Jomfruelighet som kilde til frihet og opprør

På Den hellige Lucias tid ble fokuset på jomfruelighet en måte for de tidlige kristne å ta avstand fra det romerske samfunnet.

 

Tekst: Linda Therese Utstøl

 

— I det moderne Norge er sankta Lucia en av de få helgener som opplever økende popularitet. Men feiringen er et sammensurium. Den oppsto i Sverige på 1920-tallet og var nærmest en missekonkurranse. Tradisjonen er også blandet med hedenske impulser fra feiringen rundt vintersolverv i Skandinavia. Samtidig var Lucia på primstaven i norsk middelalder og har vært en levende helgen her i landet. Dessuten er hun sentral i «Den guddommelige komedie». Navnet Lucia har gitt henne rollen som lysengel, forteller professor i idéhistorie Christine Amadou.

 

SANKTA LUCIA: En hedning blir forelsket på grunn av hennes vakre øyne. Hun river dem ut og sender dem til ham på et fat, noe som førte til at han ble kristen. Bilde: Francesco del Cossa, Public domain, via Wikimedia Commons.

 

Med Gud som beskytter

I legenden om Lucia hjelper Gud en ung kvinne å beholde jomfrueligheten på tross av familiens planer om ekteskap. En bitter forlovede sørget for at hun ble fengslet, torturert og forsøkt straffet ved å bli sendt på bordell. Men Gud gjør det slik at tusen menn og flere okser ikke greier rikke henne av flekken. Hun blir dømt til døden i stedet.

 

Selv om det ikke finnes særlig mye historisk belegg for legenden om Sta. Lucia forteller Amadou at jomfruelighet spilte en sentral rolle i den tidlige kirken og ga en særegen status i det romerske samfunnet. Christine Amadou har spesialisert seg på senantikken og tidlige kirkehistorie. Hun forteller at det ikke bare var kristne som var asketer.
— Man hadde asketiske bevegelser i romertiden også, det var et ideal å beherske legemet sitt. Å være jomfru var en status man var opptatt av. Det hadde en egen kraft. Pallas Athene og Diana var jomfrugudinner. Jomfrueligheten var del av deres krigerske talent. Det var noe som ble sett opp til, sier Amadou.

 

De tidlige kristne jomfruene hadde en sterk kraft de også. I flere martyrskildringer gjennomgår de forferdelige tortur, men ingenting får dem til å fornekte Kristus.
— For Lucia, når det var kristenforfølgelser, var jomfruelighet en måte å markere seg som kristen på. Selv om det fantes jomfrugudinner, var forventningen at kvinner skulle gifte seg. Jomfruelighet hørte til vekkelsesbevegelsen blant unge jenter hvor ekteskapet ble det konkrete eksempelet på det de nekter å gå inn i. Det å omvende seg til kristendommen var å omvende seg til en annen livsform.

 

— Det kan virke som fokuset på jomfruelig på den tiden var kvinnefrigjørende?
— Man kan se bevegelsen som kvinnefrigjørende fordi det gjorde det mulig for kvinner å leve ugifte med verdigheten i behold, men det var en dobbelthet i idealet om jomfruelighet. Det var ikke bare frigjørende for kvinner. For mennene som ville leve i kyskhet ble kvinnen en personifisering av det uønskede. Det var mye misogyni i tidlig kristenhet. Kvinner var farlige, fristende og satans utsendte. For kvinnene ble ekteskapet fienden, mens for menn blir fienden kvinnen, forteller Amadou.

 

-Det å forbli jomfru handlet om å velge et annet liv enn det livet som var pekt ut av samfunnet, forteller professor Christine Amadou. FOTO: Universitetet i Oslo.

 

Fysisk og åndelig jomfru

Christine Amadou sier hun heller vil bruke ordet «avholden» enn jomfru.
— Det er fort gjort at vi tenker på jomfruelighet som en anatomisk ting. Jeg tror vi har blitt overopptatt av jomfruelighet som et fysisk kjennetegn. Sankta Lucia, ifølge legenden, sier når de skal sende henne på bordell at jomfruelighet er i sjelen og ikke i kroppen. Det å forbli jomfru handlet om å velge et annet liv enn det livet som var pekt ut av samfunnet. Det var neppe noe jomfru-tester som noen i dag tror at det var. Den måten å se jomfruelighet på handler mer om moderne patriarkalsk kontroll.

 

Å bli som engler

I den tidlige kirken var avholdenhet et ideal for både kvinner og menn. Man skulle ikke gi etter for kjøttet, men leve etter ånden. Det å ikke gifte seg gjorde at man kunne «leve som engler allerede på jorden». På den tiden var det en sterk eskatologisk forventing. Man tenkte endetiden var nær, og da skulle man ikke sitte fastlåst i et ekteskap. Man skulle ha minst mulig å dra på. Man skulle være fri. Fri fra materielle behov og samfunnsmessige bindinger.

 

Om vi ikke vet så mye om Sta. Lucia, finnes det andre som er bedre dokumentert. St. Gregor av Nyssa skrev det som regnes for den første hagiografien over en kvinne, om sin søster Sta. Makrina den yngre.
— Hun lagde hele hjemmet sitt om til et kloster hvor alle var jomfruer og driv med velgjerninger. De hadde et liv i bønn og nestekjærlighet. Alle ble slått av deres renhet og hvordan de levde helt omvendt av alle andre, forteller Amadou.

 

«De var avsondret og holdt borte fra verdens falskhet. Livene deres var ordnet så de lignet englenes adferd for hos dem så man ikke begjær, ikke misunnelse, ikke hat, ikke hovmod eller noe annet lignende. Alt forgjengelig som ære, berømmelse, innbilskhet og ytre prakt ble fordrevet. Deres vellyst var selvbeherskelsen, deres berømmelse og ikke være kjent av noen, deres rikdom var fattigdommen og all materiell rikdom var rystet bort som støv fra deres legemer.»

Utdrag fra «Den hellige Makrinas liv»

 

Jomfruelighet i 2021

Fokuset på jomfruelighet kunne tippe over i det ekstreme. Origenes kastrerte seg selv, noe som ble fordømt av kirken. Amadou forteller at med Augustin fikk også ekteskapet en høyere status. I vår tid forbinder vi kanskje det å leve avholdende fra sex utelukkende med prester, nonner og munker. Men kan legenden om Sta. Lucia og idealet om avholdenhet være noe som får større plass i vår bevissthet og allmenne praksis?

 

— Med den moderne idealiseringen av det romantiske ekteskapet og «fri» seksualitet kan man tenke seg at jomfruelighet har den samme motkulturelle edgen som den gang?

— Det blir i så fall veldig annerledes. Det skrives så godt som aldri noe om at de tidlige kvinnelige asketene hadde seksuelle lyster. Seksualitet er ikke noe de skal holde i tømme, det skal mennene gjøre. Bare det aspektet syns jeg utgjør en veldig stor forskjell. I tidlig kristendom var det en helt annen kjønnsbalanse, sier Amadou.

 

— Og ekteskapet som for eksempel Lucia vender ryggen var en arrangert, økonomisk institusjon. Det skulle hjelpe familiens sosiale nettverksbygging, som er veldig annerledes et moderne syn på kjærlighet. Men selv i dag kan det jo representere frihet å distansere seg fra det som i en aktuell debatt kalles erotisk «markedsverdi». Så gjenstår det å se hva man bruker friheten til. Lucia ble fri til å leve ut troen, noe som også innebar at hun ga bort all sin rikdom (som betegnende nok var medgiften hennes) til fattige og trengende, sier Amadou.