Roratemesser- en adventstradisjon fra middelalderen

Publisert 15. desember 2023 | Oppdatert 15. desember 2023

Denne adventstradisjonen fra middelalderen har gjort comeback. Roratemesser, eller missa aurea- den gyldene messe, feires før soloppgang i et økende antall menigheter lokalt og globalt. En ordenssøster og en ung mann gir oss gode grunner til å delta.

Bilde

STERK SYMBOLIKK: – Jesusbarnet, som gjeterne kjente igjen i Betlehemsnatten, kan sammenlignes med det lille lyset man har i hendene under roratemessen, sier søster Ragnhild Marie. Her er fra roratemessen i St. Olav domkirke i Oslo. Foto: St. Olav menighet

Tekst: Caroline Belaunde Brynsrud

Det er en kald og mørk torsdag morgen når Tobias Spinnangr Sindre (24) ringer på hos dominikanerinnene på Majorstuen i Oslo. Han må bruke kjøkkeninngangen; Det er for tidlig til at noen sitter i resepsjonen. I det han løper ned trappen hører han tonene stige opp fra kapellet. Rorate celi desuper et nubes pluant justum, lyder sangen. Roratemessen er i gang.

– En roratemesse er en messe til ære for Jomfru Maria, Guds Mor, forteller søster Ragnhild Marie Bjelland ved Katarinahjemmet i Oslo.

– Den skal feires ved daggry med levende lys som lyskilde. Mørket og lysene hjelper oss å fokusere på det viktigste. Maria er på sett og vis senteret i messen. Sammen med Maria mediterer vi over underet som skal skje om bare få uker; Frelseren skal bli født.

Roratemessen skiller seg også ut ved at man kan velge dagens lesninger, eller lesningene fra 4. søndag i advent, hvor nettopp ordene «Rorate Caeli» er de første ordene i inngangsverset, fra profeten Jesaja:

Himler, send dugg fra det høye,
la den Rettferdige komme som regn fra skyen,
og vår Frelser fødes av den åpne jord!

NONNENE SPANDERER FROKOST: Etter roratemessen på Katarinahjemmet kan alle som vil, bli igjen til frokost. Tobias og Nora koser seg med morgenkaffe før jobb og studier. Foto: Caroline Belaunde Brynsrud

Verdt å stå opp tidlig for

Når Tobias blir spurt om det var verdt å stå opp tidlig for å rekke roratemessen, svarer han:

– Absolutt! Jeg opplever det ikke som noe stort offer, men heller en gave fra Gud. Han gir meg 24 timer hver dag, så jeg kan med glede gi ham en halvtime, som er den tiden messen tar. At flere av vennene mine også skulle delta på messen, gjør det ekstra kjekt!

Videre forteller han om hvordan den dempede belysningen under messen fører til en dypere kontemplasjon over julens hellige mysterium.

– Mørket i kirkerommet representerer den mørke verden, hvor lysene minner oss om Marias rolle, som er å bringe Lyset, altså Jesus, inn i verden.

Søster Ragnhild Marie er enig:

– La oss innse det, det hele er litt romantisk. Messen er veldig vakker og fremhever på sin stille måte detaljer du vanligvis ikke tenker over.

Hun utdyper:

– Lyset du holder i hånden er en liten flamme som er klar til å slukkes, den må kjempe for å trenge gjennom kirkens mørke. Mørket har noe av oss selv og vårt liv i seg, og lyset symboliserer det lyset vi venter på. Jesusbarnet, som gjeterne kjente igjen i Betlehemsnatten, kan sammenlignes med dette lille lyset.

TIL ÆRE FOR MARIA: Roratemesser er votivmesser til jomfru Maria. – Vi ville ikke feiret en barnefødsel uten å også feire barnets mor, gjør Tobias oss oppmerksomme på. Foto: Caroline Belaunde Brynsrud

Comeback fra middelalderen

Roratemessen er en gammel tradisjon som oppstod i middelalderen, men som i mange land har blitt glemt. Polen er et av landene som har feiret roratemesser jevnt og trutt gjennom århundrene. Men i dag ser man at roratemessen har fått en oppblomstring. Dette setter Tobias pris på.

– Ved å tydeliggjøre vår tro gjennom praksis, som å delta i roratemessen, styrker vi vår tro og takknemmelighet for julemysteriet.

– Jeg er veldig glad over kirkens liturgiske kalender og tradisjonen med at advent er en fastetid. Som fellesskap, og personlig, kan vi glede oss til, og forberede oss på Frelserens komme i julen. Vi minnes tross alt den største gave menneskeheten noen gang har fått!

Feiring av barnets mor

Gjennom roratemessen kan vi vente på Jesus sammen med Maria. Søster Ragnhild Marie påpeker at Jomfru Maria lærer oss, på sin stille måte, at uten Jesusbarnet er det ingen jul, og at uten Jesusbarnet blir julen bare en tom feiring med mat og gaver.

– Maria tok imot, hun aksepterte å gå inn i Guds store prosjekt, - uten å vite hva hennes fiat ville innebære. Hun stolte på Gud og på engelen som brakte budskapet, legger søster Ragnhild Marie til.

– Vi ville ikke feiret en barnefødsel uten å også feire barnets mor, gjør Tobias oss oppmerksomme på.

– Ved å bygge et personlig forhold til Jesu mor, forstår vi Jesus og inkarnasjonens mysterium enda bedre. Gledens mysterier i rosenkransen hjelper oss med dette. Jesus gav oss Maria som vår og kirkens mor, og Gud gir oss nåde gjennom henne.

Etter roratemessen byr søstrene på frokost. I spisesalen på Katarinahjemmet dufter det av kaffe, og ulike typer brød og pålegg er pent dandert på bordet. Det er flere unge til stede. De er vant med frokost hos søstrene, som ellers også inviterer studenter og unge voksne til frokost på torsdager.

Nå har solen stått opp, og Tobias er klar for en ny arbeidsdag:

–Å motta eukaristien er den beste måten man kan starte dagen på!