Klosterlasse kom hjem: Messe og avduking av minneplate i Tønsberg
Bilde
Foto:
Marta Tomczyk-Maryon
Publisert 12. mai 2022
|
Oppdatert 12. mai 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Flere bilder og video fra messen finner du nederst i saken
Bilde
Foto:
Marta Tomczyk-Maryon
BA FOR KLOSTERLASSE:Torsdag 5. mai, på Klosterlasses dødsdag, feiret biskop Bernt I. Eidsvig rekviemmesse i St. Olav kirke, Tønsberg, for den iherdige jesuittpateren og ba for hans sjel. Les hele biskopens preken.
Helten for todagersfeiringen i Tønsberg 5. og 6. mai var Klosterlasse – fremragende jesuittpater og eneste nordmann med europeisk ry på 1500- og 1600-tallet. Torsdag 5. mai 2022, på dagen 400 år etter sin død, ble Klosterlasse for første gang hedret i hjemlandet.
Tekst og foto: Marta Tomczyk-Maryon
Det er ikke en overdrivelse å si at 5. mai 2022 tok historien en ny retning i Norge. Da møttes representanter fra Den katolske kirke i Norge og Litauen, Den norske kirke, lokale myndigheter og vanlige folk for å hylde Klosterlasse: En mann som «brukte alle midler han rådet over for å vinne Skandinavia tilbake for den katolske tro», ifølge biskop Bernt I. Eidsvigs preken under rekviemmessen.
Misssion impossible?
Klosterlasse (1538 –1622), eller Lauritz Nielssøn, ble født ett år etter at Norge mistet sin selvstendighet under Danmarks krone. Konsekvensen av den tapte frihet var at protestantismen ble påtvunget befolkningen. Noen av dem som nektet å ta imot den nye tro, ble tatt av dage eller dømt til eksil. Luthersk lære var på den tiden fremmed for den jevne nordmann. Den katolske kirkes innflytelse og dens autoritet var fortsatt sterk. Prester måtte konvertere den nye tro under press og trusler. Mange praktiserte etterhvert den såkalte krypto-katolisisme, og feiret Den hellige messe i hemmelighet. Det var i denne virkelighet at Lauritz Nielssøn ble født. Kjøpmannssønn fra den lille byen Tønsberg, som ble jesuitt og sentral aktør i nordisk og europeisk kirkepolitikk. Gjennom hele livet kjempet han hardt for å gjenopprette katolisismen i det da protestantiske Skandinavia. Innflytelsen han hadde på vanlige mennesker og kronede hoder, var så stor at jesuitter ble nektet adgang til riket frem til 1956! (Den såkalte Jesuittparagrafen i Norges Grunnlov § 2, fra 1814 til 1956)
Klosterlasse var aktiv i Sverige og Norge. Portene til hjemlandet ble etterhvert stengt for ham, og myndighetene anså ham som en persona non grata. Han underviste og forberedte siden fremtidige generasjoner av unge jesuitter, bla. i Vilnius og Braunsberg.
5. mai kl. 18.00 i St. Olav kirke i Tønsberg feiret Kirken og hennes gjester rekviemmesse for Klosterlasse. Hovedcelbrant var biskop Bernt I. Eidsvig, som også holdt preken. Biskopen begynte sin homilie med å bekjenne at han aldri før hadde lest sjelemessen for en person som døde 400 år tidligere.
– Jeg vil bli overrasket om jeg får en lignende forespørsel igjen, sa biskopen og la til:
– Det er imidlertid en unik anledning. Den katolske kirke i Norge har lite å feire fra 1500- og 1600-tallet. Laurits Nielssøn eller pater Norvegus, bedre kjent som Klosterlasse, eller – blant sine ordensbrødre – sjelefiskeren, er verd en fest, et gatenavn og et seminar. Det er verd å minnes ham for lærdom, iver og mot, selvom hans prosjekt «motreformasjon i Norge og Sverige» feilet. Det var imidlertid litt av et prosjekt, som dere skal presentere og presenteres for, og det lykkedes nesten.
– Klosterlasse brukte alle midler han rådet over for å vinne Skandinavia tilbake for den katolske tro. Det var et høyt spill. Han brøt loven; han førte kongen og hans embedsmenn bak lyset. Hans begrunnelse var sjelenes frelse. Kongen på sin side slo brutalt ned på all katolsk aktivitet. Hverken kongen eller Klosterlasse hadde begreper om tros- og ytringsfrihet. Dette er våre hårdt tilkjempede verdier, poengterte han.
På slutten av preken dukket det opp en referanse til nåtiden:
– Vi ber for pater Norvegus’ sjel i denne messen. Vi kan legge til en takk for at vi nå fritt kan leve vår tro.
Rekviemmessen for Klosterlasse var både høytidelig og vakker. Biskopen feiret messen sammen med prester fra Norge, Sverige og Litauen. Dette kulturelle mangfoldet passet godt til messens helt, som var aktiv i mange deler av Europa, og som forente mennesker fra forskjellige kulturer under et felles tegn: Kristi kors.
Musikk var en viktig del av seremonien: Den fulgte ikke bare messen, men var også en sann bønn. Stor takk til St. Olav kirkekor under ledelse ledet av Teresa Ranek og organist Svein Erik Tandberg.
Sollyset som falt inn gjennom sidevinduene og kirkens vidåpne dør, skapte en vakker ramme rundt rekviemmessen for Klosterlasse.
ENDELIG: 400 år etter sin død blir Klosterlasse endelig behørig skrevet inn i Kirken og Norges historie – først med minneplate og seminar, etterhvert også med egen gate i fødebyen Tønsberg.
Én minneplate eller to minneplater?
Bilde
Etter rekviemmessen 5. mai ble det første minnesmerke over Klosterlasse i Norge avduket: en minneplate med teksten «Kjent for sin lærdom og utrettelige innsats for å bringe Den katolske kirke tilbake til Norden». Fra før finnes minneplate i den litauiske hovedstad Vilnius’ St. Johannes kirke. Den avduket kong Harald i 1998 med den store tenker og katolikk Lars Roar Langslet ved sin side.
– St. Olav menighet i Tønsberg har planlagt jubileet siden menigheten arrangerte pilegrimstur i juni 2019 til Litauen og Vilnius, der Klosterlasse er gravlagt, forteller Sigurd Hareide, formann i Klosterlasse-komiteen.
Fra torsdag 5. mai 2022 hedres Klosterlasse også med minneplate i sin hjemby. Etter rekviemmessen inviterte sogneadministrator i St. Olav kirke i Tønsberg p. Johannes Vu Manh Hung representanten for den litauiske ambassaden Gina Kazlauskiené til å avduke minneplaten. Deretter ble den velsignet av biskop Eidsvig.
Canción i menighetslokalet
Etter messen ble alle invitert til menighetshuset. Arrangementet bød på hyggelig og avslappet atmosfære. Det ble fremført korte hilsningstaler fra offisielle gjester, slik som representanten fra Den norske kirke. Mat og musikk uttrykte Den katolske kirkes kulturelle mangfold og universalitet: norsk kor, litauiske sanger og en brennende fremføring av spansk canción. I en så åpent og gledelig atmosfære kom Klosterlasse endelig hjem.
På markeringens andre dag i Tønsberg var det seminar, bokpresentasjon og åpning av en utstilling om Klosterlasse og motreformasjonen i Skandinavia.
Medvirkende i messen
Bilde
Hovedcelebrant: Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg.
Diakon: Sindre Jacob Bostad
Koncelebrerende prester:
Fredrik Heiding SJ (Newmaninstitutet, Uppsala)
Edmond J. Putrimas (utsending fra erkebiskopen av Vilnius, Den litauiske bispekonferansens delegat til de litauiske katolikker utenlands)
Torbjørn Olsen (biskoppelig vikar og sogneprest på Hønsfoss)
Johannes Vu Manh Hung (sogneadministrator i St. Olav kirke)
Ramūnas Norkus (sjelesørger for litauisktalende katolikker i Oslo og Vestfold)
Reidar Voith (sogneprest på Lillehammer, fra Nøtterøy)
Claes Tande (sogneprest i Sandefjord)
Johannes Quoc Bjørn Tao Nguyen (biskopens kapellan, rektor ved St. Eystein presteseminar)
Tekstlesere: Ola Breivega og sr. Ane Elisabeth Røer OP (Katarinahjemmet, Oslo, fra Tønsberg)
Kirkeverter og forbønnsledere: Ellinor Hillberg og Lina Pupkuviene
St. Olav kirkekor under ledelse av kantor Terese Ranek
Organist: Svein Erik Tandberg
Ministranter: Ewald Nebelung, Øyvind Oppegård, Tage Nordby Lysgård, Ameer Marbenah, Angelica Simonsen, Hallvard Hareide, Magnus Hareide og Sigurd Hareide
Offergaver: Erling Dahle og sr. M. Karolina Bogoczová CSSE (sakristan)
Programmet for dagen og minneplaten har vært planlagt av en komité siden 2019. Den har bestått av: Ola Breivega, Per Evtun, Erling Dahle, Sigurd Hareide (leder) og Ellinor Hilberg (sekretær).
Flere bilder fra markeringen på Klosterlasses dødsdag
Bilde
VELKLANG: St. Olav kirkekor under ledelse av kantor Terese Ranek.
Bilde
VELSIGNELSE:Minneplaten for Klosterlasse ble avduket etter rekviemmessen og biskop Bernt Eidsvig velsignet den (bildet under).
Bilde
Bilde
LITAUISK SANG:Klosterlasse døde i Vilnius, Litauen, og litauisk sang ble fremført under tilstelningen etter rekviemmessen.
Bilde
HILSEN:Den norske kirkes representanter hilste forsamlingen og hedret Klosterlasses minne.
SISTE HVILE: Klosterlasse aka pater Norvegus døde 5. mai 1622 i Vilnius i Litauen, og ble begravet i universitetskirken St. Johannes. Foto: privat
Bilde
Klosterlasse (1537 – 1622)
Lauritz Nielsson ble født i Tønsberg i 1537 og døde i Vilnius i Litauen 5. mai 1622.
Han var en jesuittprest, som arbeidet for gjeninnføringen av katolisismen i Skandinavia
Ble kalt Klosterlasse etter at han ledet den høyere utdanning i Sverige fra et tidligere fransiskanerkloster i Stockholm.
Da hans katolske identitet ble avslørt i 1580, måtte han forlate Sverige, og fikk ikke vende tilbake til Skandinavia resten av livet.
Han ble begravet i universitetskirken St. Johannes i Vilnius.
I 1998 avduket H.M. kong Harald V en minneplate med norsk og litauisk tekst i kirken.
Tønsberg-gutten Lauritz Nielssøn, alias Klosterlasse, er blitt omtalt som «en av historiens mest betydelige nordmenn» (Øystein Rian, 2014)
I Vestfolds litteraturhistorie (Kåre Glette, 2009) omtales Klosterlasse som «den mest boklærde mannen i Vestfold og kanskje i Noreg i perioden 1537-1807».
