Jubileumsquiz om jubileumsåret 2024

21 spørsmål om 2024! 

OLAV OG KIRKEN: Olavsalteret  i San Carlo al Corso-kirken, Roma, ble innviet 9. april 1893. I bakgrunnen, til høyre for rikseplet, skimtes en stavkirke. Les mer om Olavsalteret. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen 

 

Quizmaster: Kristine Dingstad

 

1. Vi går snart inn i det store jubileumsåret 2024, hvor vi kan feire at det er 1000 år siden Olav Haraldsson innførte kristenretten i Norge. Hva er egentlig «kristenretten»? 

A. Den første norske landsloven, som erstatter de fire norrøne landskapslovene
B. Inkorporeringen av kirkeretten i Gulatingsloven
C. En del av norsk rett som gjaldt kirkelige forhold 

 

MOSTER KIRKE: I 1995 ble 1000-årsjubilet for kristendommen i Norge feiret. Kirkejubileet ble blant annet feiret ved Moster kirke, Bømlo.  Foto: NTB, Morten Hval

 

2. Kristenretten skal ha blitt innført ved et riksting holdt på Moster, en øy i dagens Bømlo kommune. Hvem skal ha reist den første kirken der?

A. Harald Hårfagre i år 924
B. Olav Tryggvason i år 995
C. Olav Haraldsson (den hellige) i 1024 

 

3. Hvorfor akkurat Moster, mon tro?

A. Det var her Olav Tryggvason gikk i land i år 995, da han kom nydøpt hjem for å ta kongsmakten og kristne Norge.
B. Det var her Olav den hellige gikk i land i 1015, da han kom nydøpt hjem for å ta kongsmakten og kristne Norge.
C. Det var her det tradisjonelle Mostertinget holdt til, altså fellestinget/rikstinget for de fire landskapstingene i Norge. 
 

4. Mostratinget i 1024 var ikke begynnelsen på kristningen av Norge, slik man ofte fremstiller det, men heller en slags siste etappe av en lang stafett, en lovfesting av en utvikling som allerede hadde funnet sted mange steder og i mange hjerter. Vi har allerede nevnt to av Norges tre såkalte «kristningskonger»: Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. Hvem er den tredje? 

A. Eirik Haraldsson («blodøks») (ca. 933-ca. 935)
B. Håkon Adalsteinsfostre («den gode») (ca. 935-ca. 960)
C. Magnus Olavsson («den gode») (1035-1047) 

 

5. Kristenretten ble ifølge Snorre satt av Olav Haraldsson «med råd og hjelp fra … og de andre prestene»? Hva eller hvem er utelatt?

A. Eystein (Norges/Nidaros’ første biskop)
B. Biskopene (Olav hadde ifølge Snorre fire biskoper i følget sitt)
C. Grimkjell (Olavs fremste geistlige rådgiver) 

 

 

 

6. Det har antageligvis virket misjonsmunker i Norge allerede på 800-tallet, blant annet fra Irland. De første klostrene i landet vårt skal imidlertid ikke ha blitt etablert før på begynnelsen av 1100-tallet. Hvor var antageligvis det første?

A. Munkholmen i Trondheimsfjorden
B. Hovedøya i Oslofjorden
C. Bergen (Jonsklosteret) 

 

7. Helgenkongen Olav måtte rømme landet da danskenes kong Knut den mektige i 1028 kom til Norge med femti krigsskip. Hvor rømte han?

A. Rouen
B. Novogorod
C. Orknøyene 

 

8. Olav falt i et slag med «bondehæren» da han returnerte til Norge i 1030. Hvilken religion tilhørte høvdingene deres?

A. Den norrøne
B. Kristendommen
C. Danetrua 

 

9. I vikingetiden og inntil Magnus Lagabøte innførte vår første felles landslov i 1274, hadde fastlandsnorge fire landskapslover: lovene fra Gulating, Borgarting, Eidsivating og Hvilke av disse lovene gjaldt for kjøpstaden Nidaros?

A. Frostatingsloven
B. Ingen 
C. Gulatingsloven 

 

10. Kristenretten måtte inkorporeres i alle de fire landskapslovene, og det ble gjort på ymist vis. I Gulatingsloven står den fremst, og her lyder første setning: «Det er det fyrste i lovene våre at me skal bøygja oss mot aust og beda til den heilage Krist um …». Um kva?

A. Godt år og fred
B. Den nye trui
C. Miskunn og mot 

 

PÅ SLAGSTEDET: Kunstneren Dyre Vaas Hellig Olav-statue på Stiklestad ble avduket i 1973. Kongen er framstilt som viking til hest med et gullkors i armen hevet mot himmelen. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

11. Den nye kristenretten inneholdt blant annet forbud mot blodhevn, trolldom, blot og utsetting av barn samt regler om avlønning av prester, om giftemål, helligdager, trellehold og hvem som pliktet å vedlikeholde kirker. Også kvinnenes rettsstilling ble styrket. På hvilket vis?

A. Også kvinner fikk rett til å gjøre bot ved å gå pilegrim
B. Kvinner måtte samtykke til et eventuelt ekteskap
C. Gifte kvinner kunne straffes på samme måte som menn  

 

12. Kristenretten definerte syv lovbrudd som påkalte lovens strengeste straff: gjentatte brudd på fasten, å ha udøpt barn i huset i tolv måneder eller lik innomhus i mer enn fem dager, giftermål i forbudte slektskapsgrader, flerkoneri, spådom, galder eller blot. Hva var straffen?

A. Gapestokk og konfiskering av eiendom
B. Fredløshet i ett år
C. Konfiskering av eiendom og utestenging fra riket 

 

13. Hvorfor slo kristenretten fast at det ikke lenger var lov å spise hestekjøtt?

A. Fordi hest gjerne ble spist under blotingen, som nå ble forbudt
B. Fordi hest var forbundet med den store guden Odin
C. Fordi hest var mangelvare i middelaldereuropa 
 

14. Vikingene kalte sin nye gud for Kvitekrist/Hvitekrist. Man er ikke helt sikre på hvorfor, men antar at dette er grunnen: 

A. Hvitt står for renhet og skyldfrihet
B. Det islandske Hvíta fra Hvítakristr betyr egentlig «levende» og refererer til Jesu oppstandelse, men er blitt misforstått til å bety «hvit»
C. De nydøpte konvertittene ble kledd i en hvit drakt 

 

15. Jól eller jólablót var opprinnelig en norrøn feiring den 12. januar, i anledning midtvinterdagen, med offer til gudene. I hyldingsdiktet Hrafnsmál til samlingskongen Harald Hårfagre heter det: «Jul drikker han ute / om han ene får rå, / den framlynte fyrste, / og leiker Frøys leik; / ild ble han ung lei av, / inneliv og gryter, / varm kvinnestue, / eller dunbløte …» Dunbløte hva?

A. Vitser
B. Seter
C. Votter 

 

16. Når ble nordmenn påbudt å heller feire jul den 25. desember, samtidig med at den kristne høytiden ble markert over hele Europa?

A. Under Håkon den gode på 900-tallet
B. Ved innføring av kristenretten i 1024
C. Det ble aldri påbudt, siden kirken anså julefeiringen som mindre viktig enn andre høytider 

 

PRIMSTAV: Primstav fra 1602. Foto: NTB arkiv

 

17. Hva var primstavsmerket for jul?

A. En krone
B. Et drikkehorn
C. Et dobbeltkors 

 

18. Hvor man tidligere «drakk jul» med øl signet til de norrøne gudene, påla kristenretten alle å signe juleølet i Jesu og jomfru Marias navn. Ølet ble stadig laget på malt. Hva er egentlig malt?

A. Korn som er blitt fuktet slik at det har begynt å spire, og deretter tørket
B. De konglelignende blomstene på en slyngplante som opprinnelig er fra Kina, tørket og røkt
C. En gressart som tørkes og males til en grutlignende masse før den lagres i minst tre år 
 
 

19. Den kristne feiringen av Jesu fødsel overtok altså i Norge navnet «jul», etter «juleblotet». I storparten av Europa fikk feiringen et klarere kristent navn: På engelsk Christmas («kristmesse»), fransk Noël («fødsel») og tysk Weihnachten. Hva betyr egentlig sistnevnte?

A. Den lange natt
B. Den hellige natt
C. Den viede natt 
 

20. Når vi er inne på ords betydning: «Romjul» stammer fra norrønt «rúmheilagr», som ordrett betyr hva? 

A. Senhellig (dag)
B. Halv hellig (dag)
C. Mindre hellig (dag) 

 

21. Har Olav den hellige sunget verdens mest kjente julesang, middelalderhymnen Puer natus in Betlehem («Et barn er født i Betlehem»)?

A. Trolig, da den har røtter helt tilbake til 800-tallet
B. Høyst sannsynlig, da den var i liturgisk bruk fra begynnelsen av 1000-tallet
C. Nei, den ble ikke skrevet før på 1300-tallet 

Quizzen ble først publisert i St. Olav katolsk tidsskrift 4-2023.  
 

Fasit følger under bildet 

PAVENS JULEKRYBBE: Mennesker står ved julekrybben og et juletreet på Petersplassen, Vatikanet, 16. desember 2023. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli

 

 

FASIT: C, B, A, B, C, A, B, B, B, A, B, C, A, C, C, A, B, A, C, B, C 

 

 

Abonner gratis på St. Olav kirkeblad

Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

• Via dette skjemaet
• Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Send E-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no