«Hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet» (Gal 6,1).
Oversettelse: Vuokko-Helena Caseiro
Vatican News
Søndag 10. september var evangelieteksten fra Matteusevangeliet:
Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg. […]
Matt 18,15–20 fra Bibel 2011
Her følger det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dag taler evangeliet til oss om broderlig tilrettevisning (jf. Matt 18, 15–20), som er et av de høyeste uttrykk for kjærlighet, og også et av de mest krevende, for det er ikke rett å vise andre til rette. Når brødre eller søstre i troen gjør en synd mot deg, så skal du uten nag hjelpe dem, rette på dem: Hjelp dem ved å vise dem til rette.
Det er lett å skravle og sladre
Men rundt den som gjør noe galt pleier det dessverre i stedet å oppstå sladder, slik at alle, unntatt angjeldende person, får vite om feilen, og det i detalj! Dette er ikke rett, brødre og søstre, dette liker ikke Gud. Jeg går ikke lei av å gjenta at sladder er en pest og en plage for enkeltmennesker og fellesskap, for det medfører splittelse, lidelse og blir årsak til fall, og gagner ikke forbedring og vekst. En stor åndelig mester, Den hellige Bernard, sa at steril nysgjerrighet og overfladiske ord er de første trinnene på hovmodets trapp, som ikke fører oppover, men nedover, og styrter mennesket mot fortapelse og ødeleggelse (jf. «Gradene av ydmykhet og stolthet»).
På tomannshånd
Jesus derimot lærer oss å oppføre oss på en annen måte. I dag sier han: «Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd» (vers 15). Tal «ansikt til ansikt» med ham, tal redelig til ham, for å hjelpe ham å forstå hvor feilen ligger. Og gjør dette til beste for ham. Overvinn din egen skam, og oppvis sant mot, som ikke er å baktale, men å tale åpent, med mildhet og vennlighet.
Ta med deg en eller to andre
Men hva om det ikke er nok? Hva om han ikke skjønner? Da må vi søke hjelp. Men pass på: ikke fra en gruppe sladrehanker! Jesus sier: «Ta med deg en eller to andre» (vers 16), og mener da noen som virkelig vil gi den som har gjort noe galt en håndsrekning.
Hele fellesskapet
Og hva om vedkommende fortsatt ikke forstår? Da skal du få med deg hele fellesskapet, sier Jesus. Men også her presiserer vi: Det betyr ikke å sette noen i gapestokken, offentlig å bringe skam over dem, men å samle alle krefter for å hjelpe vedkommende å skifte sinn. Å rette fingeren mot noen er ikke bra, snarere kan det gjøre det vanskeligere for den som har gjort noe galt å vedgå sitt mistak. Fellesskapet må heller la vedkommende forstå at riktignok fordømmer det feilen, men at det er nær vedkommende med bønn og hengivenhet, alltid rede til tilgi og forstå og begynne på nytt.
Spørsmål
Og da spør vi oss selv: Hvordan oppfører jeg meg mot dem som gjør noe galt mot meg? Holder jeg det for meg selv og samler opp nag? «Dette skal du få betale for»: Dette dukker ofte opp: «Dette skal du få betale for» … . Griper jeg anledningen til å baksnakke? «Vet du hva han har gjort?» og så videre … . Eller er jeg modig og prøver jeg å snakke med vedkommende? Ber jeg for ham eller henne, ber jeg om hjelp for å gjøre noe godt? Og hva med vårt fellesskap, tar det seg av dem som faller, slik at de kan komme seg på beina igjen og starte et nytt liv? Retter de fingeren mot mennesker, eller åpner de armene? Hva gjør du selv: Retter du fingeren mot andre, eller åpner du armene?
Bønn
Måtte Maria, som ikke sluttet å elske selv om hun hørte hennes Sønn bli fordømt av andre,
hjelpe oss alltid å søke det godes vei.