Pave Frans svarer på to sett med «dubia»-spørsmål

Publisert 19. oktober 2023 | Oppdatert 24. januar 2024

SVARER: Pave Frans har svart på flere tvilsspørsmål, kalt «dubia». Her leder han den ukentlige generalaudiensen på Petersplassen i Vatikanet, 18. oktober 2023. Vatikanet. Foto: NTB / Reuters / Vatican Media

Dikasteriet for troslæren har publisert svar på to sett med «dubia» eller tvilsspørsmål, signert av pave Frans. Nå har dokumentene blitt oversatt til norsk, og mgr. Torbjørn Olsen forklarer hva saken handler om.

Tekst og oversettelser: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

25. september svarte pave Frans på fem «dubia» eller tvilsspørsmål som ble sendt til ham 11. juli av kardinalene Walter Brandmüller og Raymond Leo Burke med støtte fra tre andre kardinaler, Juan Sandoval Íñiguez, Robert Sarah og Joseph Zen Ze-kiun. De handler blant annet om synodalitet og muligheten for velsignelse av likekjønnede partnerskap. Kardinalenes spørsmål, på italiensk, og pavens svar, på spansk, ble publisert på Dikasteriet for troslærens nettside 2. oktober.

Det samme ble svar på ti tvilsspørsmål som kardinal Dominik Duka sendte 13. juli på vegne av den tsjekkiske bispekonferansen. Disse har fått mindre oppmerksomhet enn de første svarene. De har å gjøre med tilgang til sakramentene for skilte personer som lever i et nytt partnerskap, i forbindelse med den apostoliske formaningen Amoris laetitia fra 2016.

Førstnevnte svar er formulert på spansk og har nok en høyere status enn sistnevnte som er formulert på italiensk. Sistnevnte kommer også fra dikasteriet og ikke direkte fra paven, selv om begge svardokumentene er signert av pave Frans. Dokumentene har nå blitt oversatt til norsk, og kan leses på katolsk.no:

NOKSÅ KOMPLISERT: – For meg virker det som om paven vil si at i
menneskenes trosliv og moralske liv har vi ikke først og fremst med juss og «matematikk»
å gjøre, sier mgr. Torbjørn Olsen, som er kirkerettsekspert. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Mgr. Torbjørn Olsen forklarer

Bilde

Mgr. Torbjørn Olsen, som har doktorgrad i kirkerett og personlig erfaring med en litt annen, men lignende type tvilsspørsmål fra tiden som diøcesanadministrator i Tromsø, påpeker at disse tingene er nokså kompliserte – for ikke å si komplekse. Svarene kan neppe sees som noe som «avslutter» en sak, heller bare som et skritt underveis. Han forklarer hva saken handler om.

– Hvilke praktiske konsekvenser for de troende kan pavens svar få?

– For meg virker det som om paven vil si at i menneskenes trosliv og moralske liv har vi ikke først og fremst med juss og «matematikk» å gjøre, men med mennesker med alt hva de strever med. Som gode hyrder må vi gå sammen med dem, ikke bare gi dem svar ovenfra.

– Dette er på ingen måte nytt. Problemene oppstår ofte i det øyeblikk pastorale svar leses som dogmer eller lover. Derfor er det ikke godt å si hvilke konsekvenser svarene vil få.

– Egentlig burde de i seg selv ikke få mange konsekvenser, for de praktiske konsekvensene kan primært ikke gis i dokumenter, men i samtale med den enkelte og i møte med hans eller hennes samvittighet.

– Hvorfor kommer paven med disse svarene?

– Det enkle svaret er: Fordi noen har stilt ham spørsmål, og han i dette tilfellet har valgt å svare på spørsmålene. Så kan man spørre hvorfor han svarer på disse spørsmålene, men sikkert ikke på alle spørsmål som han får.

– En ting er at spørrerne har nokså høy posisjon (kardinaler og en bispekonferanse), en annen ting at spørsmålene har en nokså kritisk tone, og det har vel gjort det relevant å komme dem i møte med svar. Men jeg vet jo ikke noe sikkert.

– Hvorfor har disse spørsmålene blitt stilt?

– Spørrerne synes å være lite fornøyd med utviklingen i Kirken, og spesielt ikke med en del ting som kommer fra paven.

– Og så vil de sette tingene på spissen, og nærmest fremtvinge et svar som enten bekrefter eller motsier tradisjonell katolsk lære. Man trenger ikke å være veldig godt kjent i det kirkelige landskap for å vite at spørrerne hører til de mer «konservative» kirkefolk.

– Hva spørrerne så videre ville, er det ikke godt å si.

– Hva er egentlig et «dubium»?

– Jeg har vanligvis oversatt «dubium» med «tvilsspørsmål». Det er den tradisjonelle betegnelsen på ting som sendes oppover i systemet for å bli besvart. I utgangspunktet bør spørsmålene kunne besvares med «ja» eller «nei».

– Troskongregasjonen har ofte fått mange slike spørsmål, for derved å forsøke å legge en problemstilling bak seg for noen, eller for at en eller annen fløy autoritativt skal nå gjennom med sin forståelse av ett eller annet innen teologien. Gudstjenestekongregasjonen har også tradisjonelt svart på mange slike tvilsspørsmål vedrørende liturgiske detaljer.

– Svarene er med på å skape ny teologi eller ny rett, men ikke på samme måte og nivå som ved egentlige juridiske eller teologiske utsagn. Svarene er antagelig ikke helt ulikt «reskripter», det vil si at deres gyldighet henger sammen med spørsmålenes korrekthet.

– Har du noen historiske eksempler på slike spørsmål og svar?

– Ja, en diger haug.

– Det betyr også at svarene nok er viktige, men når det blir mange nok, får noen kanskje et litt relativt preg.

– Andre ganger har de fått varig og stor betydning. Det gjelder for eksempel pave Gregors svar 8. juli 1241 i brevet Cum sicut ex til den norske erkebiskop Sigurd Eindridesson (1231–52), som fremdeles definerer materien ved dåpens sakrament. Det lød:

GREGOR BISKOP ETC.

TIL [SIGURD]
ERKEBISKOPEN AV NIDAROS

Når det slik vi utleder av din rapport, stundom som følge av mangel på vann hender i ditt land at små barn blir døpt i øl, svarer vi deg ved herved å holde frem at når det i overensstemmelse med den evangeliske lære er nødvendig at små barn gjenfødes av vann og hellig ånd, skal de som er blitt døpt i øl, ikke regnes for å være døpt på riktig måte.

Gitt i Lateranet, 8. juli [1241],

i det 15. år [av vårt pontifikat].

Gregor