ASKE TIL ASKE: En kardinal strør aske på pave Frans' hode under askeonsdagsmessen i Santa Sabina-basilikaen i Roma, 22. februar 2023. Foto: NTB / Vatican Media via Reuters
Nyere forskning og populære dietter har gjort at faste plutselig er blitt relevant for mange flere mennesker i 2024. NUKs leder Vivian Phan oppfordrer de unge til å gi seg selv litt ro og refleksjon i fastetiden, og peker på fordelene ved å faste i en tid som er preget av hastverk. Gjennom sin katekeseserie om laster og dyder har pave Frans advart mot farene ved å knytte seg til jordiske goder på en usunn måte.
Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Som vanlig er det igjen fastetid for katolikker, både i Norge og i resten av verden. Det er litt uvanlig at fastetiden begynner såpass tidlig i år, som følge av en tidlig påske. Enda mer uvanlig er det at askeonsdag faller på samme dag som Valentinsdagen, 14. februar. Det skjedde sist i 2018, og vil skje igjen i 2029 – for siste gang i dette århundret (det skjedde også tre ganger i forrige århundre).
Les mer
Fastetiden, de førti dagene med faste (og abstinens fra kjøtt på fredager) før påske, er inspirert av beretningen om Jesus som blir fristet av Satan i ødemarken: «Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten» (Matt 4,2). Det er først på 300-tallet, i tiden etter det første konsilet i Nikea, at vi finner fastetiden – eller «langfasten» – beskrevet som en universell praksis for alle kristne.
«Jesu fristelse viser Guds Sønns måte å være Messias på, i rak motsetning til det Satan foreslår for Ham, og det menneskene ønsker Han skal være. Derfor har Kristus overvunnet fristeren for oss: For vi har jo ikke en yppersteprest «som er ute av stand til å føle med vår jordiske skrøpelighet; tvertimot, han er blitt prøvet i alt og har i likhet med oss fått kjenne de samme fristelser som vi – bare uten synd» (Hebr 4,15). Hvert år forenes Kirken med Jesu ørkenmysterium gjennom langfastens førti dager.»
Den katolske kirkes katekisme, 540
Hvordan kan en så gammel praksis være relevant for moderne mennesker? Er det ikke litt vilkårlig å bestemme at man ikke får spise hva man vil, eller så mye man vil, i en viss tidsperiode? Tvert imot: Den nylige interessen for periodisk faste i ulike dietter, og forskning som tyder på at det er bra for helsa, viser at faste ikke er utdatert.
Les mer
Kanskje vi fortsatt har noe å lære av de gamle kirkefedrene. For dem var det ikke først og fremst for å fremme fysisk helse at man fastet, men for å tjene Gud og sin neste – og dermed fremme åndelig helse. Den katolske kirke lærer at menneskets kropp og sjel er ett (Den katolske kirkes katekisme, 364). Dermed behøver det ikke å være noen motsetning mellom de to.
Oppfordring til de unge
Vivian Phan, leder av Norges Unge Katolikker (NUK), sier at det er mange unge i dag som lever med hastverk og konstant stimuli fra skjermer. Hun oppfordrer de unge til å gi seg selv litt «R & R» i fastetiden: ro og refleksjon.
– Min oppfordring er å sette av mer tid til å sitte med sine egne tanker og sammen med Gud i bønn. Man kan velge bort de siste minuttene man bruker på å scrolle på TikTok før man legger seg, og heller bruke dem på å snakke med Gud og reflektere over dagen som har gått, sier hun.
Dette kan nok være et stort offer for mange, men Phan påpeker at fastetiden handler om offer. For andre kan det å avstå fra god mat, for eksempel kjøtt, være det største offeret. Samtidig er det en forberedelse på den store påskefesten, der vi feirer Jesu død og oppstandelse.
UNGE NORSKE KATOLIKKER: NUKs leder Vivian Phan (i front), sammen med resten av NUKs Hovedstyre på leirstedet Mariaholm i Spydeberg kommune. Foto: NUK
Phan sier at det å faste, å gi avkall på visse ting, kan gjøre oss mer takknemlige for det vi har. Det kan også bidra til bedre mental helse. Hun omtaler dessuten fastetiden som en mulighet til å drive med litt folkeopplysning om katolsk tro og praksis:
– Folk vet ikke at katolikker også faster, de tror at det bare er en muslimsk greie.
Muslimer faster som kjent under ramadan, den niende måneden i den islamske kalender. Deres faste går ut på å avstå fra all mat og drikke fra daggry til solnedgang. Ifølge leksikonet Catholic Encyclopedia fra 1907 er dette kjent som «sort faste» i katolsk tradisjon, og var vanlig praksis i Europa frem til middelalderen.
Populære påskeleire
Fastetiden, nærmere bestemt den stille uke, er tiden for NUKs påskeleire. Vivian Phan beskriver dem som en stor «hit» blant de unge:
– Alle plassene på påske+ ble tatt allerede i november i fjor, og siden har det vært rundt 30 personer på venteliste. Det er tydelig at Ånden virker i de unge og sender dem på leir. På påskeleir får ungdommene møte andre katolikker fra hele landet.
Påske+ er NUKs påskeleir for ungdommer som allerede er konfirmert, til forskjell fra de vanlige påskeleirene for konfirmanter. I år er tilbudet dessuten utvidet med en påskeleir for unge voksne (18+) på Stella Maris i Mandal, hvor deltagerne får lage mye av opplegget selv.
Les mer
Råd fra Den hellige far
I sin pågående katekeseserie om laster og dyder har pave Frans snakket om flere laster som strider mot måteholdet, dyden som fastetiden gir oss anledning til å praktisere. 10. januar advarte han mot fråtseri, en usunn tilknytning til mat som kirkefedrene kalte «magens vanvidd». Da understreket han at det ikke er maten i seg selv som er dårlig, men det dårlige forholdet vi noen ganger har til den. Fastetiden kan være en tid for å se på dette forholdet med et ærlig blikk.
HOLDER KATEKESE: Pave Frans har snakket om laster og dyder på hver av de ukentlige generalaudiensene i Paul VI-hallen i Vatikanet den siste tiden. Foto: NTB / Vatican Media via Reuters
Det er lett å tenke at faste bare handler om mat, men det kan være like sunt å avstå fra andre jordiske goder i fastetiden. 17. januar snakket paven om begjær, en forvrengning av den naturlige seksualdriften som gjør at man behandler en annen person som et objekt. 24. januar snakket han om grådighet, som er en usunn tilknytning til penger eller andre former for rikdom. Det kan være en fin test for ens forhold til jordiske goder å prøve å leve uten dem en tid. Hvis det virker umulig, er man kanskje for knyttet til dem.
Les mer
I forbindelse med katekesen om grådighet sa paven at det å tenke på døden er en effektiv metode for å bekjempe vår tilknytning til eiendeler. Vi kan jo ikke ta dem med oss i graven! På askeonsdag er det nettopp dette de troende blir bedt om å gjøre når presten tegner et askekors i pannen deres. I år kan de også minnes Den hellige Valentin, som verdsatte himmelske goder så mye høyere enn jordiske at han led martyrdøden for sin tro.
Den nordiske bispekonferansen om fastetiden
For at alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, fastsetter kirken visse dager for bot. På disse dagene skal vi hengi oss til bønn, selvfornektelse og gode gjerninger. Slike dager skal ikke begrenses til bare bot, men de skal tjene til fordypelse av det kristne liv året igjennom.
Fasten er den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i kirken. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet, betydningen av å praktisere botens ånd.
Siden hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død, så er den også en spesiell botsdag. Kirken foreskriver at vi på fredager skal gi avkall enten på kjøtt eller annen form for mat eller at vi holder oss til en eller annen form for bot fastsatt av den lokale bispekonferansen.
I overensstemmelse med kirkerettens ånd minner Den nordiske bispekonferansen oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av følgende måter:
- Ved av avstå fra kjøtt eller annen form for mat.
- Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.
- Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.
- Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det - enten hjemme eller ute.
- Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.
Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.
Kilde: Forpliktelsen til fredagsbot i fastetiden (5. mars 2000)
Les mer på katolsk.no
- Pave Frans’ fastebudskap 2024
- Biskop Bernts fastebudskap 2024
- Fastemandat for Oslo katolske bispedømme 2024