Caritas Norge: – Strekk ut en hånd til ukrainere i nød
Bilde
Publisert 3. mars 2022
|
Oppdatert 4. mars 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Biskop Bernt I. Eidsvig: – Fastens velsignelse skjer i oss, men den setter oss også i stand til å gi!
Bilde
HUMANITÆR KRISE I EUROPA:Anslagsvis to millioner ukrainere er drevet på flukt av Putins krig. Dette bildet er fra grensen mot Slovakia. Mange av flyktningene trenger desperat hjelp. Foto: REUTERS / Lukasz Glowala
Et par millioner ukrainere er på flukt etter Russlands angrep på landet for en uke siden. Situasjonen er desperat for mange, og Caritas ber norske troende om å hjelpe: – Gi penger til en av organisasjonene som allerede opererer i området, som Caritas, eller meld deg som frivillig, sier Kristin Velure Strøm i Caritas Norge.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Natt til torsdag 24. februar startet Russland et massivt militært angrep mot Ukraina. Over 1 millioner ukrainere er ifølge FN på flukt i eget land, og 836 000 hadde onsdag flyktet til naboland.
– Caritas Norge arbeider nå for å støtte det humanitære arbeidet som gjøres av Caritas-organisasjonene i Ukraina og nabolandene. Vi samler inn penger som går til hjelp til internt fordrevne i Ukraina, og flyktningene som har kommet over grensene til for eksempel Polen, Romania og Ungarn, sier seniorrådgiver for migrasjon og integrering i Caritas Norge Kristin Velure Strøm.
Hun forteller at Caritas Norge opplever et stort engasjement for ukrainernes situasjon. Mange tar kontakt for å donere penger eller med ønske om å bidra.
– Det er fantastisk å se denne givergleden og medmenneskeligheten, sier Strøm.
– Hva gjør dere for å stille behovet, som ukrainere i Norge uttrykker?
– Caritas har den siste tiden fått flere henvendelser fra ukrainere i Norge. Mange kontakter oss på vegne av personer som befinner seg i Ukraina eller nabolandene og som ønsker å komme til Norge. Vi arbeider nå for å styrke vår veiledning på ukrainsk. Mange har praktiske spørsmål knyttet til ID-dokumenter, reise eller trenger å komme i kontakt med norske myndigheter som UDI eller politiet, forklarer Strøm.
Krigen i Ukraina: Vil du du hjelpe flyktninger fra Ukraina i Norge?
Krigen i Ukraina fører med seg store menneskelige lidelser. Hundretusener har måttet flykte fra sine hjem. Caritas-nettverket i Ukraina og i nabolandene er i gang med en stor humanitær innsats for å sikre at de rammede får nødvendig støtte. Caritas Norge viser sin solidaritet med de som er på flukt fra krigen i Ukraina.
I Norge er det mange som vil hjelpe ukrainerne. Caritas Norge er blitt kontaktet av mange som ønsker å hjelpe. Og vi trenger enda flere som vil bidra!
Caritas driver informasjons- og ressurssenter for innvandrere i Oslo, Drammen, Arendal, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Stadig flere ukrainere kommer nå til Norge og mange har kontaktet oss for å få informasjon og hjelp. De trenger derfor flere frivillige som snakker ukrainsk, russisk og polsk som kan støtte arbeidet.
Om du er interessert vennligst benytt påmeldingen her eller ring 413 94 825.
Bilde
HJELPER LOKALT: Hjelpearbeidere og frivillige legger ned en stor innsats for å hjelpe mennesker på flukt ved grensen til Ukraina. Foto: Caritas
Caritas er på plass
FN opplyste onsdag 2. mars at at rundt 836 000 mennesker hittil har flyktet til naboland, 454.000 av dem til Polen, 116 000 til Ungarn, 79 000 til Moldova, 67 000 til Slovakia, 45 000 til Romania og 43 000 til Russland. I tillegg kommer et ukjent antall drepte russiske og ukrainske soldater samt sivile.
Ifølge den ukrainske redningstjenesten er over 2 000 sivile hittil drept, men tallene er ikke bekreftet fra annet hold. Ukrainas myndigheter hevder også at flere enn 7000 russiske soldater har falt. Russland bestrider antallet.
– Dere er også tilstede i Ukraina og nabolandene. Hva gjør dere der?
– Folk strømmer til jernbanestasjoner, buss stasjoner o.l og trenger informasjon og assistanse. Caritas er til stede på knutepunkter for kommunikasjon og yter hjelp med transport til venner og familie, midlertidig overnatting, mat, vann, varme klær og medisinsk hjelp, forteller Strøm.
Caritas Ukraina har også satt i gang innkjøp av nødhjelpsartikler til IDPs som beveger seg mot vest-Ukraina, og setter nå opp mottakssentre over hele landet, med utgangspunkt i sine allerede etablerte 19 sentre. På sentrene får internt fordrevne overnatting, mat, vann, hygieneartikler og informasjon og psykososial støtte. Caritas Ukraina organiserer også transport slik at folk kan komme seg til familie og venner i tryggere deler av landet.
– Caritas i Polen, Romania, Moldova, Ungarn og Slovakia har satt opp mottakssentre langs grensene i samarbeid med respektive lands myndigheter og mobilisert et stort antall frivillige. Man deler ut mat, klær, hygieneartikler etc., og flere tilbyr psykososial støtte til traumatiserte barn og voksne, legger hun til.
«Vi arbeider nå intenst for å samle inn mest mulig penger til arbeidet som gjøres i Ukraina og nabolandene, og mobiliserer frivillige for å kunne bidra med å støtte ukrainere som kommer til Norge.»
Kristin Velure Strøm, Caritas Norge
Intens innsats
Caritas Ukraina har hatt en humanitær operasjon i Øst-Ukraina siden 2014, og har til sammen nådd 950 000 mennesker med humanitær hjelp, med hovedfokus på distribusjon av mat, vann, hygiene artikler, kontantoverføringer og psykososial støtte. I tillegg driver Caritas Ukraina 16 skoler i den militariserte sonen, samt sentra for barn og familier. Caritas er operativ over hele landet gjennom sine 26 regionale kontor og 500 ansatte på landsbasis.
I Donetsk er Caritas operative tross krigshandlinger. De yter støtte til IDPs, og i Zaporizhia har man allerede satt opp et mottakssenter for IDPs.
– Dere kjenner situasjonen i Ukraina godt. Hvordan ser dere for dere at den vil utvikle seg?
– Dette er en svært uforutsigbar situasjon med forferdelige konsekvenser for befolkningen i Ukraina. Vi arbeider nå intenst for å samle inn mest mulig penger til arbeidet som gjøres i Ukraina og nabolandene, og mobiliserer frivillige for å kunne bidra med å støtte ukrainere som kommer til Norge, sier Strøm.
VÅRT SPØRSMÅL: – Hvorfor stopper ikke Gud krigen? Hvorfor forhindrer han ikke sult og vold? Dette er snarere spørsmål til oss. Gud har gitt oss en fri vilje, men også samvittigheten som han appellerer til, sa biskop Bernt I. EIdsvig i sin preken under askeonsdagsmessen 2. mars 2022 i St. Olav domkirke, Oslo. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Biskopen oppfordrer
Biskop Bernt I. Eidsvig kom inn på krigen i Ukraina under sin preken på askeonsdag:
– Fastens velsignelse skjer i oss, men den setter oss også i stand til å gi. De mange som tørster og sulter, ser de færreste av oss ansikt til ansikt. Men sulter og tørster gjør de like fullt. Vi må ikke se dem for å kunne hjelpe dem. De pengene du sparer eller gir fordi du har mer enn du trenger, hjelper dem. Gi hva dere kan! Jeg anbefaler dere Caritas’ fasteaksjon, sa biskopen til en fullsatt St. Olav domkirke, Oslo. Les hele budskapet.
– Hva kan norske katolikker gjøre for å hjelpe befolkningen i Ukraina?
– Det er store humanitære behov i Ukraina og nabolandene, og det er heldigvis mange etablerte organisasjoner som er lokalt forankret og som nå arbeider intenst for at hjelpen raskt skal nå ut til dem som trenger det mest. Noe av det viktigste katolikker i Norge kan gjøre er å donere midler til en av organisasjonene som allerede opererer i området, som Caritas, eller å melde seg som frivillig for å stå på innsamlingsstand eller å hjelpe ukrainske flyktninger i Norge, sier Kristin Velure Strøm i Caritas Norge.
Hjelp Ukraina
Caritas Norge trenger frivillige som kan være med å stå på stand og støtte innsamlingen til det humanitære arbeidet i Ukraina og nabolandene. Frivillige må snakke norsk eller engelsk.
Interesserte frivillige vil få opplæring og være en del av et team med engasjerte frivillige med ulik kulturell bakgrunn og kompetanse.
Om du er interessert vennligst benytt påmeldingen her eller ring 413 94 825.
Dette er noen av hendelsene som fant sted i Ukraina onsdag 2. mars.
For første gang siden invasjonen startet har Russland offentliggjort tall på hvor mange soldater de har mistet. Ifølge forsvarsdepartementet er 498 russiske soldater drept og 1597 såret. Ifølge ukrainske myndigheter er flere enn 7000 russiske soldater drept og hundrevis tatt til fange.
Russland hevder å ha tatt full kontroll over havnebyen Kherson, sør i Ukraina. Ordfører Igor Kolykhajev opplyste natt til onsdag at russiske styrker, som begynte å omringe byen tirsdag, har tatt kontroll over jernbanestasjonen og havneanlegget.
Ukraina sier at russiske fallskjermsoldater har landet i Kharkiv, landets nest største by. Det skal være kamper i gatene, ifølge den ukrainske hæren. Beredskapstjenestene i byen sier at fire er døde og ni såret i bombeangrep.
FNs hovedforsamling har vedtatt en resolusjon som fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina. 141 av 193 medlemsland stemte for resolusjonen. Resolusjonen, som ikke er bindende, krever at Russland stanser krigføringen og trekker sine soldater ut av Ukraina.
En rakett har truffet en privat fødeklinikk nær Ukrainas hovedstad Kyiv, opplyste klinikksjef Vitaliy Gyrin natt til onsdag. Han har lagt ut bilder på Facebook som viser ødeleggelser. Klinikken ble påført store skader, men ingen mennesker ble rammet.
Ordfører Vadym Boychenko i havnebyen Mariupol ved Azovhavet opplyser at over hundre sivile personer ble såret i russiske angrep i går. Byen skal være omringet av russiske styrker.
Det ukrainske forsvarsdepartementet uttalte natt til onsdag at det frykter et angrep fra Hviterussland. Årsaken er at hviterussiske soldater er satt i alarmberedskap på hviterussisk side av grensen.
Spania føyer seg inn i rekken av land som vil sende militært utstyr til Ukraina.
FNs høykommissær for flyktninger opplyste natt til onsdag at minst 136 sivile, blant dem 13 barn, er blitt drept i Ukraina siden torsdag. Ytterligere 400 sivile, blant dem 26 barn, er såret siden krigen startet torsdag. FN-tallene er bekreftet og kryssjekket, og de reelle tallene er trolig langt høyere, mener UNHCR.
Ifølge ukrainske myndigheter er flere enn 2000 sivile drept.
