til å forberede oss på Kristi komme, ved et liv i godhet og rettferd». Foto: IStock.

Kirkebønn 1. søndag i advent:

«Vi ber deg, allmektige Gud, hjelp oss, dine troende, å forberede oss på Kristi komme ved et liv i godhet og rettferd, så vi på den ytterste dag får stå ved hans høyre side og ta i arv det rike du har gjort rede for oss. Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet».

Bilde

P. Reidar Voith presenterer kirkebønnen 1 søndag i advent
P. Reidar er sogneprest i Mariakirken menighet, Lillehammer.

Advent blir i år en tid utenom det vanlige. Stikkordene er her, som mange andre steder corona og covid-19, to ord vi ikke hadde hørt før folk plutselig ble syke i mars.

Pandemien har skapt en mengde problemer, og vi alle har fått føle på den følger: Nedstengning, hjemmekontor, hjemmeskole, ensomhet, usikkerhet og frykt, og for noen: Bunnløs sorg.

Coronaviruset har virkelig skapt mye lidelse, men kanskje finnes det likevel noen gode- la oss kalle det «bivirkninger»: Noen følger av pandemien som vi kan snu til et aktivum, et gode vi kan ta med oss på vår vei? Det jeg tenker på er at samfunnet går i et litt roligere tempo og at vi kanskje ser klarere:

Kriser gjør at vi skjerper oss. Vi er mer oppvakte, vi setter søkelys på det som har egentlig verdi og vi vurderer nøyere. Kort sagt, vi ser klarere når det virkelig er alvor.

Vi ber i kirkebønnen i dag, på den første søndagen i advent, om Herrens hjelp til å forberede oss på Kristi komme, ved et liv i godhet og rettferd. Hva er det egentlig vi ber om?

Vi ber om Gud Faders nåde; med andre ord hans bistand, kraft, klokskap og velvilje igjennom den hellige Ånd til å møte Herren Kristus som en nådig frelser den dag vi ikke kan leve lenger. Guds nåde forvandler den som ber om den, der hvor den tas imot med et åpent hjerte og i tro. Guds nåde hjelper hans troende å følge hans vei. Men hvordan tar vi imot nåden? Hvordan oppnår vi å leve et liv i godhet og rettferd?

Vi finner en oppfordring i evangelieteksten fra Markus, kapittel 13 i dagens messe: «Se opp og vær våkne, for dere vet ikke når tiden er inne! Det blir som med en mann som er dratt ut på en reise: … Så våk da; for dere vet ikke når husbonden kommer – om aftenen eller ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen».

Evangeliet oppfordrer oss til å trene troens øye og øre slik at vi kan se Herrens veier, gjenkjenne hans ord, erkjenne hans ønsker for oss og handle etter det vi har erkjent. I Filipperbrevets kapittel fire gir Paulus oss denne oppfordringen: Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! I Filipperbrevet oppfordrer apostelen Paulus oss til å legge vekt på det sanne, det vakre og det gode, alt som er verd å elskes.

Åpner vi våre hjerter for Guds nåde vil han kunne gi oss å se hans veier, hans ønsker og håp for våre liv klarere. Da vil vi bedre klare å skille evige sannheter fra billige og uforpliktende ord, hva som er verdifullt i seg selv fra hva som bare forgår, og sann kjærlighet fra det som egentlig kun er egenpleie. Klarer vi det, vil vi ha lagt grunnlaget for å leve et liv i godhet og rettferd, og på den måte å bygge opp Guds rike.

Men spørsmålet består fremdeles: Hvordan? Hvordan «trene troens øye og øre?» Svaret der er bønn og å ta imot sakramentene. Bønn, messe og gjerne skriftemål: Gjør det til et må at du ber hver dag og at du går til messe så sant du bare kan. Bruk skriftemålet og ta imot forsoningens sakrament slik at du kan gå julen i møte med fred i sinn.

Advent er en meditativ tid, en tid for refleksjon og indre samling: Bruk de litt stillere dagene til å bygge opp et regelmessig bønneliv hvis du ikke allerede ber: På smarttelefonen din kan du laste ned katolsk.no appen og der finner du den lille bønneboken med morgen- og aftenbønner, skriftespeil og mye, mye mer. Vil du lese mer om bønn kan f.eks. Romano Guardinis nydelige lille bok «Bønnens forskole» anbefales på det varmeste. Du finner den i St. Olav bokhandel.

Og gå til messen så sant du kan, eller foren deg åndelig via messefeiringen på nett! Det er så lett å utsette messebesøket fordi «alt annet» synes så mye viktigere, men husk da at messen, helt virkelig, er stedet hvor den Allmektige bøyer seg ned til deg og meg her på jorden for å gi seg til oss, ikke fordi han må, men fordi han vil!

P. Reidar Voith

• Neste mandag kan du lese p. Khiem Nguyen Duc refleksjoner rundt andre søndag i advent.

Velsignet adventstid!

Les mer:

• Finn adventsroen på St. Rita radio
• Advent: Frydefull og åndelig forventning