Biskop Bernt Eidsvigs minneord om pave Benedikt XVI emeritus (1927 – 2022)

Han stod støtt på sin lærdom formidlet med oppriktighet

SAMLET KIRKEN: «Han visste hva en paves begrensninger er, f.eks. at han ikke på egen hånd kan forandre Kirkens lære. For læren skal reflektere hva Kirken verden over tror», skriver biskop Eidsvig i sitt minneord. Foto: NTB / Reuters, Alessandro Bianchi

UTNEVNT: «Jeg var blant de aller første biskoper pave
Benedikt utnevnte sommeren 2005, og jeg tenker derfor på ham
som «min» særlige pave», skriver biskop Eidsvig av Oslo. Foto: C-F Wesenberg

Kjære brødre og søstre i troen,

pave Benedikt var det opplagte valg til å etterfølge Johannes Paul II i 2005. Han var uten tvil blant Kirkens største teologer, og skrev og talte med den samme lærde autoritet om det var dogmatikk, kirkefedrene, liturgi eller det Nye Testamente som var temaet.

Benedikt balanserte sin autoritet med mildhet og tålmodighet, og var tydelig, men aldri demonstrativ, når han måtte sette mindre lærde, gjerne utålmodige teologer, på plass. For det måtte han. Ofte.

«Han visste hva en paves begrensninger er, f.eks. at han ikke på egen hånd kan forandre Kirkens lære. For læren skal reflektere hva Kirken verden over tror.»

En paves fremste plikt er å holde Kirken samlet, å finne ord for troen som kan være inspirerende, beroligende, trøstende eller oppmuntrende, alt etter de troendes behov. Pave Benedikt stod støtt på sin lærdom formidlet med oppriktighet, uansett hvor hardt han ble angrepet og kritisert. Han visste hva en paves begrensninger er, f.eks. at han ikke på egen hånd kan forandre Kirkens lære. For læren skal reflektere hva Kirken verden over tror.

Medienes problem med pave Benedikt var ideologisk. I ideologienes verden er enhver berettiget til å forkynne skråsikre løsninger på menneskehetens problemer. Teologen kan ikke si annet enn at vi skal nærme oss Gud i ydmykhet, og så presentere sin kunnskap og sine meninger. De to genre kan imidlertid ikke blandes.

«... han lovet å huske vår norske kirke i bønn og messefeiring. Dette kan tjene som hans siste budskap til oss.»

Jeg var blant de aller første biskoper pave Benedikt utnevnte sommeren 2005, og jeg tenker derfor på ham som «min» særlige pave. Den apostoliske nuntius fortalte meg at jeg snarest etter bispevielsen måtte reise til Roma for å takke Paven for utnevnelsen. Jeg så gjorde, og til min skrekk begynte pave Benedikt samtalen på fransk, som var det korrekte. Men han tillot at vi fortsatte på tysk. Det overrasket meg hvor godt han kjente til norske forhold. Ved et par senere møter erfarte jeg at Norge fortsatt ikke lå utenfor synsranden. Og han lovet å huske vår norske kirke i bønn og messefeiring. Dette kan tjene som hans siste budskap til oss.

Vårt svar er at vi ber for hans sjel.

Feiring av requiem vil skje i alle våre sogn og ordenshus.

+Bernt I. Eidsvig

Biskop av Oslo

31. desember, 2022, Oslo

Pontifikalrequiem

Pontifikalrequiem for pave Benedikt blir feiret i St. Olav domkirke, Oslo, mandag 9. januar kl. 18.00.