Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger [i hendene]. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.» […]
I Italia og i flere andre land feires Herrens himmelfart i dag. I messens evangelium står det at etter at Jesus hadde betrodd apostlene oppdraget med å fortsette hans arbeid, «ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd» (Mark 16,19). Evangeliet sier: «Han ble tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd».
Himmelfart: «Ascension» av John Singleton Copley (1738–1815)
Som på en topptur
Bilde
Jesu tilbakevenden til Faderen ser ikke ut som noen løsrivelse fra oss. Snarere ser det ut som han går foran oss til målet, som er himmelen. Det er som på fjellet, når man er på vei opp mot en fjelltopp: Man vandrer, det er strevsomt, og til slutt, en gang stien svinger, åpner horisonten seg og man ser panoramet. Da finner hele kroppen kreftene til å takle den siste oppstigningen. Hele kroppen – armer, bein og enhver muskel – spenner seg og setter alt inn på å nå toppen.
Som i et taulag
Og vi, Kirken, er nettopp den kropp som Jesus, etter å ha steget opp til himmelen, drar med seg, som i et «taulag». Det er han som med sitt Ord og med sakramentenes nåde avslører og meddeler oss skjønnheten i det hjemland vi er på vei mot. Så også vi, hans lemmer – vi er Jesu lemmer – stiger oppover med glede, sammen med ham, vårt hode, i visshet om at en enkelts steg er et steg for alle, og at ingen må komme bort eller bli hengende etter, for vi er ett eneste legeme (jf. Kol 1,18; 1 Kor 12,12–27).
Steg for steg
Hør godt etter: Steg for steg, trinn etter trinn, viser Jesus oss veien. Hva er disse stegene som må tas? Dagens evangelium sier: «Å forkynne evangeliet, døpe, drive ut onde ånder, ta slanger, helbrede syke» (jf. Mark 16,15–18); kort sagt gjøre kjærlighetens gjerninger: å gi liv, bringe håp, holde seg unna all slags ondskap og gemenhet, svare på det onde med det gode, være nær dem som lider. Dette er dette som er «steg for steg». Og jo mer vi gjør slik, jo mer vi lar oss forvandle av Ånden, desto mer følger vi hans eksempel, og desto mer, som på fjellet, kjenner vi luften rundt oss bli lett og ren, horisonten vid og målet nært, ord og gester blir gode, sinnet og hjertet utvider seg og puster.
Spørsmål
Vi kan da spørre oss selv: Er lengselen etter Gud, lengselen etter hans uendelige kjærlighet, etter hans liv, som er evig liv, levende i meg? Eller er jeg ikke så lite overfladisk og forankret i forgjengelige ting – til penger, suksess eller nytelser? Og min lengsel etter himmelen, isolerer den meg, lukker den meg, eller får den meg til å elske mine brødre og søstre med et stort og uegennyttig hjerte, til å føle at de er mine reisefeller underveis mot paradiset?
Bønn
Måtte Maria, hun som allerede er kommet fram til målet, hjelpe oss å vandre sammen med glede mot himmelens herlighet!
