BEGESITRING: Publikum og musikere var begeistret etter urfremførelsen av påskeoratorium «JOHANNES – Kjærlighetens apostel, biskop av Efesos» – og applausen vill ingen ende ta. Her librettist Dordi Skuggevik, komponist Ole Karsten Sundlisæter og varaordfører Niels F. Rolsdorph (H). Foto: Marianne Østmoen
Bilde
KIRKENÆR: Det var stort og mektig – og ikke minst sjeldent – det som foregikk i Grue kirke om kvelden søndag 7. mai. Her ble Ole Karsten Sundlisæter og Dordi Skuggeviks påskeoratorium «JOHANNES – Kjærlighetens apostel, biskop av Efesos» urfremført.
– Jeg ble helt satt ut. Dette tok meg veldig, sa varaordfører Niels F. Rolsdorph da han takket Ole Karsten Sundlisæter og samtidig ønsket ham velkommen som kantor i Grue. Han beskrev kvelden som en fantastisk opplevelse og mente Sundlisæters inntreden som kantor i Grue ville gi kulturlivet i bygda et skikkelig oppsving. – Vi har gjort et scoop som får Ole Karsten som kantor, sa Rolsdorph. Han sa han hadde opplevd Sundlisæter både i Hof kulturkirke og på Holmgård og så for seg en flott fremtid for kulturen i Grue med Sundlisæter som kantor. Rekken av gratulanter ville ingen ende ta. I kirken var både musiker- og organistkollegaer langvegsfra og tilreisende som hadde hørt om urfremførelsen, sammen med musikkinteressert lokalbefolkning.
En norsk sjeldenhet
– En urfremføring av et slikt musikkverk her i Norge hører med til sjeldenhetene. Det er ikke ofte det har skjedd, sier Kim Andre Lindberget, avtroppende organist i Grue. – Nei det er ikke mange oratorier som skrives i Norge, sier komponisten beskjedent og legger til at Grue kirke er som skapt for en slik fremføring. Med seg hadde han koret sitt, Hof oratoriekor, som han vil videreføre i Grue når han begynner i jobben der. Han hadde håndplukkede solister og orkestermedlemmer – og organist fra Italia. Samarbeidet med Dordi Glærum Skuggevik, som har skrevet librettoen, er en videreføring av et samarbeid fra 2014. Da skrev hun sammen med Ole Karsten Sundlisæter oratoriet «Olav den Helliges dåp», som ble urfremført i Stavanger konserthus og senere oppført i katedralen Notre Dame de Rouen (15. oktober 2014) og basilikaen Sainte Clotilde i Paris (17. oktober 2014).
– Nå vil dette oratorium bli å høre både i inn- og utland? – Jeg vet i hvert fall at det er ønske om å oppføre det i Levanger det kommende året. Jeg har skrevet det slik at det kan fremføres av et middels kor i en vanlig by eller bygd i Norge, sier komponisten. Oratoriet er blitt til ved pianoet på Holmgård. Sundlisæter kjøpte og bygde om den nedlagte nærbutikken til bosted, da han flyttet til Grue og ble kantor i Hof i 2016. Nå bytter han til nabosognet Grue, der bostedet – det som er blitt Holmgård kunst- og kulturhjem – ligger.
Bilde
PRIMA STEMMER:21 musikere fra Oslo-Filharmonien og Kringkastingsorkesteret utgjorde orkesteret, Franseco bemannet orgel, Sigrid Vetleseter Bøe (sopran) sang Maria og Erik Rosenius (bass) Kristus. Johannes ble sunget av Øystein Skre (bassbaryton). Foto: Marianne Østmoen
Godt å ha gjennomført
– Det føles godt å ha fått framført det. Nå er jeg sliten, sa Ole Karsten Sundlisæter som har ei intens helg bak seg sammen med koret og musikerne.
Koret er hans eget "barn", Hof Oratoriekor som han startet etter at han kom til Hof. Det er lokale damer og menn som er over middels glad i- og flinke til å synge.
Solistene som sang de tre stemmene Kristus, Johannes og Maria var henholdsvis Erik Rosenius, Øystein Skre og Sigrid Vetleseter Bøe. I tillegg var det et sammensatt orkester med musikere komponisten kjenner fra ulike sammenhenger i norsk musikkliv.
Komponisten og dirigenten Ole Karsten Sundlisæter har sin kantorutdannelse fra Trøndelag musikkonservatorium og diplomstudier i orgelspill, harmoni og instrumentering fra CNR de Saint Maur i Paris. Han har et omfattende virke som komponist, kordirigent og organist.
Stor opplevelse
– Dette er stort. Nå blir det skikkelig antiklimaks. Vi har opplevd så mye gjennom helgen. Etter å ha øvd hver for oss har vi satt sammen musikk og sang iløpet av et par dager, og nå hatt den opplevelsen det er med en slik fremføring, sier Randi Mælum. Hun er en av sangerne i Hof oratoriekor og ser allerede frem til nye koropplevelser med Ole Karsten Sundlisæter. Det gjør også Anne May Støp, som roser dirigenten for engasjement og dyktighet. – Dette låt mektig, sa Gjermund Haugen, en av mange som gratulerte og takket for opplevelsen.
Mange som var tilstede, har snakket om opplevelsen i ettertid, om hvor fint det var – og hvor sjelden det er med en urfremføring i en landsens kirke i Solør.
Og hva det handlet om, Johannes, Kristus og Maria, fra påsken for 2000 år siden, om verden som kanskje ikke har forandret seg så mye på en del områder, ettersom Midtøsten knuses og tømmes for kristne, som librettisten skriver i teksten. Den avsluttes med «Der kor kjærleiken den er å finne, finn vi også Gud».
– En gripende opplevelse!
For librettist Dordi Skuggevik var urfremførelsen i Grue kirke et skjellsettende kirkemusikalsk drama. Nå blir det plate!
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
På 78-årsdagen 4. mai satte librettisten (bildet t.h.) seg i bilen og kjørte 100 km fra Surnadal til Grue for å være med også på forberedelsene til urfremførelsen.
Bilde
– Hvordan opplevde du premieren?
– Det var en stor opplevelse, hele veien. Generalprøven var ferdig kl. 16.00 søndag ettermiddag – alle var antrukket slik de skulle være under konserten. Vi hvilte litt før konserten, som begynte kl. 19.00. Den ble veldig sterk, det må jeg si. Jeg satt midt i publikum, og mitt inntrykk er at de delte min opplevelse: Fortellingen ble formidlet på en annen måte, korthugget og tett på. De tok til seg påsken på en ny – og kanskje uventet måte, sier Skuggevik, som forklarer at noe av librettoen er nyskrevet, mens noe er gjendiktet.
– Alt er komprimert, og vi har inkludert stykker fra det gregorianske repertoaret. En venninde kom opp fra Oslo, hun er akademiker og ville vite hva all latinen betyr. ‘Ta det med ro’, sa jeg, ‘teksten kommer tilbake i norsk versjon’.
Hun trekker frem musikerne og sangernes prestasjoner, spesielt det lokale amatørkoret på 20 personer:
– De var utrolig dyktige! For en heltemodig innsats! De begynte å øve allerede i begynnelsen av desember. Da de ble introdusert for stykket første gang var reaksjonen vill jubel – og entusiasmen har ikke tapt seg, sier den begeistrede librettist på telefon fra et ferjeleie på Nord-Vestlandet. Hun skryter også av Ole Karsten Sundlisæters valg:
– Han håndplukket profesjonelle musikere, stort sett fra Oslo: Oslo-filharmonien og Kringkastingsorkestret. Og en italiener, Francesco Buccino, satt ved orgelet, som ble inkorporert som orkesterinstrument. Det ble effektfullt og flott, konkluderer hun.
Størst inntrykk gjorde likevel hennes erfaringer før selve premieren:
– Den ene etter den andre koristen kom og fortalte meg at de hadde problemer med å synge – de ble så rørt. Jeg undrer meg over hvorfor dette skjedde og hvorfor de hadde behov for å fortelle meg dette; jeg tror det kan være, fordi de rett og slett ikke har noe sted for å lufte sine eksistensielle tanker. Vi katolikker deltar i en 2000 år gammel struktur og tradisjon som kan romme de store tanker: Vi feirer messe, vi har sakramentene – og skriftemålet spesielt.
– Hvordan har reaksjonene fra publikum vært?
– De ble veldig grepet av opplevelsen. De reiste seg opp og leverte sin honnør etterpå. Da det hele var over gikk vi på Skaslien Gjestgiveri og spiste påskelam. Koret inviterte meg som deres gjest – og jeg takket med å holde fem taler. Først én, så de resterende fire under ett, sier Skuggevik, som er full av lovord om folket på Finnskogen.
– Jeg sa at ‘jeg tror jeg kan si det så sterkt som at dette er et skjellsettende dramatisk kirkemusikalsk verk. Det er lett å høre stemmende oppigjennom historien når man står ved Johannes' grav.’ Og det har jeg gjort.
– Hva er planene for oratoriet nå?
– Det blir plate. 14. – 16. juli blir den lansert på Holmgård kunst- og kulturhjem under Holmgårdfestivalen. Der bor oratoriekomponist Ole Karsten Sundlisæter. Han vil bo mellom de store steder og være sin egen herre, sier Skuggevik fra Surnadal.
Når vi idag står på det som er igjen av Johannes-basilikaen i Efesos: gulvet – står der ved apostelen Johannes sin grav, da er det lett å høre stemmene opp gjennom århundrene. Når vi setter oss i en taxi og ber sjåføren kjøre til Marias hus så bærer det ikke bortover i byen, men oppover fjellsiden og inn på en hylle i fjellet hvor Johannes, Maria og deres følge søkte tilflukt i røverhulene etter tumultene i Jerusalem. Steinhyllen arkeologene fant ved utgravningene av huset som Johannes og de andre etterhvert bygde for den aldrende Maria, mener man var alteret der Johannes feiret messen med sin flokk mens de levde i skjul i fjellet. Johannes skulle bli biskop av Efesos, og han skulle bli 90 år. Til slutt bar de den gamle Johannes inn i kirken, og hans preken var kort: «Elsk hverandre,» sa han. Og så bar de ham ut igjen.
Har vi elsket hverandre de neste 2000 årene?
Har vi det?
Den hellige evangelisten Johannes (~6-~100)
Bilde
Minnedag: 27. desember
Skytshelgen for teologer, funksjonærer, notarer, billedhoggere, malere, skrivere, forfattere, bokhandlere, boktrykkere, bokbindere, papirfabrikanter, vindyrkere, slaktere, salmakere, glassmestere, speilmakere, gravører, lysestøpere, kurvmakere, for vennskap, mot forgiftninger, brannsår, fotlidelser og epilepsi, mot hagl, for en god avling.
Den hellige evangelisten Johannes (lat: Ioannes) ble født rundt år 6 i Betsaida (i dag et-Tell) ved Genesaretsjøen. Han var sønn av Sebedeus og Salome, som etter overleveringen var en slektning av Maria, Jesu mor. Johannes og hans eldre bror, den hellige apostelen Jakob den Eldre, vokste opp i en from jødisk familie, og var godt kjent med datidens teologiske skrifter.
Johannes' bror Jakob ble drept i kong Herodes' forfølgelser. I Apostlenes gjerninger opptrer Johannes igjen sammen med Peter ved helbredelsen av den lamme mann ved den skjønne tempelport;
Etter den kirkelige overlevering kom Johannes rundt år 69 til Efesos, og derfra ledet han alle de syv kirkene som han tidligere hadde grunnlagt. I år 95 skal den aldrende apostel ha blitt arrestert av den grusomme kristenforfølgeren keiser Domitian og forvist til den greske øya Patmos.
Johannes er kalt «Den guddommelige», det vil si teolog. Han skrev: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud».
Johannes avbildes gjerne som en ungdom, i alle fall i vesten, mens i øst blir han oftest avbildet som olding. Hyppige er også avbildningene av Jesus på korset, med Maria på den ene siden og Johannes på den andre.
