Caritas Norge: – Pandemien ble skikkelig stress-test

Publisert 13. juli 2021 | Oppdatert 13. juli 2021

Økte bevilgninger til Caritas Norges innsats

MODERNE SLAVERI: Av alt Caritas Norge har fått til i løpet av 2020 vil generalsekretæren særlig trekke frem det nye prosjektet som ble startet for å få barn og unge som jobber i gruveindustrien i DR Kongo ut av moderne slaveri og over i utdanning. Prosjektet er finansiert av Operasjon dagsverk i 2019. Foto: Caritas Norge

 

I løpet av pandemiåret har antallet personer som risikerer å dø av sult doblet seg til 270 millioner mennesker. Caritas Norge forteller at de har hjulpet 440 000 mennesker ut av sult, krise eller nød. 2020 ble rekordåret for en rekke tiltak.

 

Tekst: Kathrine Låver

 

På bare ett år reverserte koronapandemien flere tiårs arbeid med å forhindre sultkriser i verden, skriver Caritas Norge i årsrapporten for 2020. I løpet av det første pandemiåret har antallet personer som risikerer å dø av sult doblet seg til 270 millioner mennesker. For første gang siden 1990-tallet har antallet personer som lever i ekstrem fattigdom økt. Årsrapporten melder ikke kun om nedslående fakta. Det som er sikkert, er at pandemien har vært en sikkelig stress-test for verdens hjelpeorganisasjoner.

 

Satte rekord

Caritas er Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon med et verdensomspennende nettverk av lokale katolske bistandsorganisasjoner, kirker og menigheter. Martha Skretteberg leder det norske teamet som i 2020 har gitt 302 660 barn, menn og kvinner tilgang til nok og næringsrik mat. I tillegg fikk 120 000 personer i katastroferammede land nødvendig hjelp.

– Dette er et rekordhøyt antall mennesker, sier Martha Skretteberg! Generalsekretæren er stolt av at Caritas redder liv og hjelper folk med å skaffe seg nok mat, slik at de slipper å sulte. Her hjemme har Caritas Norge hjulpet 205 personer i jobb gjennom sitt integreringsarbeid. På grunn av digitaliseringen av de ulike tilbudene har Caritas nådd ut til flere innvandrere og flyktninger i Norge enn noen gang tidligere.

 

 Martha Skretteberg
Generalsekretær, Caritas Norge

 

– Martha Skretteberg, hvordan har Caritas Norge klart seg gjennom denne tiden?

– Caritas har som alle humanitære organisasjoner møtt utfordringer i vårt arbeid, og vi har måttet legge om måten vi jobber på, for å nå frem til de mest sårbare. Innledningsvis i pandemien førte nedstengning og reiserestriksjoner til at våre partnere hadde problemer med å få tilgang til dem som er hardest rammet av matmangel og sult. Vi klarte imidlertid å tilpasse oss, og har, til tross for nedstengningen, oppskalert arbeidet og nådd ut med hjelp til enda flere mennesker enn tidligere.

Hovedgrunnen til at en hjelpeorganisasjon fra Norge kan nå ut til så mange, er fordelen ved å ha et omfattende og lokalt forankret nettverket av menigheter og Caritas-organisasjoner verden over.

– Hva har vært det viktigste prosjektet/aktiviteten i utlandet i løpet av denne tiden?

– Vi har både videreført og tilpasset våre matsikkerhetsprogrammer, ytt nødhjelp til flere enn noen gang tidligere og fått støtte til Covid-19 respons i til sammen fem land. Alt dette har vært svært viktig. Vårt arbeid bidrar til å redde liv og gjør folk i stand til å klare seg selv. Gjennom opplæring i mer effektive og klimatilpassede dyrkingsteknikker får småbønder økt sine avlinger. Større avlinger gir familiene nok næringsrik mat og et overskudd de kan selge på markedene. Den ekstra inntekten gjør det mulig for dem å bygge seg et hus eller sende barna på skole.

 

NOK MAT: Matsikkerhet betyr å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv hele året. Å utrydde sult og feilernæring er Caritas Norges hovedmål. Foto: Maggie Andresen/CRS

 

Skretteberg forteller også at de har kunnet gjøre mer enn planlagt gjennom ekstra bevilgninger Cartias har fått til Covid-19 respons i flere land. Av alt de har gjort i løpet av 2020, vil hun særlig trekke frem det nye prosjektet som ble startet for å få barn og unge som jobber i gruveindustrien i DR Kongo ut av moderne slaveri og over i utdanning.

 

Integrere innvandre og flyktninger

Den norske grenen av det internasjonale Caritas-samarbeidet operer ikke kun utenfor de norske grenser. Innad i Norge arbeides det blant annet med å integrere innvandrere og flyktninger i det norske samfunnet.

– Hva har vært det viktigste prosjektet/aktiviteten i Norge?

– Pandemien har vist for alle hvor viktig utenlandsk arbeidskraft er for Norge. Mange av arbeidsinnvandrerne er i en svært sårbar situasjon. Sammen med manglende norskkunnskaper, gjør dette dem til lette ofre for utnyttelse, sier Skretteberg.

Ved Caritas Norges ressurssenter kan hvem som helst komme for å få råd knyttet til permitteringer, arbeidsliv og NAV, samt hjelp til å forstå de stadig endrede smitteverns- og reisereglene. For mange er veiledningen helt avgjørende, forteller Skretteberg. Derfor var det også helt nødvendig å opprettholde denne tjenesten også etter at landet stengte ned i mars i fjor.

– Norge stengte ned torsdag 12. mars 2020. Mandagen etter var vi tilgjengelige med veilednings- og kurstilbudet vårt på nye digitale plattformer, takket være samarbeidet mellom våre ansatte og frivillige.

Nye samarbeid har også ført til at vi Caritas Norge har nådd ut til nye målgrupper. Skretteberg kan også fortelle at stadig flere med flyktningbakgrunn benytter seg av de ulike tilbudene.

 

Smitteutbrudd blant innvandrere

Mediene har iløpet av pandemien gjentatte ganger rapportert om at det har oppstått store smitteutbrudd i innvandrermiljøer i Norge.

– Føler du at myndighetene har benyttet seg av muligheten til å nå ut til innvandrermiljøer ved å blant annet opprette samarbeid med organisasjoner som Caritas Norge, på en god nok måte?

– Jeg tror vi alle har opplevd de stadige endringene i smittevernsreglene som krevende. Samarbeidet mellom myndighetene, sivilsamfunnet og innvandrermiljøene har vært preget av et felles ønske om å hindre smitte og stigmatisering av enkelte grupper. Pandemien avslørte at myndighetene trenger hjelp fra frivillige organisasjoner som Caritas for å nå ut til innvandrere i sårbare situasjoner og skape tillit.

For å spre informasjon om oppdaterte smitteverns- og reiseregler og skape dialog mellom innvandrere, kan Skretteberg fortelle at Caritas Norge har samarbeidet tett med innvandrerorganisasjoner og minoritetsmedier.

– Smitteverns- og reiseregler er noe vi alle må følge og forholde oss til, men dialogarbeid og individuell veiledning er særlig viktig knyttet til følgene av nedstengingene, arbeidsledighet og psykiske helseutfordringer. Nå er det viktig at så mange som mulig vaksinerer seg. I 2021 ser vi også at individuell veiledning og dialog knyttet til vaksinering er særlig viktig, sier Skretteberg.

 

RESSURSSENTER: Hovedoppgavene til Caritas ressurssenter er å bistå innvandrere i kontakt med det norske samfunnet. Foto: Herman Ekendahl Dreyer, Caritas Norge

 

Ble med regjeringens ekspertgruppe

I 2020 ble Caritas Norge invitert med i en ekspertgruppe utnevnt av kunnskapsminister, Guri Melby, for å foreslå tiltak som kan redusere smitten. Gruppen foreslo 29 tiltak som skulle få ned smitten.

– Ble de iverksatt?

– Flertallet av dem ble iverksatt, og vi opplever at samarbeidet og dialogen med myndighetene har vært godt. Samtidig kom noen av tiltakene sent i gang, og det er krevende å nå ut med informasjonskampanjer med stadig endrede smittevern- og innreiseregler på en rekke språk. Samarbeidet mellom sivilsamfunn, minoritetsmedier og myndighetene har spilt en nøkkelrolle i denne innsatsen gjennom hele pandemien. Caritas har i ekspertgruppen vært toneangivende for å løfte interessene til arbeidsinnvandrere, sier Skretteberg, som poengterer at pandemien har vist at det ikke finnes en god integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere. Det er noe som Caritas Norge har påpekt lenge.

– Det er særlig behov for norskundervisning, sier Skretteberg.

– Caritas vil fortsette å jobbe aktivt for innføring av et finansieringssystem, som gir arbeidsinnvandrere i en sårbar situasjon tilgang til gratis eller rimelig norskundervisning. Det vil vi også som samfunn være tjent med.

 

Økt tillit til Caritas Norge

Myndighetene anerkjenner Caritas Norges innsats, og i 2020 økte Kirkens hjelpeorganisasjons bevilgninger fra det offentlige med 37 prosent. 

– Hva har midlene gått til?

– Den store økningen i midler til det det internasjonale arbeidet, skyldes større bevilgninger til nødhjelp og Covid-19 respons. Disse midlene har gått til humanitært arbeid i Niger, Nigeria, Sør-Sudan og Venezuela, samt akutt Covid-19-respons i DR Kongo, Colombia, Venezuela, Honduras og El Salvador. Prosjektene gjennomføres av Caritas i disse landene, som takket være sine lokale nettverk er i stand til å nå de mest sårbare i alle deler av sine land. For innenlands arbeidet økte bevilgningene til vårt nasjonale integreringsarbeid med 25 prosent i 2020. Særlig veiledning, arbeidsformidling, tiltak mot utnyttelse i arbeidslivet og norsk- og andre kompetansehevende kurs opplevde vekst, både i Oslo og i de lokale Caritas. I tillegg fikk vi tildelt 1,5 millioner kroner til koronainformasjon for innvandrerbefolkningen. Dette arbeidet er et samarbeid med lokale Caritas-organisasjoner i de seks andre norske byene, der vi har ressurssentre.

Økte bevilginger fra norske myndigheter skyldes økt behov for hjelp både ute i verden og her hjemme, men det er også et bevis for at vi som organisasjon har fått økt tillit på grunn av de gode resultatene vi har oppnådd gjennom vårt hjelpearbeid de siste årene.

 

EKSPERTER PÅ KRISE: Caritas Norge drev i 2020 informasjonsarbeid om smittevern og korona i fem andre land utenom Norge gjennom sitt internasjonale arbeid. Her fra DR Kongo. Foto: Caritas Congo ASBL

 

Null sult er målet

Det er ikke kun de offentlige institusjonene som har tillit til Caritas Norge sitt arbeid. Inntekten fra innsamlede midler økte også med 20 prosent. Cartias Norge har iløpet av året flere innsamlingsaksjoner til ulike formål.

– De innsamlede midlene har gått til å støtte våre matsikkerhetsprogrammer i fem afrikanske land, Sri Lanka og Colombia, samt til nødhjelp i akutte kriser som oppsto i 2020, slik som  for eksempel eksplosjonen i Beirut, og til Covid-19-respons i flere land, sier Skretteberg.

– Hva må til i løpet av dette året for å komme et skritt nærmere Caritas Norges visjon om en verden uten sult og ekstrem fattigdom, der mennesker kan leve i verdighet?

– De fleste som sulter befinner seg i konfliktområder. Fred og forsoning er derfor svært viktig for å bekjempe sult. Videre må finansiering til bekjempelse av sult økes globalt. For at flere mennesker skal få nok og næringsrik mat hver dag, er det behov for et globalt matsystem som er rettferdig og som tar hensyn til klima og miljø. 

– Hvis du kan velge én ting, hva håper du vil stå i årsrapporten for 2021?

– Da håper vi at årsrapporten vil si at antallet som sulter har blitt redusert iløpet av 2021 sammenlignet med 2020.

  

Les mer:

 

 

 

Mer om:
Caritas Norge
Innenriks