Biskop Eidsvig om forslag til ny abortlov: – Vi er iferd med å bevege oss tilbake til moralen fra en før-kristen tid
Bilde
Petter Stocke-Nicolaisen
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Publisert 25. mars 2024
|
Oppdatert 25. mars 2024
OPPRØRT: Biskop Bernt Eidsvig av Oslo reagerer sterkt på Abortutvalgets lovforslag: – Kristen etikk har preget det norske samfunn i 1000 år; hva begynte det med? Jo, at vi skulle beskytte barn, som ellers ville blitt satt ut i skogen. Foto: C-F Wesenberg
Bilde
Antall aborter øker, likevel foreslår det regjeringsoppnevnte Abortutvalget at grensen for selvbestemt abort skal utvides. Målet om færre aborter er forlatt. – Vi er iferd med å skritte over 1000 års kristen sivilisasjonshistorie og ender påny i barbarisme, advarer biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Fra 2022 til 2023 økte antall aborter med 6,7 prosent. 8 av 10 aborter utføres før 9. uke, og 9 av 10 aborter utføres medikamentelt. I 2023 ble det tilsammen utført 12 814 registrerte og legale aborter i Norge.
– Hvorfor er vern om liv – og dermed kampen for å holde aborttallene så lave som mulig – så viktig for Kirken?
– Dette er ikke bare viktig for Kirken; det var viktig for våre lovgivere i 1975 også. Dagens abortlov skulle nettopp bidra til å holde aborttallene nede, poengterer biskop Eidsvig, og legger til:
– Uten tanke på prinsipper hadde vi altså ett felles formål: I erkjennelsen av at abort er et onde ville vi ha færrest mulig av dem, sier han.
Han mener det ikke ligger noen fordømmelse i dette etiske utgangspunktet, eller i at målet for siviliserte mennesker skal være at barn ikke fjernes fra mors liv.
– Det er viktig å forsvare livet, hvis man ikke forsvarer, kan grensene etterhvert bli trukket på en temmelig rå og ubarmhjertig måte. Den forsvarsløse skal ha krav på forsvar mot den sterke, er vårt prinsipp – og det tror jeg temmelig mange deler, sier han.
Biskopen presierer at den gravide kvinnen er også en person i en sårbar situasjon:
– Den sterke part her er samfunnet som sådan. Hvis prinsippet er at liv kan fjernes uten begrunnelse, er vi allerede kommet i uføre. Noen mener sågar at det ikke skal finnes en grense for abort – at barn skal kunne fjernes i fødselsøyeblikket. Da er samfunnet ikke lenger humant, men barbarisk, sier biskop Eidsvig, som frykter at det er dit vi er påvei.
– Dere skriver at «Forslaget til ny abortlov innebærer et tydelig skritt vekk fra Norges kristne såvel som humanistiske arv». Hva legger du i dette?
– Kristen etikk har preget det norske samfunn i 1000 år; hva begynte det med? Jo, at vi skulle beskytte barn, som ellers ville blitt satt ut i skogen, at treller fikk rettigheter og skulle settes fri; at man ikke lenger skulle ofre hverken treller, andre mennesker eller dyr til hedenske høytider. Abortutvalgets forslag er i så måte et tilbakeskritt på tusen år, ikke et fremskritt, sier han, og legger til:
– Olav den hellige og andre kristne kjempet nettopp mot vilkårlig og ondskapsfull behandling av sine medmennesker, spesielt av dem som ikke kunne forsvare seg. Dette er vår kristne etikk, som etterhvert er blitt nasjonens moralske instinkt. Det er ikke bare avhengig av tro, det er avhengig av en nedarvet og mottatt etikk, sier biskop Eidsvig.
Han blir bestyrtet og opprørt når det i den offentlige debatt tales som om barnet som aborteres er noe helt annet enn nettopp et individ som fjernes. Det utlegges istedenfor som «en del av kvinnens kropp».
– Vi er iferd med å bevege oss tilbake til moralen fra en før-kristen tid med dette lovforslaget. Når moralske motforestillinger blir tatt lett på, er det Norges 1000-årge kristne arv man tar lett på. Og konklusjonen virker nærmest å være gitt: Her kan et foster som ved for tidlig fødsel kunne overlevet, bli tatt liv av – og dette moralske problem blir enda større, naturligvis, hvis grensen for abort skyves lenger ut i tid. Forslaget og resonnementene bak er et bedrøvelig symptom på at samfunnet vender den svakeste ryggen.
«Aktiv dødshjelp virker å være det neste på agendaen: Det er bedre at eldre dør, og problemet så å si fjernes, enn at vi tar vare på dem.»
Liv må vike
I år feirer vi at det er 1000 år siden Kristenretten ble vedtatt på Mostertinget, og at Magnus Lagabøtes Landslov fyller 750 år.
– Er det et paradoks at vi i sådant kristent jubileumsår kutter røttene til vår kulturs etiske opphav?
– Ja, det er ikke bare et paradoks; det er et negativt paradoks, det kan ikke komme noe godt utav det. Det virker som om det er forhåndsbestemt at grensen for abort skal utvides; jeg har følelsen av at motargumenter møtes med skuldertrekk.
Argumentene for å skyve på grensen for selvbestemt abort har gjort seg sterkt gjeldende i den offentlige debatt gjennom flere år. Tendensen har vært tydelig: Respekten for liv må stadig vike for den enkeltes valgfrihet.
– Det kan tolkes som likegyldighet: Vi har ikke sett dette mennesket som ennå ikke er født, men hvis vi hadde sett det, ville vi ikke hatt samvittighet til å ta liv av det. Det kan tolkes som et tegn på en brutaliseringstendens i samfunnet, som preget våre holdninger: Dette lille livet har ingen produktiv verdi, derfor er det verdiløst.
– Hva forteller utvalgets overlegninger deg om det norske samfunn anno 2024?
– Det er et samfunn som burde mobiliseres til debatt om overordene moralske prinsipper, for det er ikke bare på dette snevre feltet at grenser kan flyttes. Aktiv dødshjelp virker å være det neste på agendaen: Det er bedre at eldre dør, og problemet så å si fjernes, enn at vi tar vare på dem. Argumentene er like rasjonelle som skremmende: Fjerner vi de syke og pleietrengende, fjerner vi også økonomiske og følelsesmessige belastninger. Det som skremmer meg, er at vi samtidig fjerner vår medmenneskelighet, sier biskop Eidsvig.
