Kirkelærer og skytshelgen for Europa
FLITTIG SKRIVER: Sta. Katarinas brev regnes blant de store verkene i tidlig italiensk litteratur. 382 brev har overlevd, samt 26 nedskrevne bønner og boken «Dialogen», om hennes samtaler med Kristus. Foto: public domain
Sammen med sta. Teresa Benedicta av Korset (Edith Stein) og sta. Birgitta av Vadstena er sta. Katarina av Siena skytshelgen for Europa. Hun var legdominikaner, ikke nonne, som mange kanskje ikke vet. Hun er også den eneste legpersonen bland kirkelærene.
Tekst: Caroline Belaunde Brynsrud
Katarina av Siena ble født i 1347 og døde i 1380, 33 år gammel. Selv om hun levde midt i middelalderen, er hun høyaktuell for oss i dag; Katarina var godt kjent med pandemi, splittelse og ulikhet i samfunnet rundt seg. Men på tross av alle grusomhetene hun gjennomgikk, som å se sine søsken og de som stod henne nær bli offer for svartedauden, holdt hun motet oppe. Hun var kjent for sin glede og kjærlighet, som hun delte med alle, uten unntak. En gang ga hun bort kappen sin til en tigger og ble kritisert for det; det var uhørt på den tiden at kvinner gikk på gaten uten kappe. Da svarte hun enkelt: «Jeg vil heller være uten kappe, enn uten kjærlighet».
«Bygg deg selv en åndelig celle, som du alltid kan ta med deg, og det er selverkjennelsens celle; der vil du også finne kunnskapen om Guds godhet mot deg»
Sta. Katarina av Siena
Som yngstemann i en søskenflokk på 25 barn, trakk hun seg ofte unna for å snakke med Kristus. Hun hadde flere mystiske opplevelser, og mottok stigmata (Kristi sårmerker). Åndeligheten til Katarina var enkel. Hun hadde en hemmelighet: da hun var ute og tjente andre, tok hun med seg sin «indre celle», sitt indre bønnerom. For hun visste at alle gode handlinger springer ut fra Gud, som bor i oss. Slik kunne hun også forbli i bønn mens hun var ute og arbeidet, og hente nytt mot når hun møtte på vanskeligheter. «Bygg deg selv en åndelig celle, som du alltid kan ta med deg, og det er selverkjennelsens celle; der vil du også finne kunnskapen om Guds godhet mot deg», skrev hun.
Som enhver mystiker satte Katarina alltid i praksis de innsikter hun fikk gjennom bønn. Guds kjærlighet skulle settes ut i live, ikke beholdes for en selv. Som legdominikaner jobbet hun intenst for å bedre forholdene rundt seg. Hun tjente de fattige og de spedalske, meglet mellom venner, familier, konger og paver. Da det truet med en kirkesplittelse under pave Urban VI i 1378, jobbet hun for en fredsløsning. Hun fikk oppdrag fra mektige ledere som bare de klokeste og modigste mennene var kjent for å utføre. Hun døde relativt ung, men brukte hele sitt korte liv og sine talenter i tjeneste for sin neste.
Hellige Katarina, be for oss!
Les mer om Katarina: