St. Paul katolske skole: Flerstemt ja til mer musikk

Skoleråden: –  Prosjektet må ikke forbli en godt bevart hemmelighet i Bergen

TØY OG GØY: Musikklærer Kristine Klubben (t.h.) sammen med elever i 9. klasse
ved St. Paul skole. – Mitt inntrykk er at de setter stor pris på dette sangtilbudet, sier Klubben.

Visste du at elever på ungdomstrinnet bare har én time musikkundervisning per uke? Det gjør musikklærer Kristine Klubben og kollegene noe med på St. Paul skole, Bergen.

Bilde

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foto / film: Elever ved St. Paul skole

Elevene fra 8. til 10. trinn i grunnskolen lærer om musikk, spiller og synger én time per uke. Mange mener det er for lite, så også Kristine Klubben, musikklærer ved den katolske skolen St. Paul skole i Bergen. Sammen med kantor og organist Amund Dahlen i St. Paul menighet tok hun derfor initiativ til et pionérprosjekt: Å spille kristendomsundervisning! Det vil si, de integrerer én time musikk i kristendomsundervisningen hver uke – og ikke hvilken som helst musikk: liturgisk musikk.

– Nå har vi lagt bak oss vårt første semester med liturgisk sang som musikktime nummer to hver uke, sier Klubben. Hun forteller at den gjerne tilbringes i kirken, som ligger vegg i vegg med skolen:

– Det er godt for elevene å komme ut av klasserommet og inn i kirkerommet – og så klinger det så fint der. Vi leker, strekker, bøyer og tuller – og varmer opp stemmene i kirken. Amund har mange gøyale oppvarmingsøvelser. Deretter fordyper vi oss i salmesang og messeledd, sier Klubben.

Hun opplever at ikke bare elevenes sangglede- og ferdigheter styrkes, de tar også et større eierskap til selve messefeiringen.

– De forstår mer, og blir mer deltagende, Dette er også trosopplæring i praksis, konstaterer hun.

MUSIKALSK FELLESSKAP: Det musikalske pionérprosjektet er blitt til
gjennom samarbeid mellom musikklærer, kristendomslærer og kantor Amund Dahlen.  

Musikken rører

Bilde

I 1974 utgjorde musikk og forming – de såkalte praktisk-estetiske fag – nesten 20 prosent av timetallet i grunnskolen, idag er denne andelen nede i 13 prosent. Det danner bakgrunnen for at Klubben spurte skoleledelse og kristendomslærer om mulighet til å utvide elevenes kreative utfoldelse med én time liturgisk sang pr. uke.  

– Den første messen etter at vi begynte, var veldig rørende: Kristendomslæreren, som har avgitt en time, ble rørt til tårer av sangen. Det var så vakkert, forteller Klubben.

Hun er dessuten ikke enig i journalistens formulering om at musikken tar en time av kristendomsundervisningen:

– Vi tar ikke av, men vi gir til, vil jeg si. Vi gir noe mer til kristendomsundervisningen, og musikken bidrar til å levendegjøre faget, mener Klubben, som forteller at elevene har én musikktime i uken på ungdomstrinnet.

– Jeg ser ikke på dette som en musikktime per se, det er en tverrfaglig time med forberedelse av messen som utgangspunkt, presiserer Klubben.

De arbeider grundig med form og innhold, for det er krevende sangoppgaver som utføres.  

– Elevene fremfører flerstemt sang, og da kommer vi inn på det nesten mystiske ved musikken: Hva gjør den med kropp og sjel, så å si. Dessuten: Vi oversetter tekster, arbeider med nynorsk – det er jo språkfag! Og så ivaretar vi samtidig salmeskatten, som både er historie og språk, forteller Klubben med entusiasme.

Hun nevner de eldre tekstene i fastetiden som eksempel. For å ta sangene til seg, må elevene også forstå tekstene. Da må de lære seg hva lite brukte og fremmedartede ord som «dryg» (grov, svær) og «blyg» (sky, tilbakeholden) betyr. 

KOR-ENTUSIAST: – Gjennom sangen forbereder vi elevene på messefeiringen.
Dessuten er den viktig for deres sosiale utvikling, påpeker musikklærer Kristine Klubben.  

Synger anti-depressiva

Bilde

 «Liturgisk sang» er stemmebruken i messen, enkelt forklart: alle messeledd som synges.

– Vi synger «halleluja» firstemt, alle spørsmål- og svar-sekvensene og salmene, naturligvis. Nå øver vi på messe VIII «De angelis», den er universell, sier Klubben og forteller om flotte opplevelser i Roma:

– Når vi er på skoletur i Roma, bor vi hos noen nonner. De ble helt rørt av at alle elevene sang – på latin! – i messene i det vesle kapellet deres. Da vi dro, fikk hver og en et lite trekors og et håndskrevet budskap som takk.

– Hvordan har elevenes reaksjon på å lære seg «liturgisk sang» vært?

 – De er ungdom – de gir seg hen, eller de synes det er vanskelig, men uansett setter de pris på å komme ut, bevege seg og oppleve noe sammen. Mitt inntrykk er at de setter stor pris på dette sangtilbudet, sier Klubben.

Jacques Launay er postdoktor i eksperimentell psykologi ved Universitetet i Oxford.  I en artikkel på universitetets nettside viser han til at stadig flere synger i kor i Storbritannia. Han trekker også frem mange av fordelene ved å delta i et kor, slik som for eksempel at det er lett å danne sunne sosiale nettverk og at sang i seg selv virker som et anti-depressiva.

– Er dette noe du kjenner deg igjen i som musikklærer?

 – Absolutt, både som musikklærer og korist, bekrefter Klubben og forklarer at det tar tid å fremelske en slik opplevelse som forskerne beskriver. Å lykkes forutsetter at man har mulighet til å øve sammen i mer enn én time pr. uke. Nå har elevene ved St. Paul skole det dobbelte, og det hjelper.

At praktisk-estetiske fag har stor verdi, ble bekreftet av det såkalte Ludvigsen-utvalget i 2015 (NOU2015: 8 59, Fremtidens skole, kap. 3). Det skriver: «Musikkfaget i skolen kan bidra til å skape felles musikalske opplevelser og et felles musikalsk repertoar i elevgruppen. Slikt felleskap vil kunne være av stor betydning, og inneholde former for dyp læring av musikk og menneskelige relasjoner.» 

Klubben stiller seg bak utvalgets vurdering, det gjør også skoleråd Anne-Rigmor Stock Evje i Oslo katolske bispedømme:

– Når man tenker på at et barn kommer inn i verden med alle sine fem sanser, er det klart at det lille mennesket som møter estetikkens mangfoldige uttrykk, får langt bedre forutsetninger for å utvikle seg enn om det ikke fikk muligheten. God og helhetlig pedagogikk lar både følelser, sanselighet og kroppslig utfoldelse spille sammen med kognitiv læring, sier hun, og viser til professor Jon-Roar Bjørkvolds anerkjente bok «Det musiske menneske».

EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE: – Hele mennesket
skal formes og dannes, og da er naturlig nok estetikken nødvendig for at
skolen skal lykkes med sitt oppdrag, sier OKBs skoleråd Anne-Rigmor Stock Evje. 

Entusiastisk skoleråd

Bilde

Stock Evje tror det kan ta tid å opprette flere praktisk-estetiske timer i skolen.

– Derfor er det viktig at hvert av fagene som nå er i skolen, også trekker frem sine estetiske elementer i undervisningen. Alle fag har sin estetikk. Man skal heller ikke være engstelig for å la barn og unge møte krevende kunstneriske uttrykk. Kvalitet er et kriterium, og kvalitet gjenkjennes selv av små barn, mener Stock Evje.

Hun er er mektig imponert over kompetansen og kreativiteten hos alle som er involvert i prosjektet på St. Paul skole.

– De har funnet en form som er forbilledlig. Derfor må ikke prosjektet forbli en godt bevart hemmelighet i Bergen. Jeg er sikker på at andre skoler og kirkemusikalske miljøer, også utenfor vår kirke, kan la seg inspirere av hva de har klart å skape på St. Paul skole.

– De estetiske fagene utvikler elevene på andre måter enn for eksempel basisfagene. Passer prosjektet i Bergen spesielt godt inn i den katolske skolen, som legger vekt på en helhetlig utvikling av mennesket?
– Åpenbart! Hele mennesket skal formes og dannes, og da er naturlig nok estetikken nødvendig for at skolen skal lykkes med sitt oppdrag. Det er nettopp det prosjektet på St. Paul skole bidrar til ved å lære elevene opp i liturgisk sang. Elevene innlemmes i Kirkens lange liturgiske tradisjon, noe som gjør dem bedre i stand til å delta i skolens messefeiring, poengterer Stock Evje, som selv er ihuga korist.

Mottagelsen fra skoleråd Stock Evje og elevene gjør fremtiden lysere for det unike musikkprosjektet ved St. Paul skole:

– Vil dere gjøre mer av dette?

– Ja! Nå har vi et pilotprosjekt på 9. trinn, og vi håper jo at det kan utvides til også å inkludere 10. trinn neste år, bekrefter Klubben. 

Hun minner om at de også satser på musikk på videregående skole: St. Paul gymnas har ambisjon om å etablere programfaget kirkemusikk fra høsten 2021. 

– Det er et unikt tilbud, og helt nytt, sier Klubben. 

Se og hør elevene synge!

Fakta: St. Paul skole

• Paul skole er en kristen katolsk barne- og ungdomsskole med i underkant av 350.
• Tilbyr undervisning fra første til tiende trinn.
• Skolen ble etablert som menighetsskole i 1873, primært for katolske barn i St. Paul menighet.
• Paul skole er organisert som kirkelig stiftelse under Oslo Katolske Bispedømme, og er en av fire katolske skoler i Norge.
• Skolen er godkjent og drives i henhold til Lov om frittstående skoler (Friskoleloven).
• Søknadsfrist er 15. november året før oppstart på 1. og 8. trinn. Inntak på de andre trinnene skjer kun dersom annen elev slutter.
• Rektor er Ronny Michelsen
• Leder for skolens styre: Ewa Maria Siarkiewicz-Bivand
• Besøk skolens nettside: www.stpaul.no