Olsokforedraget 2023: – Norge ble ikke kristnet på Stiklestad i 1030

– Det gir en dyp mening å minne oss kristne om at vi i 1030
fikk en martyr som var villig til å dø for sin tro. 

Bilde

ÅRETS OLSOKFOREDRAG I TRONDHEIM: Forfatter og poet Knut Ødegård holder årets Olsokforedrag i Trondheim. Foredraget bærer tittelen «Olav Haraldssons åndsmiljø». Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss/Cappelen Damm

Kristningen av Norge ble ikke gjennomført ved ett slag, bokstavelig talt. – Kristningen var en lang prosess som vi ikke kan knytte til et årstall, sier forfatter Knut Ødegård.

Tekst: Siri Wahl-Olsen

Lørdag 29. juli holder han Olsokforedraget under den katolske kirkens olsokfeiring i Trondheim. Ødegård bruker tekster fra det norrøne verket

«Den eldre Edda» til å tegne et bilde av det åndsklimaet kong Olav Haraldsson levde i, frem til han falt i slaget på Stiklestad i 1030. Det året blir vanligvis regnet som tidspunktet for innføringen av kristendommen i Norge. I likhet med stadig flere forskere og historikere, mener Ødegård at kristne tanker og verdier var kjent i Norge,  særlig langs kysten, lenge før 1030. Men det året står seg godt som symbol på kristningen av Norge, og som markering av at Olav Haraldsson falt i kamp for sin tro.

– Han tapte jo kampen om Norge, men han var den åndelige seierherren. Han ble martyr og «Norges evige konge», sier Ødegård.

• Les også om Olavsforedraget i Oslo: St. Olav og St. Sunniva – Symboler på det kristne kongeriket Norge

Kors fra 800-tallet

Vi hadde kristne konger også før Olav Haraldsson, som Olav Tryggvasson, kongen som regnes som grunnleggeren av Trondheim. Langs kysten finnes det keltiske kors som trolig er reist allerede på 800-tallet. De norske vikingene hadde verdens hurtigste skip og seilte helt til Asia. Det er all grunn til å anta at de hadde møtt kristendommen på sine ferder, mener han.

På Island ble kristendommen innført etter et demokratisk vedtak på Alltinget i år 1000, og i 1024 innførte Olav kristenretten på tinget på Moster.

– Da ble kristendommen som en statsreligion å regne, men den omfattet ikke hele landet, understreker Ødegård.

Havet var den viktigste transportveien, også nye tanker kom gjerne sjøveien, ikke minst fra Irland. I Norge slo kristendommen først rot på Vestlandet og nordover langs kysten.

Det finnes to teorier som når Olav møtte kristendommen. Noen mener at han ble døpt allerede som tre-åring, andre at det først skjedde i Rouen i Frankrike i 1014. Den siste teorien regnes som den mest sannsynlige.

EDDA I–IV: Ødegård har oversatt 
«Den eldre Edda» til nynorsk for Cappelen Damm. 

Den eldre Edda

Bilde

Ødegård brukte seks år på å gjendikte Edda-diktene til nynorsk, de kom ut i perioden 2013 – 2016. Det som kalles «Den eldre Edda» er helte- og gudedikt nedskrevet på Island på 11-1200-tallet, men som er basert på muntlig tradisjon der de eldste diktene kan være skapt så tidlig som på 800-tallet.

– Ettersom jeg arbeidet med diktene, ble jeg stadig sterkere plaget av tanken på at her er det sannelig mye som minner om kristen tro, humrer forfatteren. Den vanlige oppfatningen er at Edda-diktene er en lyrisk fremstilling av hedensk tro.

Det er særlig i «Voluspå» , visjonene til en synsk kvinne, han finner flere trekk som kan minne om kristent tankegods. I skaperverket formes de første menneskene, Ask og Embla, navn som minner om Adam og Eva. De lever i en paradisisk tilstand, men så kommer synden inn i verden i form av grådighet og kamp om gullet de leker seg med. Det blir kriger og villskap, skaperverket ødelegges og verden går under i ragnarok. Men etter undergangen stiger en ny jord opp. Den høyeste guden, Balder, står opp fra døden, akkurat som Kristus gjorde. Han ble i tidlig norrøn kristentid kalt Kvitekrist.

– Volven, den synske kvinnen, ser også en skinnende sal på det stedet som kalles Gimle, det kan oversettes til et vern mot ilden. Vi hører om trusler fra en mørk drage, Nidhogg, som kommer fra dødsriket Hel, fortsetter Ødegård.

«Kristningen av Norge er altså en lang prosess, og mye tyder på at den ikke er fullført ennå.» 

Et kristent univers

Han forteller at islandske forskere nylig har studert mulige kristne påvirkninger på «Voluspå» . Blant annet har de kommet frem til at ordet «sökkvask» kan henspille på kristen dåp. Et annet ord, «aldrnari», er et låneord fra gammelengelsk som kan bety «den som frelser liv», altså Frelseren.

– Dermed er vi inne i et kristent univers. Slik var forestillingsverden på Olav Haraldssons tid, sier han.

Olav kom fra en lærd slekt, og han hadde trolig kjennskap også til jødedom og islam, og han skrev også selv dikt.

– Han levde i en tid hvor bilder fra den før-kristne verden her i Norden blandet seg med og levde i en slags symbiose med kraften fra det kristne evangeliet. I«Voluspå» finner vi både skapelsesteologi, syndefall, undergang, fortapelse og frelse som peker mot kristen dåp og frelse, sier Knut Ødegård.

Prosessen med kristningen av Norge fortsatte også etter Olavs død og helligkåring etter slaget på Stiklestad. Gammel og ny tro levde lenge sammen i symbiose også etter 1030.

– Det finner vi også i et klart definert kristent dikt, nemlig Geisli, forteller forfatteren videre.

Bilde

TAPTE, MEN VANT: Under olsokfeiringen i Trondheim bringes Hellig Olav tilbake til slagstedet for hans martyrium i 1030. Her bærer sogneadministrator Egil Mogstad olavsrelikvien i prosesjonen opp mot Det katolske kapell på Stiklestad i 2018. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Ikke fullført ennå?

Geisli er det eldste fullt bevarte diktet om Hellig Olav, og er oversatt av Knut Ødegård. «Geisli» betyr «strålen», og ble fremført i Nidarosdomen av dikteren Einar Skulason i år 1153, da erkebispesetet i Nidaros ble etablert, altså mer enn hundre år etter helgenkongens død. I Geisli flyr Odins ravn Hugin rundt, og Fenrisulven glefser mot oss i en fortelling om den kristne Guds mirakuløse gjerninger ved Drn hellige Olav.

– Her møter den gamle tids mytologi den forvandlende guddommelige strålen av overjordisk lys, sier han.

Det gir mening å se på Geisli som et uttrykk for at vi ved opprettelsen av erkebispesetet fortsatt er i overgangstiden mellom den gamle gudetroen og kristendommen i Norden. Det hedenske og det kristne lever side om side.

Altså tok det sin tid før kristendommen hadde vunnet. Mye av den gamle troen levde lenge i folketroen. Ikke minst ser det ut til at guden Tor, han med hammeren, var savnet. I et sagn møtes han og Olav den hellige, og der sier Tor til helgenkongen at han nå kjemper mot de onde maktene, slik Tor selv gjorde tidligere.

– Kristningen av Norge er altså en lang prosess, og mye tyder på at den ikke er fullført ennå. Ja, det er tegn i vår tid som tyder på tilbakegang, sier Ødegård.

– Om syv år skal vi feire tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad. Gir det mening å markere dette når vi vet at kristendommen slett ikke ble innført gjennom dette slaget?

– Ja, det gir en veldig dyp mening å minne oss kristne om at vi i 1030 fikk en martyr som var villig til å dø for sin tro. Olav innførte kristenretten i Norge, ved den vokste et humant, kristent samfunn frem av ættesamfunnet, som var preget av kamp og blodhevn. Jeg ønsker meg en tydelig kirkelig markering av tusenårsjubileet, der den katolske, den lutherske og den ortodokse kirke står sammen om feiring, sier Knut Ødegård.

Foto: Wikimedia 

Biografi: Knut Ødegård

Bilde