Hun er Europas skytshelgen, og hun er en ruvende skikkelse i Den katolske kirkes historie. Katarina av Siena levde på 1300-tallet, og San Domenico-kirken i Siena var hennes sognekirke. Katolsk.no besøkte kirken på en spesiell dag:
Tekst og video: Arnt Stefansen
katolsk.no i Roma og Siena
Det er folksomt ved San Domenico-kirken på Katarina av Sienas festdag, 29. april. Folk fra hele verden er opptatt av hennes mirakuløse liv og skikkelse. Men hvem var hun egentlig?
Jeg spør Benedetta Papasogli, president for Det internasjonale senteret for Katarina-studier:
– Hun var en ung kvinne. Hun døde svært ung. Og hun var i besittelse av en makt som var av uformell art. Katarina var «ingen» – bare en «Mantellata» – et medlem av dominikanernes tredjeorden. Hun var en ikke-geistlig, og gikk aldri i kloster.
Men den unge kvinnens religiøse kraft forandret Den katolske kirken og gjorde henne til helgen. Og for 25 år siden ble hun erklært som skytshelgen for Europa:
– Hun hadde en urolig evne til å påvirke andre, både menn og kvinner, også på høyeste nivå, sier Benedetta Papasogli.
– Og hun opptrådte som megler i politiske spørsmål. Hennes påvirkning på datidens kirkeledere var av avgjørende betydning, sier eksperten.
Begravet i Roma
Katarina av Siena levde de siste årene av sitt liv i Roma, og hun er begravet i den praktfulle kirken Santa Maria sopra Minerva. «Det er en stor ære», sier kirkens forstander Christian Steiner til katolsk.no:
– En ung kvinne på 1300-tallet, uten utdanning eller tilknytning til aristokratiet, greide å påvirke paver, biskoper, fyrster og konger. Det viser at kvinner i kraft av sin karakter kan ha stor innflytelse i kirken.
På Katarina av Sienas tid satt paven i Avignon i Frankrike, og det sies at det var hennes påvirkning som fikk ham til å vende tilbake til Peters stol i Roma.
Brev til Katarina
På Den hellige Katarinas sarkofag i Santa Maria Sopra Minerva ligger hauger av brev fra hele verden.
– At så mange skriver til henne, viser hvor viktig hun fortsatt er for mange mennesker, sier forstanderen:
– Og hva skjer med disse brevene, spør jeg
– Vi kaster dem, for de har ikke noen funksjon lenger.
– Kan dere ikke bevare dem?
– Nei, det har ingen hensikt. Hensikten er at Katarina skal få vite hva disse menneskene vil henne. Og Katarina, som er i himmelen, leser dem snart.
Evig aktuell
Tilbake i Katarinas fødeby Siena er mange kommet for å se de de hellige gjenstandene som forteller om hennes liv. En av relikviene som er utstilt i kirken San Domenico er helgenens tommelfinger.
Og i Cappella di Santa Caterina finner vi kirkens viktigste helligdom: Hodet til Katarina, som ble brakt til Siena på slutten av 1300-tallet. På denne tiden var det vanlig å fordele de jordiske restene av helgener til flere kirker og klostre, og det var et sterkt ønske fra Katarinas hjemby om å få deler av hennes legeme.
– Den hellige Katarina er evig aktuell og et evig forbilde, sier presidenten for Det internasjonale senteret for Katarina-studier, Benedetta Papasogli:
– Katarina var en kvinne i en tid da kvinner ikke hadde ordets makt. Men hun hadde det. Dermed ble hun et forbilde. Det er så mange religiøse, åndelige og politiske skikkelser som er blitt glemt. Men Katarina hadde evnen til å stille spørsmål som er aktuelle også i vår tid, sier Benedetta Papasogli til katolsk.no.
Les mer:
- Biografi: Den hellige Katarina av Siena (1347–1380)
- Minnedag: Den hellige Katarina av Siena, 29. april
Se flere av Arnts reportasjer:
Pavens generalaudiens:
Påskeglede i Rio:
Klippfisk i fasten