El Greco: «Bebudelsen». Et bilde som forkynner inkarnasjonens mysterium

 

Spanske El Greco (1541 – 1614) var maler og mystiker. Han er himmelvendt, intens, og inderlig, og samtidig underlig moderne.

VAR FØRST EN ALTERTAVLE: Opprinnelig var Bebudelsen av El Greco del av en altertavle med scener fra Kristi liv. Det ble malt for Colegio de la Encarnación i Madrid, bygget som skole for augustiner-erimittene. Nå henger det i det berømte Prado-museet. Se bildet i sin helhet nederst i artikkelen. 

 

Tekst: Therese Sjøvoll

 

Hans særegne visuelle språk berører fremdeles, både estetisk og åndelig, mer enn 400 år etter hans død. Kunsthistorien regner ham blant de største, og for den troende er El Grecos malerier som vinduer inn i de himmelske mysterier.  

Domenikos Theotokopoulos (1541 – 1614), kjent som El Greco (grekeren på spansk), ble født på Kreta i dagens Hellas. På Kreta gikk han i lære som ikonmaler i den bysantinske tradisjonen og deretter reiste han til Venezia hvor han ble påvirket av det italienske renessansemaleriet og de venetianske malernes fargebruk. El Greco fortsatte videre til Roma der Michelangelos posthume innflytelse fremdeles dominerte. Tilslutt flyttet han til Toledo i Spania, der han bodde og arbeidet i nærmere førti år. I dag regnes El Greco blant Spanias største malere.  

 

Manierisme

Kunsthistorisk knyttes El Greco til manierismen, som etterfulgte høyrenessansen, og varte fra ca. 1520-1590/1600. Den italienske manierismen var et utrykk for samtidens nesegruse beundring for Michelangelos fresker i det sixtinske kapell. Michelangelos fokus på flaten og lek med perspektiv, de sterke og urealistiske fargene, samt hans muskuløse og vridde figurer i unaturlige posisjoner ble kimen til en ny retning: en “maniert” stil kjennetegnet av det kunstferdige, fordreide, og overdrevent elegante. 

 

Mystikk

Arven fra den bysantinske tradisjonen og impulsene fra italiensk maleri skulle i Toledo utvikles til en sterkt personlig stil. I Toledo ble El Greco påvirket av den spanske katolske reformasjonen, og spanske religiøse mystikere som St. Ignatius av Loyola (1491-1556), St. Teresa av Avila (1515-1582), og St. Johannes av Korset (1542-1591). I Toledo visualiserte El Greco en religiøs inderlighet som ofte blir sammenlignet med den religiøse poesien til St. Teresa og St. Johannes. Flere kunsthistorikere har underspilt forbindelsen til spansk mystisk religiøsitet, men El Grecos verker er i seg selv vitnesbyrd om en intens og lidenskapelig tro. 

 

Innflytelse

El Grecos dypt personlige og særegne stil gjorde at han fikk lite gjennomslag i sin samtid og han dannet ingen skole. Det skulle ta noen hundre år før han ble gjenoppdaget, men han fikk en betydelig innflytelse på det 20. århundrets kunst. Picasso, samt de ekspresjonistiske malerne, var særlig opptatt av El Greco.  

 

BRUSER AV GLEDE: Englekoret istemmer med jublende sang og spill når Den Hellige Ånd overskygger Maria. Hele bildet bruser av glede og Den Hellige Ånds kraft.  

 

Bebudelsen

El Grecos Bebudelsen (1597 – 1600) er stort: hele 315x 174 cm. Opprinnelig var det del av en altertavle med scener fra Kristi liv som var malt for Colegio de la Encarnación i Madrid, bygget som skole for augustiner-erimittene. Bygningen huser i dag Senatet i Madrid, og maleriene befinner seg i Pradomuseet.  

Bebudelsen er en velkjent scene i kristen kunst, hentet fra Lukasevangeliet (Luk. 1:26-38), der erkeengelen Gabriel kommer med bud til Jomfru Maria at hun skal føde Guds sønn. Bebudelsen hang rett over alteret i kirken tilknyttet skolen viet “la Encarnación” – inkarnasjonen. El Grecos Bebudelse forkynte inkarnasjonens mysterium: Guds Ords unnfangelse da Den Hellige Ånd kom over Maria og den høyestes kraft overskygget henne (Luk. 1: 34).   

  

Evig jomfru

Maria står ved lesepulten idet Gabriel kommer med sitt budskap. Ved hennes føtter er en kurv med sytøy; en henvisning til Jakobs protoevangelium som skildrer Marias fødsel og oppvekst. Som ung pike tjente Maria i templet og der fikk hun i oppdrag å veve og sy tempelforhenget, som siden revnet da Jesus utåndet (Mark. 15: 38). 

 

Bak kurven står den brennende busken Moses så på Sinai-fjellet da Gud talte til ham (2. Mos. 3,2). Busken ble ikke fortært av flammene, lik Maria hvis evige jomfruelighet aldri ble fortært; hverken før, under, eller etter unnfangelsen. 

 

kraft og energi

Bildet har en voldsom bevegelse og fart. Komposisjonen er dynamisk og energisk, og samtidig strukturert. Underliggende geometri forankrer og knytter figurene sammen. Himmelen med englekoret i toppen og den brennende busken i bunn danner en ellipse (en uttrukket sirkel). Videre utgjør Maria og Gabriel en dråpeform mens englekoret utgjør en omvendt dråpe, som om hver figurgruppe i hver sin ende var satt inn i et timeglass (eller et oppreist uendelighetssymbol – en lemniskate). Der “dråpene” møtes, i komposisjonens midte, er Den Hellige Ånd symbolisert ved en due. 

 

Figurene er uttrukne og proporsjonene urealistiske. Maria strekkes mot himmelen, og Gabriel svever på en sky, nærmest vektløs, med oppdrift i vingene. Himmelen åpner seg i det Den Hellige Ånd bryter gjennom skylaget i form av en strålende due. Den Hellige Ånd overskygger Maria og fyller hele bildet med overjordisk lys, mens englekoret jublende istemmer med sang og spill. Som om hele bildet bruser av glede og Den Hellige Ånds kraft.  

 

Teksten ble først publisert i St. Olav katolsk tidsskrift 4-2023.  

 

 

 

Abonner gratis på St. Olav kirkeblad

Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

• Via dette skjemaet
• Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Send E-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no