Pave Frans oppfordrer i sitt påskebudskap russerne til å søke etter sannheten om russiske myndigheters invasjon av Ukraina. Han ber også om fred for Midtøsten.
Tekst: NTB-Reuters
Den 86 år gamle paven ledet en høytidelig påskedagsmesse i solen på Petersplassen søndag. 38 000 blomster donert av Nederland, dekket Petersplassen på det som er den viktigste og gledeligste dagen i Kirkens liturgiske kalender. Første påskedag minnes kristne at Jesus sto opp fra de døde. Æresvakter fra den vatikanske sveitsergarden og det italienske carabinieri-politiet, begge styrkene i seremonielle dresser, ga akt.
Men den tradisjonelle pomp og prakt og høytidelige synging ble etterpå erstattet av den mer moderne realiteten. Pave Frans gikk senere opp til balkongen i Peterskirken og holdt sin tradisjonelle velsigning av verden og byen – urbi et orbi. Der talte han foran en folkemengde som Vatikanet anslår besto av rundt 100 000 mennesker.
Ukraina og Russland
Fra talerstolen, på samme sted der han første gang ble presentert som pave i 2013, snakket han om «mørket og dysterheten som vår verden altfor ofte er omsluttet av». Han ba Gud om fred.
– Hjelp det elskede ukrainske folket på dets vei mot fred, og kast påskelyset over Russlands befolkning, sa pave Frans.
Etter at Russland invaderte Ukraina i februar i fjor, har pave Frans minst to ganger hver uke henvist til Ukraina og dets befolkning som martyrer, og han har brukt begrep som aggresjon og grusomheter for å beskrive russiske myndigheters handlinger i Ukraina.
Søndag ba han Gud om å «trøste de sårede og alle som har mistet sine kjære på grunn av krigen, og sørge for at krigsfanger kan få vende trygt og hele tilbake til sine familier. Åpne hele verdenssamfunnets hjerter i søket etter en avslutning på denne krigen og alle konflikter og all blodsutgytelse i vår verden».
Midtøsten
Som han gjør hver påske, ba pave Frans om fred for Midtøsten. Hans oppfordring denne påsken kom på et tidspunkt der det er ny voldsutvikling i Israel, og der det er angrep over grensene mellom Israel og Libanon, og Israel og Syria.
– På denne dagen, Herre, overlater vi deg byen Jerusalem, det første vitnet på din gjenoppstandelse. Jeg uttrykker dyp bekymring for angrepene disse siste dagene og som truer håpet om en atmosfære fylt av tillit og gjensidig respekt, som trengs for å gjenoppta dialogen mellom israelere og palestinere, slik at fred kan herske i den hellige byen og i hele regionen, sa paven.
Situasjonen har blitt betydelig mer anspent mellom Israel og palestinerne etter at israelsk politi i forrige uke gikk inn i al-Aqsa-moskeen i Jerusalem, begrunnet med at det der befant seg væpnede palestinere. Aksjonen førte til skarpe reaksjoner fra den arabiske verden.
STORT FREMMØTE: 100 000 troende hadde møtt opp for å feire påskedagsmessen sammen med pave Frans på Petersplassen. Foto: NTB / Reuters / Vatican Media
Nicaragua-bekymring
I tidsrommet mellom påskemessen søndag og urbi et orbi-budskapet fremsto pave Frans i god form. Han ble kjørt rundt på Petersplassen og ned hovedveien til elva Tiber i pavemobilen, slik at enda flere kunne hilse ham.
I sitt budskap søndag nevnte pave Frans også den ustabile situasjonen i Libanon. Han ga uttrykk for håp om at rohingyaene i Myanmar, som han omtalte som martyrer, kan få oppleve rettferdighet. Paven ba også om mer hjelp til ofrene etter jordskjelvene i februar, som tok livet av nesten 56 000 mennesker i Tyrkia og Syria.
I prekenen nevnte paven også Nicaragua. Han ba Gud «huske på alle som er hindret fra å uttrykke sin tro fritt og offentlig».
Forholdet mellom regjeringen i Nicaragua og den katolske kirken i landet er svært dårlig. Regjeringen har suspendert de diplomatiske båndene til Vatikanstaten og har innført forbud mot påskefeiring i år.
(©NTB)
Se høydepunktene fra påskedagsmessen på Petersplassen
Se høydepunktene fra påskevigilien i Peterskirken