«Advent er en tid for frydefull, åndelig forventning. For å kunne ta imot hele kirkeårets rikdommer, feirer vi som katolikker advent i adventstiden og jul i juletiden» sier diakon Sigurd Hareide.
UTSEENDE TELLER: Hvert lys og hver farge i adventskransen har en betydning. De fire lysene representerer de fire søndagene i advent som står for håp, fred, glede (rosa) og kjærlighet. Det hvite lyset symboliserer Kristus og tennes til slutt. Lilla er fastetidens farge. Foto: MPKphoto /Getty Images
Av: Marta Tomczyk-Marion/ Caroline Belaúnde Brynsrud
Kristus har kommet, han kommer til oss i dag i Ordet og sakramentene, og han vil komme igjen ved tidenes ende. Derfor er adventstiden en forberedelsestid på flere måter. Diakon og førstelektor Sigurd Hareide forteller om forskjellen på advent og jul, og om opphavet for disse tidene i kirkeåret.
– Hvorfor er adventstiden viktig for deg?
– For meg er adventstiden en tid fylt av glede og forventning, men jeg må innrømme at det også lett kan bli en litt for travel tid før jul og på slutten av et arbeidsår. Målet er å leve adventstiden som det den er ment å være, en dobbel forberedelsestid.
Sigurd tipser om at tekstene fra Jesaja som vi møter i messen og tidebønnene i advent kan være en hjelp når man skal forberede seg. I familien hans har de forsøkt å følge de store O-antifonenes nedtelling til jul de siste sju dagene før høytiden.
– O-antifonene påkaller jo nettopp Jesus som oppfyllelsen av frelsesløftene i Det gamle testamentet. De siste årene har jeg vært heldig og fått delta på retrett ved St. Joseph retrettsenter som en del av forberedelsene til å bli diakon. Jeg vil forsøke å finne tid til stillhet også i år.
«Jeg vil forsøke å finne tid til stillhet også i år.»
Advent har et eget innhold
– Hvordan kan vi skille adventstiden fra juletiden?
– Som katolikker må vi fastholde at adventstiden faktisk er noe annet enn kun en førjulstid. Advent har sitt eget innhold som forbereder oss på å feire jul, men som ikke tar julen på forskudd. Vi lytter vi oppmerksomt til liturgiens tekster og bønner, og vi kan gjerne gjøre rent til jul innvendig også ved å skrifte.
Tradisjonelt sett har advent vært en fastetid. Sigurd tipser derfor om at vi kan spise enklere mat når det er advent, selv om fasten ikke er påbudt lenger. Man kan også støtte Adventsaksjonen som Norges Unge Katolikker hvert år arrangerer i samarbeid med Caritas.
– Julemat og julepynt kan med fordel vente til jul. I stedet for å arrangere «julebord» midt i adventstiden, kan vi som katolske familier, grupper og menigheter heller hjelpe hverandre til å feire jul i hele den lange juletiden.
Apropos adventstradisjoner: Rorate-messer er en stemningsfull adventstradisjon i Den katolske kirke. Messene feires i mørket, før solen står opp. De eneste lysene i denne messen er stearinlys.
– Hvorfor feirer vi lysmesser til ære for Maria i adventstiden (rorate-messer)?
– Jomfru Maria er jo for oss et særlig tegn på håp. Å ære Vår Frue med denne votivmessen i adventstiden er en av de mange fine skikkene som også fremhever Guds Mor i adventstiden, noe som passer godt både med tanke på fødselsfeiringen vi ser frem til og forventningen om Herrens gjenkomst.
LEVER I SPENNING: Vi lever i spenningen mellom at Kristus, Messias, allerede har kommet og at han skal komme igjen ved tidenes ende, forteller diakon Sigurd Hareide fra Tønsberg. Foto: Caroline Belaúnde Brynsrud
Forberedelse til Kristi komme
– Advent er en ventetid. Hva er det vi venter på?
–Vi lever i spenningen mellom at Kristus, Messias, allerede har kommet og at han skal komme igjen ved tidenes ende.
– Advent, fra det latinske adventus Domini, handler også om en tredje form for Kristi komme som binder sammen det første og siste komme. Jesus Kristus kommer til oss i Ordet og sakramentene her og nå, midt i vår tid og verden. Allerede nå får vi del i det som skal komme. Det er kjernen i vår tro, og vårt håp som kristne. Det fyller oss med glede og forventning.
– I tidebønnene for den første uken i advent er det vakre tekster både fra den hellige Bernhard av Clairvaux og den hellige Karl Borromeus om dette Herrens tredje komme. Bernhard av Clairvaux kaller det «en vei som fører oss fra det første komme til det siste». Å feire advent og å være kristen er å gå på den veien.
«Vi kan gjerne gjøre rent til jul innvendig også ved å skrifte.»
Slik oppstod adventstiden
– Feiret de første kristne advent og jul?
– Historisk sett har feiringen av jul og advent kommet til senere enn påske og pinse, som er feiringer som kunne bygge videre på jødiske høytider.
– Julefeiringen spredte seg først utover hele Kirken på 300-tallet, og det gis ulike forklaringer på hvorfor 25. desember ble valgt som dato for feiringen av Jesu fødsel.
– Den kristne feiringen skulle utkonkurrere og kristne den hedenske feiringen av den uovervinnelige sol i Romerriket eller lignende fester andre steder. Dette kalles den religionshistoriske teorien.
– Men det finnes en annen forklaring, som også er eldre enn den romerske solfesten fra 270-tallet. Den kalles kalenderberegningshypotesen. Ifølge denne teorien er 25. desember som dato for Kristi fødsel et resultat av de kristnes selvstendige forsøk på kalenderberegning ut fra datoen for Kristi død og unnfangelse. Man mente begge deler skjedde 25. mars. Dermed ble datoen for Jesu fødsel beregnet til ni måneder, eller et svangerskap senere, til 25. desember. Det finnes kilder fra begynnelsen av 200-tallet som støtter denne teorien!
«I stedet for å arrangere "julebord" midt i adventstiden, kan vi som katolske familier, grupper og menigheter heller hjelpe hverandre til å feire jul i hele den lange juletiden.»
Det er trolig noe riktig i begge teoriene, og de kan godt sees på som supplerende forklaringer, mener førstelektoren i KRLE ved Universitetet i Sørøst-Norge. Men også adventstidens opprinnelse er sammensatt. Den feires bare i vestkirkelige tradisjoner, selv om den har sitt utspring i fastetradisjoner som også finnes i øst. Enkelt sagt er opprinnelsen til adventstiden ulike fasteperioder av ulik varighet på ulike steder. Disse var enten en forberedelse til feiringen av Kristi fødsel 25. desember eller Herrens åpenbaring (Epifania) 6. januar.
– Etter hvert spredte den korte adventstiden med fire søndager seg fra Roma, men fortsatt har den ambrosianske ritus i Milano seks adventssøndager. Gloria er kuttet ut, men Halleluja er beholdt, og etter 1917 har ikke faste vært påbudt i adventstiden. I innledningen til missalet heter det likevel at både blomsterpynten ved alteret, orgelmusikken og annen musikk skal «vise den moderasjon som svarer til denne kirkeårstids karakter, så man ikke foregriper gleden over Herrens fødsel» (Generell orientering om Missale Romanum, nr. 305 og 313).
HEMMELIG BESKJED: Antifonene i tidebønnene i advent starter alle med O og tar for seg titler Jesus har i Skriften. Om man tar forbokstaven i titlene og leser de baklengs, får man setningen ERO CRAS, som på latin betyr "Jeg skal være der i morgen". Det er Jesu løfte til oss! Foto: Elena | Flickr CC BY 2.0
Les mer om advent:
- Adventstiden forbereder oss på Jesu komme
- Adventstradisjoner
- Advent: Steming kan bli som en avgud, sier biskop Erik Varden
- Støtt NUKs Adventsaksjon: matsikkerhet på Sri Lanka
Tips: følg med på om din menighet tilbyr Rorate-messer i adventstiden!