BAK MASKEN: USAs påtroppende president Joe Biden er en hengiven troende og praktiserende katolikk. Her fotografert i det han skal tale i Wilmington, Delaware den 4. november. FOTO:Reuters, Kevin Lamarque
Går alt etter planen, tas USAs 46. president i ed den 20. januar 2021. Joe Biden er den andre katolikken i USAs 244-årige historie som velges til landets høyeste embede. Den første katolske presidenten var John F. Kennedy (1960-1963).
Amerikanske medier utropte lørdag 7. november Joe Biden til valgets vinner, selv om sittende president Donald Trump ennå ikke har erkjent det foreliggende utfallet. Men det skal nå svært mye til for at ikke valgmannskollegiet den 14. desember godkjenner Biden som ny president, og at kollegiets beslutning godkjennes av Kongressen den 6. januar 2021.
Praktiserende katolikk
Lørdag 7. november holdt Joe Biden sin første tale etter å ha blitt kåret til påtroppende president. Han siterte fra Bibelen og fremsto som en samlende leder. Han lovte, ifølge NTB, å være en president som søker samling og ikke splittelse.
– Jeg ser ikke røde stater og blå stater, bare et Amerikas forente stater, sa han i en energisk seierstale til jublende støttespillere i Wilmington i hjemstaten Delaware og framholdt at amerikanerne må slutte å behandle hverandre som fiender.
Tiden er nå kommet for å helbrede Amerika etter en uhyggelig periode av demonisering, sa han og lovte å være president også for dem som ikke støttet ham.
– Jeg forstår at dere er skuffet. Jeg har tapt noen ganger jeg også. Men nå er tiden kommet for å legge bort den harde retorikken, senke temperaturen og se hverandre igjen, lytte til hverandre, sa han.
Lover samling og gjenoppbygging
Han lovte også å gjenoppbygge USA og gjøre USA respektert i verden igjen, og han varslet at han allerede mandag oppnevner en arbeidsgruppe bestående av vitenskapsfolk for å bekjempe den eskalerende koronakrisen.
Biden gjorde det klart at det er nødvendig å samle et land som nå er hardt rammet av den stadig mer katastrofale pandemien og kombinasjonen av økonomisk krise og dyp sosial uro
Troende katolikk
President-elekt Joe Biden er praktiserende katolikk og er jevnlig å se til messe i St. Joseph on the Brandywine i Greenville, Delaware.
Søndag morgen 8.november var han i kirken i hjembyen Wilmington i Delaware, hvor han i etterkant besøkte familiegravstedet.
Ifølge National Catholic Reporter (NCR), elsker amerikanske medier de ytre symbolene på Bidens tro: rosenkransen han bærer rundt venstre håndledd (en gave hans yngste sønn ga til sin eldre bror etter et besøk ved Vår Frue av Guadalupe), rosenkransbønnen han jevnlig ber, og sitatene fra pavens encyklikaer som har fulgt ham gjennom hele valgkampanjen.
Tragedier
Men NCR understreker at rosenkransen er mer enn et utvendig og moteriktig smykke. Bidens tro på Gud – på oppstandelsen og menneskenes forløsning – er dypt forankret og det spirituelle grunnlaget som har holdt ham oppe gjennom de store tragedier og kriser livet har utsatt ham for.
Den 18. desember i 1972 ble hans første kone Neilia og deres ett år gamle datter Naomi drept i en bilulykke mens de var ute for å kjøpe juletre. De to sønnene, Beau og Hunter, ble begge skadet i ulykken, men overlevde.
I 2015 døde hans eldste sønn Beau Biden, bare 46 år gammel, etter å ha fått hjernekreft. Beau Biden var riksadvokat i Delaware, og var den som introduserte Joe Biden for henne som nå er påtroppende vise-president i USA, Kamala Harris.
Sosiallæren
NCR skriver at de er imponert over Bidens personlige egenskaper og den vekt han legger på katolsk sosiallære, og hvordan han har utøvd den både politisk og privat gjennom et helt liv.
Biden er opptatt av nasjonens og verdens felles beste, menneskets verdighet, ansvaret for å forvalte vårt felles hjem og vår plikt til å hjelpe de fattige og sårbare. NCR berømmer også hans evne til å legge bitterhet bak seg, til å søke kompromisser og til å fokusere på den helingsprosess USA nå så sårt trenger.
Troen er nøkkelen
«Biden ser sin katolske tro som nøkkelen til å sveise USA sammen igjen, og til å få forsonet de motsetningene som har utviklet seg de senere årene. Troen hans har inspirert hele valgkampanjen», sier Stephen Schneck i Franciscan Action Network til NCR.
Biden var vise-president under Barack Obama 2009-2017, og da den høyest rangerte katolikken i amerikansk politikk. Han besøkte Roma i juni 2011 i anledning 150 års jubileet for Italias samling, og hadde da en privat audiens hos pave Benedikt XVI. Det er ikke kjent hva de to snakket om, men trolig var det om USAs rolle i Midtøsten.
I PETERSKIRKEN: Daværende vise-president Joe Biden og hans søster, Valerie Biden Owens, hilser på pave Frans i Vatikanet i 2013. FOTO: L’Osservatore Romano/CNS
Pave Frans
To år senere reiste han igjen til Vatikanet for å være til stede under pave Frans innsettelsesseremoni i mars 2013. Da ledet han en delegasjon bestående av blant andre Nancy Pelosi, nåværende speaker i Representantenes hus, og den republikanske guvernøren Susana Martinez.
I 2016 deltok Biden under en konferanse i Vatikanet om regenerativ (fornyende) medisin og holdt et hovedinnlegg om behov for kur mot kreft. Da besøkte han også Det pavelige vitenskapsakademi. Han har rost pave Frans for hans pastorale omsorg og medmenneskelighet, hans sosiale agenda og uttrykt håp om at så mange som mulig må få anledning til å møte Den hellige far.
Kritikk fra biskoper
Men om president-elekt Biden er katolikk, er det likevel mange amerikanske katolikker som ikke har stemt på den påtroppende demokratiske presidenten. Ifølge NCR mellom 37-49% ved høstens valg. Forklaringen er abortspørsmålet, og at mange kirkeledere før valget oppfordret kristne amerikanere til å stemme republikansk.
For om Bidens bånd til Vatikanet er tette, har forholdet til Den katolske kirke i USA og til amerikanske biskoper ikke alltid vært det beste.
Da Biden i 2008 kastet seg inn i kampen om visepresident-vervet, møtte han sterk kritikk fra amerikanske biskoper på grunn av sitt syn på likekjønnet ekteskap og abort, skriver magasinet Crux.
Biden skal ha gitt uttrykk for at han personlig mente at livet begynner ved unnfangelsen, men at han ikke ville presse sitt syn på andre og at han derfor var en pro-choice (for selvbestemt abort) kandidat.
Dolan advarte
Det førte til at New Yorks erkebiskop Timothy Dolan rykket ut og sa at enhver politiker – katolikk eller ikke – som er for abort, bekymrer ham. Dolan advarte mot å redusere det viktige spørsmålet om livsvern til å bli en politisk kasteball. Dolan presiserte at det påligger biskopene å gjøre klart hva som er katolsk tro og lære.
Nektet kommunion
En rekke andre amerikanske biskoper ville nekte Biden kommunion i deres kirker på grunn av hans abortsyn, ifølge Crux. Også «Obamacares» forslag om prevensjon og et forslag om offentlig støtte til abortklinikker, provoserte flere biskoper.
Biskopene har også kritisert nåværende president Donald Trump for hans innvandringspolitikk og bruken av dødsstraff. Samtidig har de rost Trump-administrasjonen for dens beskyttelse av religiøs frihet, for begrensning av offentlig støtte til abort-klinikker og for å utnevne den katolske pro-life-tilhengeren Amy Coney Barrett til høyesterettsdommer. (NTB/NCR/Crux).
Se og hør Biden samtale om sin katolske tro
Fakta om Joe Biden
- Joseph Robinette Biden Jr., født i Scranton i Pennsylvania 20. november 1942.
- Vokste opp i en katolsk middelklassefamilie, moren var av irsk opphav. Familien flyttet til Delaware da han var elleve år gammel.
- Hans første ektefelle og deres ett år gamle datter omkom i en bilulykke i 1972. Var alenefar for sønnene Beau og Hunter i fem år.
- Giftet seg i 1977 med Jill Jacobs, som han fire år senere fikk datteren Ashley sammen med.
- Sønnen Beau døde av hjernekreft i mai 2015.
- Ble valgt som senator for Demokratene fra Delaware i 1972, 29 år gammel.
- Ble gjenvalgt seks ganger, sist i 2008.
- Forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat i 1998 og 2008, men uten å lykkes.
- Visepresident under Barack Obama fra 2009 til 2017.
- Ble Demokratenes kandidat til presidentvalget i 2020.
Les mer