Katolske perler på Nasjonalmuseet

Publisert 18. august 2022 | Oppdatert 25. august 2022

DYP RØD: Rødt med sin sterke symbolske betydning er et godt fargevalg til rommet som huser ortodoks og før-reformatorisk «design».

Selv med sin omdiskuterte arkitektur, er det gode grunner til å ta seg en tur for å se katolsk kunst på det nyåpna Nasjonalmuseet.

Tekst og foto: Linda Therese Utstøl

En liten disclaimer: Om Gud finnes er all kunst «katolsk» i en viss forstand, her menes kunst som har en eksplisitt katolsk eller kristen estetikk og identitet.

Nasjonalmuseet har delt inn samlingen sin i «design» og «kunst». Designdelen som finnes i første etasje kan oppleves noe rotete, begrepet «design» blir brukt om alt fra ortodokse ikoner og treskjæringer fra stavkirker til møbler og mote akkompagnert med høy musikk (som også kan høres i noen av de andre rommene). I denne delen kan man også lure på hvor «nasjonalt» museet er. For å sette det litt på spissen: her står heller skatter nasjonen har samlet, enn nasjonalskatter på utstilling. Det er heller ingen gjennomgående historie som svarer på hva Norge har vært og hvordan utviklingen frem til i dag har skjedd. Utstillingen oppleves fragmentarisk og internasjonal.

STEMNING: Den dempede
belysningen skal etterligne flakket
fra levende lys i middelalderkirkene.

Selv om du bare vil finne 14 skarve tegninger om du søker på «katolsk» i samlingen på nettet, finnes det skatter her, og i den fysiske samlingen gjenspeiler de likevel det katolske som en viktig del av Norges historie både i etasjen med design og den med kunst.

Rom 3

«Kostbare drakter, fargesterke tekstiler og glitrende utsmykninger reflekterer Guds lys og tilstedeværelse i kirkerommet. Gjennom sansene kan fattig og rik få kontakt med det åndelige.» står det på plaketten som introduserer publikum til den katolske kunstforståelsen. Ofte er det med blandede følelser man møter kristen kunst i sekulære settinger, alle objekter tatt ut av det helhetlige verket en kirke er, mister noe. Og kombinert med enten religionsfiendtlige eller uvitende tekster kan det fort bli både ubehagelig og flaut. Men selv om rom 3 i designdelen, som inneholder både katolsk og ortodoks kunst, ikke får frem historien om norsk tro og kristendommens innvirkning på norsk historie veldig eksplisitt, er det tydelig at helligheten objektene representerer er respektert og forstått. Tekstene virker gjennomtenkte og representative. Den dype rødfargen på veggene som har mange sterke symbolske assosiasjoner både til Guds kjærlighet og Jesu blod, er et godt valg. Det er kongens farge. Jesus er ofte kledd i rødt i billedkunsten. Den dempede belysningen gir en sakral stemning uten at rommet blir en dårlig kopi av et kirkerom. I samlingen kommer det også frem at den katolske kirken i Norge inngår i et større europeisk kulturelt nettverk. Og ikonsamlingen som er et nikk til den sterke forbindelsen til Øst-Europa i middelalderen er virkelig flott. Sidestillingen av de to kirkene sier kanskje også noe om Den katolske kirkes stilling nå.

FAVORITTER: I rom 3 finnes det kjente Baldisolteppet og altertavlen fra Kvæfjord kirke. Teppet er utrolig godt bevart selv om det i en periode ble brukt som fille som skulle verne en frossen organist mot trekk.

Billedkunst

I 2. etasje finnes flere malerier fra før reformasjonen, og flere fra senere år har også katolske motiver. For eksempel «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode» (1608-1612) av Orazio Gentileschi. Judits bok ble som kjent ikke tatt med i protestantenes versjon av Bibelen.

SANKTA LUCIA: Det er flere
særkatolske motiver i samlingen.

Katolske motiver

Bilde

Hva som er katolsk og ikke katolsk kunst er ikke kategorier satt i stein. All kunst kan vise oss noe skjønt, sant eller godt, som igjen viser oss litt av hvem Gud er, hvem vi er eller noe viktig om virkeligheten rundt oss. Man kan kanskje til og med si at de nasjonalromantiske landskapsmaleriene, det er så mye av på museet, sier oss noe om både skaperverkets skjønnhet og vårt behov for tilhørighet. Flere av de kjente norske malerne portretterte også sosial urettferdighet, noe som særlig burde angå katolikker. Men i dette tilfellet tenker jeg heller på for eksempel helgenportrettene, som det er en del av faktisk. Dette av Sta. Lucia, av en uidentifisert kunstner antagelig malt på 1600-tallet i Napoli, viser jomfrumartyrens indre lys på en vakker måte. Det er flotte gjengivelser av bebudelsen og Maria med Jesusbarnet. Det er flere motiver fra Bibelen også. Hans Heyerdahls «Adam og Eva drives ut av Paradiset» (1877) og Asta Nørregaards «Kristus kommer» (1881) er verdt besøket i seg selv, selv om de kanskje ikke går under kategorien katolsk kunst.

I 2. etasje er det en roligere stemning enn i design-delen. Det er så og si bare malerier (ingen høy diskomusikk), og kronologien av bildene forteller på mange måter en historie i seg selv. Her er det kunsten i seg selv som står for særegenheten, ikke lys- eller lydeffekter, noe som gjør samlingen i 2. etasje mindre oppstykket enn den i 1.

KRISTUS KOMMER: Asta Nørregaards hovedverk, som medvirket til at hun fikk i oppdrag å male altertavlen i Gjøvik kirke.