Hvorfor er oktober rosenkransmåneden?

Etter slaget ved Lepanto i 1571 ble oktober innstiftet som rosenkransmåned. Pater Arne Fjeld ved St. Dominikus kloster forteller om rosenkransens historie og hva andakten har betydd for ham.

EN GAVE FRA VÅR MOR: Visjonen om Jomfru Maria som gir St. Dominikus rosenkransen har vært gjenstand for utallige kunstverk. Dette glassmaleriet er fra katedralen i Carlow i Irland. Det er laget av den tyske Franz Borgias Mayer på tidlig 1900-tallet. Foto: Wikimedia Commons

Tekst: Caroline Belaúnde Brynsrud

Det osmanske riket ble hindret i å invadere Europa i slaget ved Lepanto den 7. oktober 1571. Pave Pius V visste at den kristne flåten var materielt underlegen den tyrkiske, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen før slaget fant sted. Etter seieren innstiftet han oktober som rosenkransmåned, og 7. oktober som festen for Vår frue av rosenkransen.

Pave Pius V var dominikaner, og han trådde inn i ordenen da han bare var 14 år gammel. Dominikanerne har en lang tradisjon med å be rosenkransen, og har gjort mye for å spre denne andakten. Vi besøker derfor dominikanerpater Arne Fjeld ved St. Dominikus kloster på Majorstuen i Oslo, og hører hva han har å fortelle om rosenkransen.

Opphav og utvikling

– Tidligere ba ordensfolk korbønnen på latin. Så kom en tid da ikke alle lenger kunne latin, og brødrene ba hundre Fader vår i løpet av dagen. De brukte bånd med perler for å holde tellingen, disse ble kjent som «paternoster-bånd».

Praksisen med å bruke perlebånd som bønneredskap er gammel og kan spores til førkristen tid. Også i andre religioner, som islam og buddhismen, bruker man perlebånd til bønn.

– På 1200-tallet føyde man til engelens hilsen til Maria: «Hill deg Maria, full av nåde, Herren er med deg», og senere Elisabeths hilsen: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus». Til slutt la man til den siste delen «Hellige Maria, Guds mor…»

Bønnen «Hill deg Maria», slik vi kjenner den i dag, har altså oppstått paralelt med rosenkransen.

Det finnes en tradisjon som sier at jomfru Maria ga rosenkransen til den hellige Dominikus, noe som er basert på visjonen som dominikanerbroder Alain de la Roche fikk på 1400-tallet, hvor han så at Jomfru Maria ga Dominikus perlebåndet. Dette har blitt motiv for utallige malerier og statuer siden. På 1470-tallet dannet de la Roche det første rosenkransbroderskapet vi vet om, eller rosenkransgruppen, som vi ville kalt det i dag.

En måte å forene den historiske utviklingen av rosenkransen med de la Roches visjon, er å tolke den som symbolsk. Vår himmelske mor kan godt ha bedt frem rosenkransens utvikling, og gitt den til oss på den måten. Søster Marie Francoise på Lunden kloster omtaler rosenkransen som «en gave fra Maria til kirken» i sin bok Rosenkransens mysterier, som er vakkert illustrert med kunstverk av dominikaneren Fra Angelico.

TAKKNEMLIG: Rosenkransvalfarten til Chartres hjalp pater Arne da han skulle finne ut av kallet sitt. Foran seg har han søster Marie Francoises bok om rosenkransens mysterier. Foto: Caroline Belaúnde Brynsrud

Rosenkranstradisjonen i Norge

Når han blir spurt om utbredelsen av rosenkransen i Norge, forteller pater Arne at norskfødte katolikker vanligvis snakker direkte med Gud eller Jesus.

– Det kommer ikke så spontant å først henvende oss til Maria, sier han, og påpeker at vi ikke ber til henne, men om hennes forbønn.

Likevel har rosenkransen lenge vært viktig for katolikker i Norge. For eksempel var det vanlig med rosenkransandakt om kvelden før 2. vatikankonsil, siden det ble frarådet å feire messe etter klokken tolv på dagen fordi man skulle holde eukaristisk faste.

– Men jeg vet også at mange av ikke-nordisk opphav ber rosenkransen flittig, forteller han og bruker som eksempel rosenkransgruppen som ber på vietnamesisk i St. Olav Domkirke hver dag.

Han blir tankefull når han forteller om en gang han var på Malta og så noe som gjorde inntrykk.

– Jeg gikk inn i en kirke for å be, og der var det en stor gruppe med bare menn som ba rosenkransen høyt, da ble jeg rørt!

Å se gjennom Marias øyne

«I rosenkransen velger vi å betrakte hendelsene i Jesu liv og frelsesverk med Marias øyne», står det i innledningen til Rosenkransens Mysterier. På jorden, som i himmelen, levde og lever Maria side om side med Jesus. Hun hjelper oss å meditere over hva Jesu liv har å si for oss i dag, her og nå.

«Jesu liv har evighetsverdi», skriver søster Marie Francoise. Videre i innledningen utdyper hun hvordan rosenkransen forankrer bønnen vår i evangeliet, Guds ord, og ikke bare i vår egen fantasi.

– Rosenkransen hjelper oss til å feste tankene når vi ber, bekrefter pater Arne.

Den kan være til hjelp enten om hodet er fullt av tanker som flyr rundt i det man prøver å be, eller om man føler seg tom og ikke klarer å tenke på noe akkurat da.

Jomfru Maria introduserte seg dessuten som «fruen av rosenkransen» da hun viste seg for barna i Fatima mellom mai og oktober 1917. Hun formidlet til dem at vi alle skulle be rosenkransen for fred hver dag.

– Rosenkransen hjelper oss til å feste tankene når vi ber.

pater Arne Fjeld

En gave og en hjelp

Rosenkransen har lenge vært, og fortsetter å være en gave for dem som tar den i bruk.

– Jeg var med på pilegrimsturen til katedralen i Chartres i Frankrike, hvor jomfru Marias slør er. Det er over 10 000 studenter som går valfarten hvert år i mai. Man ber rosenkransen høyt hele veien. Jeg ba om å bli trygg på kallet mitt, og det ble jeg, sier pateren med glimt i øyet.

– Rosenkransvalfarten hjalp meg da jeg som ung mann skulle finne ut av om jeg hadde et kall til dominikanerordenen, forteller pater Arne, som avla sine første løfter for 60 år siden i år.

Dominikanerne har rosenkransen som en del av sin drakt. Den er festet til beltet på venstre side, hvor man i middelalderen vanligvis bar et våpen. Dette sier noe om bønnens kraft. En rekke helgener har referert til rosenkransen som et åndelig våpen i kampen for det gode, blant annet Padre Pio og St. Louis de Montfort. Pave Frans snakker om rosenkransen som åndelig medisin.

Dominikanerbrødrene og -søstrene anbefales å be rosenkransen hver dag. Pater Arne oppmuntrer legfolk til å gjøre det samme.

– Du kan be den på bussen eller mens du venter ved busstoppet. Og om du ikke har en tilgjengelig, kan du bruke fingrene, sier han smilende og referer til vår biologiske rosenkransdekade.

Dominikanerne har rosenkransen som en del av sin drakt. Den er festet til beltet på venstre side, hvor man i middelalderen vanligvis bar et våpen. Dette sier noe om bønnens kraft.

BIOLOGISK DEKADE: Om du ikke har en rosenkrans tilgjengelig, kan du benytte deg dine ti fingre. Foto: Caroline Belaúnde Brynsrud

Denne artikkelen er fra St. Olav - katolsk tidsskrift nr. 4 2023

Abonner gratis på St. Olav – katolsk tidsskrift

Ønsker du å motta tidsskriftet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

Via dette skjemaet

Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse

Send E-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no