BIBEL2024: Monsignore Torbjørn Olsen, viseformann i liturgikommisjonen, er imponert over Bibelselskapets nye revisjon. Bibel 2024 er basert på 2011-oversettelsen. Endringene er gjort på bakgrunn av forskning og tilbakemeldinger fra fagpersoner og brukere.
Hvorfor omtales Bibel 2024 som det noe kronglete «Bibel med katolsk kanon», og ikke som en katolsk bibel? Her finner du alt du lurer på om hvor «katolsk» Bibelselskapets nye oversettelse er.
Tekst og foto: Linda Therese Utstøl
Bibel 2024 med katolsk kanon er – med visse justeringer– godkjent til liturgisk bruk av biskopene i Norge, men selve oversettelsen er ikke godkjent av noen katolske organer. Så når Bibelen skal brukes i liturgien vil det forekomme endringer. Hvordan dette henger sammen, vekker kanskje en rekke spørsmål for de fleste.
De deuterokanoniske bøkene
Monsignore Torbjørn Olsen er sogneprest i Mariakirken menighet i Stabekk og viseformann i liturgikommisjonen. Han har hatt et nært samarbeid med Bibelselskapet frem mot utgivelsen av Bibel 2024. For katolikker, sier han, er det en stor fordel at vi kan stå sammen med de fleste andre kristne i Norge om den samme bibeloversettelsen.
– Bibelselskapet har gjort et kjempegodt arbeid. De har lagt ned enorme ressurser som vi også får nyte godt av.
– Det er sensasjonelt at vi endelig får en bibel på norsk med katolsk kanon, hvor alle bøkene i Den katolske kirkes bibel er inkludert og står der de hører hjemme.
Det som skiller den katolske kanon fra den protestantiske er at den inneholder de såkalte deuterokanoniske bøkene: Tobit, Judit, Visdommens bok, Sirak, Baruk, Første Makkabeerbok og Andre Makkabeerbok. I tillegg kommer utvidede versjoner av Ester og Daniels bok.
FREMSKRITT: Biskop Bernt Eidsvig gleder seg
svært over en bibel med katolsk kanon på norsk. Uten de
deuterokanoniske bøkene er Bibelen ufullstendig, sier han. Foto: NTB.
Biskop Bernt Eidsvig regner det som et stort fremskritt at vi får denne Bibelen på norsk, og at andre enn katolikker blir klar over at disse skriftene eksisterer.
– En bibel uten de deuterokanoniske skriftene er ufullstendig, sier han.
– Makkabeerbøkene for eksempel, skildrer en viktig historisk periode og viser tydelig konflikten mellom troskap mot Gud og troskap mot tyrannene. Uten de bøkene blir det et gap på 400 år mellom Det gamle testamentet og det nye.
Han skulle gjerne vært til stede når Bibelen lanseres på Litteraturhuset 15. mars, og er glad for at biskop Erik Varden kan være der på begges vegne.
Den katolske bibel – en innføring
«Kanon» betyr en samling skrifter av spesiell viktighet eller autoritet. I bibelsk sammenheng sikter dette til tekstene som er spesielt inspirert av Den Hellige Ånd og som sammen forteller historien om Guds frelseshistorie.
Mye er uklart i historien om hvordan Bibelen ble til, men vi vet at de tidlige kristne brukte en gresk oversettelse av Det gamle testamentet som kalles Septuaginta, som inneholder det katolikker og ortodokse kaller de «deuterokanoniske» skriftene. Listen av bøkene som i dag fortsatt utgjør den katolske kanon, ble offisielt etablert i Roma på 300-tallet. Mellom 385 og 405 ble hele denne bibelen oversatt til vulgærlatin, det vil si den latinen som vanlige folk snakket. Denne utgaven ble kjent som Vulgata, den alminnelige Bibel eller folkets Bibel, og regnes fortsatt som Kirkens offisielle bibeltekst. Den ble revidert etter Det annet vatikankonsil i tråd med en moderne forskningsstandard. Den latinske oversettelsen av bibelen tjener fortsatt til offisielt bruk.
Mgr. Torbjørn Olsen forteller at da Den katolske kirke først kom til Norge tok de med seg Bibelen i form av messebøker og senere som latinske oversettelser.
– Da Kirken kom tilbake til Norge igjen etter reformasjonen, hadde vi den med oss på nytt. Da brukte vi den latinske oversettelsen, og det ble laget norske oversettelser fra denne. Riktignok ikke en fullstendig oversettelse.
Under reformasjonen ble de deuterokanoniske bøkene, og deler av Det nye testamentet fjernet av Martin Luther, og heller lagt ved som tillegg. Luthers endring av Det nye testamentet ble ikke værende, men det ble endringen av det gamle. De deuterokanoniske bøkene var plassert i et tillegg etter Det gamle testamentet i Danmark-Norge frem til 1891. Fra 1891 og frem til i dag har de stort sett vært fullstendig ute av den norske Bibelen. Når Bibelselskapet nå utgir sin Bibel 2024 med katolsk kanon, er dette historiens første på norsk.
ENIGHET TIL TROSS FOR UENIGHET: En katolsk oversettelse i samarbeid med Bibelselskapet ville antakeligvis ha skapt mer problemer enn det hadde løst, sier mgr. Torbjørn Olsen.
Katolsk godkjennelse av Bibelen
En katolsk bibeloversettelse er noe annet enn en bibel med katolsk kanon. For at en bibel skal omtales som en katolsk bibel, å være en fullstendig katolsk oversettelse, må Bibelen godkjennes av bispekonferansen eller Vatikanet.
– Det finnes ingen norsk bibel som er godkjent av Den katolske kirke. Det nærmeste vi kommer er Gunnes sin oversettelse av Det nye testamente fra 1968, som ble godkjent av biskop Gran. Det var først etter Det annet vatikankonsil at kravet om godkjennelse av bispekonferansen og Vatikanet kom på plass, før det var det varierende praksis, forklarer mgr. Torbjørn Olsen.
– Vi har aldri hatt noen fullstendig katolsk oversettelse av Bibelen til norsk.
– Hva med Bibel 2024, har den blitt forsøkt godkjent?
– Nei, det var ingen som tenkte det hadde noen mening å sette i gang en slik prosess for denne oversettelsen siden den mest sannsynlig ikke ville blitt godkjent. Vi måtte hatt en full gjennomgang hvor våre katolske anmerkninger ble godtatt av Bibelselskapet. Men jeg ser ingen grunn til at de skulle latt seg dirigere av oss. De lager ikke bare en bibel for katolikker, men for alle.
Mgr. Torbjørn Olsen legger til at Bibel 2024 er godkjent for liturgisk bruk.
– Vi har kommet frem til en løsning hvor den i all hovedsak er godkjent for bruk i liturgien, og da har vi løst hovedproblemet.
– Hva vil det si at den har blitt godkjent for liturgisk bruk?
– Det vil si at det blir Bibel 2024 vi kommer til å bruke i liturgien. Det kunne skje fordi Bibelselskapet var villige til å la oss forhandle oss frem til visse justeringer, sier mgr. Torbjørn Olsen.
Det betyr at de tekstene som leses fra Bibel 2024 i messen vil avvike noe fra det som står i de trykte bibelutgavene.
– Først og fremst går det på det språklige. Vi bruker for eksempel «Faderen» en del steder hvor det står «Far». Enkelte steder kan «Far» føre til forvirring. Når man leser selv kan man legge merke til den store F-en, men det er ingen som hører en stor F, sier mgr. Torbjørn Olsen.
Noen valg ligger tettere opp mot teologien.
– I Jesaja heter det at den unge jenta skal bli med barn, ikke jomfruen. Det som blir stående i Bibel 2024 var for de kirkelige myndigheter hos oss ikke akseptabelt. I liturgien vil det bli endret, fastslår han.
Fader vår, fra 1930-oversettelsen, vil heller ikke endres i messen, og vil også avvike fra Bibel 2024.
Mgr. Torbjørn Olsen sier at så vidt han vet finnes knapt uttrykket «katolsk bibeloversettelse» offisielt, men de generelle bestemmelsene for oversettelse finnes i kirkeretten.
KIRKERETTENS BESTEMMELSER
Kan. 825 – § 1. Bøker i Den hellige skrift kan ikke utgis med mindre de er blitt approbert av Den apostoliske stol eller av bispekonferansen; likeledes kreves det for at versjoner av dem skal kunne utgis på et morsmål, at de av den samme myndighet er blitt approbert og på samme tid utstyrt med nødvendige og tilstrekkelig med forklaringer.
§ 2. Katolske kristustroende kan, også i felles innsats sammen med adskilte brødre, etter tillatelse fra bispekonferansen tilrettelegge og utgi versjoner av bøkene i Den hellige skrift utstyrt med høvelige forklaringer.
Mer spesifikke krav finnes i instruksjonen «Liturgiam autenticam», nr. 34-45. Instruksjonen handler egentlig om oversettelse av liturgiske bøker/tekster, men bibeloversettelsen er viet stor oppmerksomhet siden de spiller en sentral rolle i liturgien.
NYNORSK: Bibel 2024 med katolsk kanon kommer på
begge målformer. Bokmål i svart og nynorsk i brunt skinn.
Tradisjonen
For katolikker spiller Kirken en viktig rolle i møte med Bibelen. Det er Kirken som skal hjelpe de troende å tolke Skriften og kontekstualisere den.
– En oversettelse er og blir en oversettelse, sier mgr. Torbjørn Olsen.
– Vi kan si det slik at trosbekjennelsen er gitt på forhånd, og den må vi ha i bakhodet når vi leser.
– Betyr det at katolikker legger mindre vekt på at en oversettelse skal være «helt riktig»?
– Nei, det vil jeg absolutt ikke si. Bibelen er en tekst som skal kommunisere, og det gjelder uansett om man er katolikk eller protestant. Da trenger man alltid en god oversettelse. Det betyr heller at slagord som «Skriften alene», blir for oss meningsløst ettersom Skriften er en del av en større kontekst og derfor aldri står alene. Tolkningen av teksten blir alltid til i det store kirkefellesskapet og legger viktige premisser for forståelsen av tekstene.
Katolske oversettelser
Ikke mange månedene før Bibelselskapet gir ut sin bibel med katolsk kanon, lanserte katolikken Kjell Arild Pollestad en egen oversettelse av Bibelen med protestantisk kanon.
Mgr. Torbjørn Olsen sier den kom etter at Kirkens avgjørelse om å samarbeide med Bibelselskapet var tatt.
– Også er det en privat oversettelse. Samtidig er det veldig mye interessant der. Han har gjort mange gode valg. Jeg tenker det kan være veldig nyttig for folk å bruke Pollestads oversettelse for å komme enda nærmere grunnteksten, sier mgr. Torbjørn Olsen.
Biskop Bernt Eidsvig sier at Kirken ikke offisielt har tatt stilling til oversettelsen til Pollestad, men at han personlig synes den har god flyt.
– Selv krøkkete tekster som tredje og fjerde Mosebok blir lettere tilgjengelig.
– Hvorfor har ikke Kirken selv utgitt en fullstendig bibel, både med katolsk kanon og katolsk oversettelse?
– Den negative grunnen er at vi ikke har kapasitet til det, den positive grunnen er at det er en stor fordel å stå sammen med de fleste andre kristne i Norge, sier mgr. Torbjørn Olsen
– Slik det er nå eier Bibelselskapet oversettelsen Den katolske kirke bruker. Kan ikke det by på utfordringer?
– Det hadde selvsagt vært en fordel å eie rettigheten selv, men Bibelselskapet er veldig imøtekommende, og jeg tror det kan være en stor fordel å samarbeide med folk heller enn å kjøre sitt eget løp, bekrefter han.
Biskop Bernt Eidsvig sier han er takknemlig for at Bibelselskapet har strukket seg langt økonomisk for å få realisert denne utgivelsen, og glad for at Den katolske kirke har hatt mulighet til å komme dem i møte. I all hovedsak er det økonomi og mangel på fagkompetanse som står i veien om Kirken skulle oversatt sin egen bibel.
– For å sette det litt på spissen: vi har hatt et valg mellom det mulige og det umulige. Vi valgte det mulige, sier biskopen.
– Tror du Kirken vil få en fullstendig katolsk oversettelse i fremtiden?
– Jeg håper jo på alt som er en forbedring, men jeg er temmelig sikker på at jeg ikke kommer til å oppleve det i alle fall.