Bibel 2024 med katolsk kanon: – Vi trenger å lese Bibelen i hele sin fylde

Øyvind Evenstad

Publisert 19. mars 2024 | Oppdatert 19. mars 2024

OVERREKKELSE: Høytidelig overrekkelse av Bibelen med katolsk kanon i både nynorsk- og bokmålsutgave. Til venstre generalsekretær i Bibelselskapet Øyvind Haraldseid. I midten Jorunn Økland, leder for oversettelsesutvalget i Bibelselskapet. Til høyre biskop Erik Varden.

«Trenger katolikker Bibelen?» var den provoserende tittelen som biskop Erik Varden hadde fått tildelt under lanseringen av verdens første bibelutgivelse i katolsk kanon på norsk. For dem som måtte være i tvil: Spørsmålet er så latterlig at den fullsatte salen lo høyt da spørsmålet ble stilt.

Tekst og foto: Ragnhild Helena Aadland Høen

Alle de som kom presis til fredagens (15. mars) lansering av Bibelen med katolsk kanon, kom for sent. Da var nemlig salen i Litteraturhuset i Oslo allerede overfylt, og folk måtte avvises i døren av brannvernhensyn.

Både unge og gamle hadde funnet veien til den historiske bibellanseringen – alt fra tenåringer til de som nærmer seg tresifret antall år. Uansett levealder hadde de alle én ting til felles: De hadde manglet denne Bibelen hele sitt liv. Aldri før i verdenshistorien har Bibelen i hele sin fylde eksistert på norsk med alle de 73 bøkene i rett, kanonisk rekkefølge. Når det endelig skjer, da har du lyst til å være der.

OLAVSPOSER: Som takk for godt samarbeid fikk representantene
fra Bibelselskapet utdelt poser med mye godt innhold fra St. Olav
bokhandel. Til høyre Kristine Dingstad, forlagsredaktør i St. Olav forlag

En stor kirkehistorisk begivenhet

Bilde

– Det var på tide. Dette er en historisk dag, fremhever Bibelselskapets generalsekretær Øyvind Haraldseid i sin åpningshilsen.

– I dag spør vi oss gjerne hvorfor det ikke har skjedd før. Det kan vi tenke mye om. Men i dag skjer det, og det er vi glade for, sier Haraldseid til stor applaus.

Biskop Erik Varden representerer Den katolske kirke ved lanseringen, og istemmer:

– Ja, dette er en stor kirkehistorisk begivenhet for det katolske Norge, for det kristne Norge, for Norge. Jeg vil takke Bibelselskapet for god faglig standard, og gi en spesiell takk til bibeloversetter Hans-Olav Mørk for hans hermeneutiske linedans, sier biskopen av Trondheim.

Han fremhever at Guds Ord må tas imot ydmykt for å kunne bli forstått.

– Når presten kysser evangelieboken i messen etter å ha lest høyt fra den, skyldes det at vi har å gjøre med ikke bare en overlevering av erindring. Vi har med et levende nærvær å gjøre, sier biskop Varden.

– Vi må lese hele den bibelske kanon, innenfor den symfonien som alene gir betydning, vektlegger han.

GAVETIPS: Årets gavetips til konfirmanter: Bibel 2024
med katolsk kanon. Bokmålutgaven er i svart skinn, mens
nynorskutgaven er i brunt skinn. St. Olav bokhandel får snart
på plass et tilbud om inngravering i gullskrift på biblene,
i god tid før konfirmasjonssesongen.

Alle Bibelens bøker peker mot Kristi oppstandelse

Bilde

Biskopen Erik Varden overrekker 73 påskeliljer som takk til Bibelselskapet – en påskelilje for hver bok i Bibelen, «for alle Bibelens bøker peker mot Kristi oppstandelse», som biskopen formulerer det. I følge katolsk kanon er det 73 bøker i Bibelen. Ifølge dagens protestantiske kanon derimot, er det kun 66 bøker i Bibelen, noe som til nå har utgjort et problem for katolske kristne som har ønsket å lese Bibelen på norsk i hele sin fylde. En bibel uten de deuterokanoniske skriftene er ufullstendig.

Det var reformatoren Martin Luther som tok de sju deuterokanoniske bøkene ut av tekstrekkefølgen i Bibelen, og plasserte dem samlet i slutten av Det gamle testamente (GT). I 1891 forsvant de sju bøkene ut av Bibelselskapets bibler, og bare 66 bøker gjenstod i norske bibler. I Bibel 2024 med katolsk kanon er alle de 73 bøkene tilbake, og de er plassert i rett rekkefølge i henhold til katolsk kanon. Slik har Bibelen aldri tidligere blitt utgitt på norsk.

Det som skiller den katolske kanon fra dagens protestantiske er at den inneholder de såkalte deuterokanoniske bøkene: Tobit, Judit, Visdommens bok, Sirak, Baruk, Første Makkabeerbok og Andre Makkabeerbok. I tillegg kommer utvidede versjoner av Ester og Daniels bok.

Etter biskop Vardens hilsen, kommer generalsekretær Stephen Richard Trotter med en hilsen fra Norges Unge Katolikker (NUK). Han har nettopp hentet 50 eksemplarer av den nye Bibelen og fremhever at «denne bibelutgaven gir eierskap» for unge katolikker. Og som en av ungdommene han har møtt formulerte det: «Det er ganske kult, da.»

UNG TAKK: Generalsekretær Stephen Richard Trotter takker på vegne av Norges Unge Katolikker, foran en fullsatt sal på Litteraturhuset i Oslo.

Biskop Bernt Eidsvig er med på møtet gjennom en videohilsen fra bispekonferansens samling i Luxembourg. Han takker Bibelselskapet hjertelig for stor imøtekommenhet, og sier at han er overbevist om at denne bibelutgaven vil bli til velsignelse for mange katolske hjem. «Å gjøre Bibelen kjent» er formålet til Bibelselskapet, og nettopp det vil skje ved at Bibelselskapet nå utgir denne bibelutgaven med katolsk kanon, påpeker biskop Eidsvig.

Se video av biskop Bernts hilsen til lanseringen:

Også en luthersk bibel har 73 bøker

Professor Anders Aschim ved Høyskolen i Innlandet holder kveldens foredrag, der han viser hvordan de deuterokanoniske bøkene ble brukt i Norge i århundrene etter reformasjonen. Han presiserer: «En luthersk bibel har 73 bøker, bare plassert på feil sted i følge katolsk kanon.» I foredraget viser han flerfoldige eksempler på hvordan fremtredende forfattere, salmediktere, predikanter og prester i Norge henviste til de 7 deuterokanoniske bøkene i samme åndedrag og på akkurat samme måte som de henviste til de 66 protokanoniske bøkene.

Dette gjelder kjente navn som Hans Nielsen Hauge, Erik Pontoppidan, Petter Dass, Dorothe Engelbretsdatter og samiske Lars Jakobsen Hætta.

– Hans Nielsen Hauge brukte sitater fra Visdommens bok. Også for ham er de deuterokanoniske bøkene en del av hans bibel, han gjør ikke noen synlig forskjell på dem, forteller professoren.

Bibelen er ikke en privatåpenbaring

Etter vakkert musikkinnslag og en pause, gjenstår siste post på programmet: En 45 minutter lang samtale mellom biskop Erik Varden og intervjuer Kristine Dingstad. Det er umulig å oppsummere samtalen i noen få setninger, men her følger noen kraftfulle smakebiter.

– Er dette vi sitter med i hendene nå Herrens ord?

– Ja! Før Ordet ble kjød, ble Ordet bibel. Det er det samme Ordet som taler til oss i det symbolske univers, som taler til oss gjennom Kirken. Når vi i kristen forstand omtaler den bibelske åpenbaring, er det veldig annerledes fra den islamske åpenbaring der Gud dikterer sitt budskap ordrett i skriftform. I kristendommen blir Guds vilje åpenbart gjennom mennesker, i skjebner, i historien. Ordet ligger i helheten av historien. Les hele Skriften, det er grunnleggende, sier biskopen.

BIBELBAD: Biskop Erik Varden sammenligner det å lese vanskelige tekster i Bibelen med å gjøre som Moses: Du står der med en kjepp og slår på fjellet, og plutselig strømmer det vann ut av teksten.

YDMYKHET: Guds Ord må tas imot ydmykt for
å kunne bli forstått, fremhever biskop Erik Varden i sin hilsen ved
lanseringen av den nye, norske bibeloversettelsen med katolsk kanon.

– Bør vi lese Bibelen helt på egenhånd?

– Bibelen er ikke en privatåpenbaring. I 2. Petersbrev advares vi om at man må vokte seg for å tro at man kan utlegge Bibelens profetier på egenhånd. Dei Verbum, Guds ord, er Guds åpenbaring til Kirken.

– Hvis jeg sier Skriften alene, Sola Scriptura, hva sier du da?

– Coram fratribus intellexi, svarer biskop Varden og ler sammen med alle andre i salen.

– Det er valgspråket jeg valgte som biskop, forklarer han. Oversatt til norsk betyr det: «Ansikt til ansikt med mine brødre, er jeg kommet til forståelse».

– Jeg kan sitte alene og lese et bibelord jeg ikke forstår, men det samme bibelordet åpenbarer seg når det leses i kirken, sier biskopen, før han vektlegger viktigheten av å lese Bibelen hjemme også.

– Den store Tradisjonen, Kirken og Skriften er ett. Skriften er en åpenbaring til et folk, og utvelgelsen av skriftene ble definert gjennom det folket.

– Vil du anbefale å begynne på side 1 i Bibelen?

– Nei. Først må du lære deg evangeliene skikkelig. Begynn med det korteste evangeliet: Markusevangeliet. Les ett kapittel hver dag. Det har alle tid til. Deretter kan du lese parallelt Mosebøkene på den ene kanten og noen av brevene i Det nye testamente på den andre kanten, sier biskopen, som også anbefaler å be med Salmenes bok, som han kaller «Bibelens mikrokosmos, Bibelen destillert».

FRYDEFULL: – Når jeg blir kjent med bibeltekstene, begynner
Bibelen å lese meg. Vi har mye å lære og frydefulle oppdagelser
å gjøre, sier biskop Erik Varden, som oppfordrer varmt til mer bibellesing.

– Du som pleier å lese på grunnspråket, hvordan er det å lese en oversettelse?

– Det er viktig å ha mer enn én oversettelse. Ingen oversettelse er endelig. Enhver bibeloversettelse er et midlertidig foretak, sier biskopen, som er opptatt av å bevare ordrikdommen i Bibelens språk, for å muliggjøre erkjennelse.

– Jeg beskyldes ofte for å ha et gammelmodig språk. Men anklagen om at et ord er gammeldags, er ikke valid. Bruk ordet mer, så er det ikke lenger gammeldags! Man trenger ikke oversette for forklarende. Ordfattigdom gir frustrasjon når du ber Salmenes bok om og om igjen.

Biskop Erik Varden mener at katolske kristne «i høyeste grad» bør lese Bibelen.

– Jeg trenger å la det bibelske språket trenge inn i meg, slik at det blir en del av mitt eget tolkningsspråk, i min forståelse av livet. Når jeg blir kjent med bibeltekstene, begynner Bibelen å lese meg.

Han sammenligner det å lese vanskelige tekster i Bibelen med å gjøre som Moses: Du står der med en kjepp og slår på fjellet, og plutselig strømmer det vann ut av teksten.

– Det gjelder å ikke gi opp; ikke slutte å lese de tekstene jeg synes er vanskelige. Vi har mye å lære og frydefulle oppdagelser å gjøre.

– Har du et favorittbibelsted?

– Det er umulig å svare på, for Guds Ord er noe som er levende, og som møter oss på ulike måter og ulike steder ettersom hvor man er. Men akkurat nå vil jeg nevne Efeserne 5,13: «Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.» Lyset er Ordet. Ordet som ble kjød, er lyset som skinner i mørket. En eldre tradisjon oversetter verset slik: «Alt som lyset skinner på, blir lys.» Vi er midt i en forvandlingsprosess, gjennom det uskapte lysets uimotståelige kraft. Heller ikke det mørket jeg har i meg, er endelig. Når lyset slipper til, blir mørket i meg til lys. «Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» (Ef 5,14). Eksegese, fortolkningen av de enkelte bibeltekstene, er en prosess som ikke har noen ende.

Bibel 2024, Pollestads bibel og Bibelselskapets utgave fra 1994

«Jeg har Bibelselskapets bibel fra 1994, og den har de «apokryfiske» skrifter med. Hva er forskjellen på den og den nye Bibel 2024 med katolsk kanon?»

I Bibel 2024 med katolsk kanon står de deuterokanoniske bøkene akkurat der de skal i henhold til katolsk kanon, i stedet for at de står samlet midt mellom det gamle og det nye testamentet slik de står i 1994-utgivelsen.

Oversettelsen i Bibel 2024 er i tillegg nyere, og tettere på originalteksten. Bibelselskapet har valgt et mer grunntekstnært «ord-for-ord-prinsipp» i 2024-oversettelsen – også kalt et konkordant prinsipp. De har oftere valgt norske ord som er en direkte oversettelse, i stedet for en «oversettelse av mening» (idiomatisk prinsipp, som er mer sårbart for oversetterens tolkning av hva den bibelske forfatteren «egentlig forsøkte å uttrykke her»). Bak 2024-utgaven ligger mer enn tjue års arbeid fra noen av Norges fremste bibelforskere og skjønnlitterære forfattere.

Hverken 1994- eller 2024-utgivelsen har imprimatur. Men liturgien i Den katolske kirke kommer til å bruke bibeltekstene fra denne 2024-Bibelen, med noen justeringer på de stedene der 2024-oversettelsen har valgt andre ord enn vi ønsker å bruke liturgisk i Den katolske kirke. Det er derfor ikke fullt samsvar mellom den «Bibelen med katolsk kanon» som vi kan kjøpe nå, og den bibelteksten vi kommer til å høre i kirken.

«Hvorfor ble ikke disse endringene tatt med i den bibelutgaven som nå legges ut for salg?»

Liturgikommisjonens sekretær Sigurd Hareide svarer: «Det hadde selvsagt hatt sine fordeler, men det enkle svaret på hvorfor det ikke skjedde er fordi det er Bibelselskapet som utgir Bibelen. Katolsk kanon og ikke Den katolske kirke. De har samarbeidet med St. Olav forlag, men det er Bibelselskapets tekst/oversettelse som brukes, og de er utgiveren. I Liturgikommisjonen er vi takknemlige for Bibelselskapets imøtekommenhet overfor enkelte endringer når vi skal bruke oversettelsen deres i lektionariet. Og hele den nye bibelutgaven med katolsk kanon må sies å være uttrykk for stor økumenisk imøtekommenhet fra Bibelselskapet. Jeg tror katolikker kan leve godt med de små forskjellene mellom Bibelen. Katolsk kanon og lesningene som etter hvert kommer i messen, kanskje kan det til og med stimulere til nyttige refleksjoner over oversettelsen og innholdet.»

«Ikke mange månedene før Bibelselskapet gav ut sin bibel med katolsk kanon, lanserte katolikken Kjell Arild Pollestad en egen oversettelse av Bibelen. Hva skiller disse to?»

Pollestads bibeloversettelse følger protestantisk kanon, og har derfor bare 66 bøker.

– Også er det en privat oversettelse. Samtidig er det veldig mye interessant der. Han har gjort mange gode valg. Jeg tenker det kan være veldig nyttig for folk å bruke Pollestads oversettelse for å komme enda nærmere grunnteksten, sier Liturgikommisjonens viseformann mgr. Torbjørn Olsen.

Biskop Bernt Eidsvig sier at Kirken ikke offisielt har tatt stilling til oversettelsen til Pollestad, men at han personlig synes den har god flyt.

– Selv krøkkete tekster som tredje og fjerde Mosebok blir lettere tilgjengelig.

Se video fra lanseringen av Pollestads oversettelse: