RIKT INVENTAR:Hedalen stavkirke i Valdres har flere flotte kirkeskatter. Til venstre ser vi den berømte Hedals-madonnaen. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren
Hedalen stavkirke i Valdres er sjeldent rik på inventarstykker fra middelalderen. Et av dem er det unike relikvieskrinet som til vanlig står på en hylle på korveggen.Nå skal det ut i verden – til London.
Skrinet er et praktstykke, som er særlig aktuelt denne våren.British Museum arrangerer i år en stor utstilling med tittelen «Thomas Becket: Murderand theMakingof a Saint».Utstillingen varer fra 22. april til 22. august. Utstillingen er vietmartyrdyrkelsen avThomas Becket (1118 – 1170) og hans store popularitet som helgenikke bare i England, men i store deler av i Europa. En dramatisk mordhistorie og maktkampen mellom konge og kirke i England hører også med.
Utlån fra Norge
Til utstillingen har British Museum bedt om å få låne det flotte relikvieskrinetfra Hedalen. Skrinet har nemlig en fremstilling av drapet på erkebiskop Thomas Becket i Canterbury Cathedral på den ene langsiden. Menighetsrådet i Hedalen har besluttet å si ja til utlånet, og tross koronatidens mange avlysninger og reiserestriksjoner, ser det i skrivende stund ut til at det norske helgenskrinet vil stå på utstilling i London denne sommeren.
Drapet på Thomas Becket
Thomas Becket, som var erkebiskop i Canterbury, ble etter en konflikt med kong Henrik II drept av kongens riddere i 1170. Etter hans død gikk det raskt rykter om mirakler ved hans grav. Av kirken ble han derfor hyllet som martyr, og han ble kanonisert som helgen av paven i 1173.
Thomas Beckets grav i Canterburykatedralen ble raskt Englands fremste pilegrimsmål, og relikvier etter hans kroppsdeler (negler, hår,benrester) ble fordelt mellom kirker i hele Europa.
Under den engelske reformasjonen i 1540 ble gravstedet i katedralen fullstendig rasert.Kong Henrik den åttende sørget for å få helgenens knokler ødelagt og fjernet, og all omtale av ham ble slettet. I dag er minnet om martyren i katedralen synliggjort gjennom en steintavle med inskripsjon som forteller at Becket ble drept her.
Bilde
FORGYLTE KOBBERPLATER:Skrinet består av en rektangulær trekiste med saltak, kledd med forgylte kobberplater. Selve skrinet er 41 cm langt og 35,7 cm høyt, i tillegg kommer dragehodene på hver mønespiss og et dobbeltkors montert midt på den ornamenterte mønekammen. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren
Bevart gjennom reformasjonen
Relikvieskrinet i Hedalen stavkirke skal være utført mellom 1200 og 1250. Det er et utpreget katolsk objekt, men er i likhet med madonnastatuen og andre deler av det middelalderske inventaret, i behold i denne kirken til tross for både reformasjonen og alle senere århundrers skiftende preferanser.
Man kan undre seg over at et slikt objekt, med avbildning av St. Thomas’ martyrium, har funnet veien til denne vesle trekirken i en avsidesliggende bygd i innlandet i Norge. Det antas at martyrkultusen over sankt Thomas i Valdres og andre deler av landet må ha kommet til Norge fra England gjennom pilegrimsvandring. Becket-kulten ser ut til å ha spredt seg til Norge ganske raskt;relikvier fra sankt Thomas ble ført til Trondheim domkirke på slutten av 1100-tallet. Pilegrimer fra Norge er registrert imirakelhistoriene som ble samlet etter drapet på Becket i 1170.
Bilde
GODT BEVART:Hedalen stavkirke er fra ca. 1163. Den opprinnelige kirken var en énskipet langkirke. «I gammel tid var det en kirke der en ga gaver i bønn om, eller med takk for, hjelp», heter det på hedalen.no. I 1699 ble kirken bygd om til korskirke i laftet tømmer. Kirken har fire klokker, hvorav to er fra middelalderen samt én messeklokke over korskillet. Foto: Einar Karlsen, Riksantikvaren
Livlig ferdselsrute
En av de viktigste ferdselsrutene mellom vest og øst i Norge i middelalderen gikk gjennom Valdres, så Hedalen var kanskje ikke så avsides likevel. Det kan også nevnes at St.Thomas-kirken som ble reist på Filefjell mellom Sogn og Valdres i middelalderen skal ha vært viet til nettopp Thomas Becket.
Bare noen få norske relikvieskrin fra middelalderen har overlevd reformasjonen, og de to mest komplette som er bevart i Norge er nettopp fra Valdres – skrinet fra St.Thomas-kapellet på Filefjell(nå på Universitetsmuseet i Bergen), og skrinet i Hedalen stavkirke. Dette skrinet består av en rektangulær trekiste med saltak, kledd med forgylte kobberplater der ornamentikk og figurmotiver er utstanset og drevet. Selve skrinet er 41 cm langt og 35,7 cm høyt, men i tillegg kommer de flotte dragehodene på hver mønespiss og et dobbeltkorsmontert midt på den ornamenterte mønekammen. Etter det man kjenner til er det bare skandinaviske relikvieskrin som har vært utstyrt med slike dragehoder.
Utsmykningen
Liknende skrin ellers i Europa har vært flott utsmykket, blant annet med emalje, edelstener og gavlpryd i form av kors og kuler i metall, men ikke med dragehoder. Edelstener har det også vært på Hedalen-skrinet. Det ser man av tomme innfatninger som inngår i utsmykningen. De andre bevarte helgenskrinene fra middelalderens Norge (Filefjell, Vatnås, Fortun) er også utstyrt med en «underetasje» i form av en svalgang eller søylegang. Det er sannsynlig at Hedalen-skrinet har hatt noe liknende. Opprinnelig har dermed dette helgenskrinet vært enda mer imponerende å se på enn det er i dag, men et praktfullt klenodium fra norsk middelalder er det like fullt. Og nesten et mirakel at det er bevart i kirken sin.
British Museum har uttrykt stor begeistring over å få låne denne skatten til utstillingen sin og sier Hedalen-skrinet vil være et av stjerneobjektene. Nå blir det en thriller om koronavaksinering og reiserestriksjoner går i riktig retning raskt nok til at man kan reise til London innen 22. august. Vi tror utstillingen vil bli en pilegrimsreise verd.
