MENIGHETEN SAMLET: Sogneprest p. Tan Peter Duc Do feiret søndagens familiemesse med diakon Pham Cong Bang. Under slike familiemesser, første søndag i måneden, blir den tradisjonelle prekenen byttet ut med en evangelieforklaring rettet mot barna i menigheten.
«Et nytt kapittel har begynt for vår elskede kirke! Endelig har vi fått muligheten til å kjøpe kirkebygget, og oppussingen og oppgraderingen av stedet vil starte i nærmeste fremtid» , sto det i søndagsbladet til St. Johannes apostel og evangelist menighet 5. mai. Menighetsrådsleder Juwachim Reginold og to andre kirkegjengere uttrykker glede over kjøpet og menigheten de tilhører, som har trivdes i Groruddalen siden 2013.
Tekst og foto: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Under kunngjøringene mot slutten av familiemessen i St. Johannes informerte sogneprest Tan Peter Duc Do om kirkekjøpet, som ble markert torsdag 2. mai. Han takket for alle bidragene fra medlemmer av menigheten i leieperioden, og oppfordret til å fortsette med støtten for å få gjennomført den planlagte rehabiliteringen av kirkebygget.
«Jeg takker for den generøsitet – økonomisk støtte og bønner – som dere har vist overfor St. Johannes menighet de siste 11 årene. Uten deres hjelp kunne ikke vi kommet frem til denne dagen», skriver p. Tan til menigheten i søndagsbladet.
Vil bygge opp og vise vei
Juwachim Reginold er menighetsrådsleder i St. Johannes for andre gang, og har vært en del av menigheten siden den ble opprettet i 2013. Han kan fortelle at det har vært en stabil utvikling i antall medlemmer, og at menigheten fortsatt vokser.
– Hva synes du om at kirken endelig er kjøpt?
– Eierskap skaper større tilhørighet til kirken. Menighetens forventning om å kjøpe kirken er innfridd, og det gir mye glede. Det har også en symbolsk verdi å få en katolsk kirke her i Groruddalen, nå og i tiden fremover.
Juwachim forteller at sognepresten også er glad for kjøpet, siden det har vært mye spenning rundt leieavtalen de siste årene. Det gir større trygghet å eie, konstaterer han.
TRENGER UTBEDRING: Juwachim Reginold, menighetsrådsleder i St. Johannes, forteller at det er mye som bør gjøres med bygningen.
– Hvordan er det å være menighetsrådsleder i St. Johannes?
– For meg er det viktig å bidra til det katolske fellesskapet ved å dele av mine erfaringer og bidra til å bygge opp noe. Det er også veldig fint å jobbe sammen med mennesker fra så mange ulike kulturer.
Juwachim understreker dessuten viktigheten av å vise vei for de unge som kommer til å ta over menigheten i fremtiden.
– Kan du si litt om rehabiliteringen av kirkebygget?
– Fokuset er de delene av bygget som brukes til liturgi og barne- og ungdomsarbeid, altså selve kirkerommet og rommene for katekese. Deretter kommer menighetslokalet, der menigheten møtes. Kontorene er også utslitte, med gjennomtrekk og så videre.
Det er med andre ord mye som bør gjøres med bygningen. Juwachim nevner i tillegg nødutgangene, hovedinngangen, belysningen i kirkerommet, det elektriske anlegget og taket.
– Det er mange forskjellige grupper med ulike språk og kulturer som benytter seg av bygget, og det foregår mye aktivitet. Derfor må vi planlegge for fremtiden, slik at vi kan dekke våre behov som menighet, sier han.
– I leieperioden kunne vi ikke gjøre så mye, men nå ber vi menigheten om å være med og bidra der det trengs.
OMRINGET AV TRÆR: Bredtvet kirke ble bygget som en arbeidskirke i 1977 og er tegnet av arkitekt Carl Corwin.
Juwachim forteller at kirkens beliggenhet er god, men at tilgangen via offentlig transport kan være utfordrende for eldre medlemmer av menigheten – spesielt når det er glatt på veiene om vinteren. Han har også flere ambisjoner for bygningen.
– Tidligere bodde presten i en leilighet i nærheten, men nå bor han lenger unna. Det er en fordel å ha presten i nærheten, og derfor ønsker vi å utvide bygget med egen prestebolig. Vi vil også gjerne få egne parkeringsplasser, forteller han.
Så langt har menigheten fått låne parkeringsplasser fra en skole i nærheten, og til tider fra Bredtvet fengsel ved store arrangementer som Corpus Christi. Takket være godt samarbeid har det gått bra, sier Juwachim. Alt i alt er han takknemlig for at menigheten ble opprettet for 11 år siden:
– Før var det lang reisevei for katolikker som bodde i Groruddalen, og vanskelig å finne parkeringsplasser i sentrum. Nå slipper de å tenke på det, og kan heller bidra litt ekstra. Folk er villige til å gi av seg selv og stille opp på dugnad. På den måten skaper vi noe i fellesskap, sier han.
Til slutt retter han en stor takk til biskop Bernt Eidsvig og ansatte i OKB som har gjort en innsats for å få kjøpt kirkebygget.
De unge gjør en innsats
Joseph Theosophe (16) er ministrantleder i St. Johannes. Sammen med prest, diakon og de andre ministrantene går han rett til sakristiet etter messen. Joseph har tilhørt menigheten siden den ble opprettet i 2013, og har vært ministrant i åtte år. På den tiden har han opplevd mye fint: prestevielser og diakonvielser, samt den gangen da Den hellige Thérèse av Lisieuxs relikvier kom på besøk i 2018.
LEDER DE UNGE: I sakristiet etter messen viser Joseph Theosophe hvordan man holder hendene riktig som ministrant.
– Hva synes du om at menigheten nå eier kirken?
– Det er en god følelse, fordi vi nå har et fast sted å være. Det er mange katolikker som bor i Groruddalen, og det har vært bra å leie kirken. Men det er noe nytt og enda bedre å eie den.
– Hvordan oppleves det å tilhøre St. Johannes menighet?
– Det er positivt at vi har mange aktiviteter rettet mot barn og unge, men også mot eldre. Jeg liker den variasjonen vi har i menigheten. Det knytter bånd mellom de unge og de gamle.
I familiemessen 5. mai var det 15 ministranter, men Joseph sier at det vanligvis er opp mot 20–25 ministranter i hver messe. Det viser at de unge er opptatt av å gjøre en innsats for menigheten, sier han. For Joseph har det vært fint å følge ministrantenes utvikling gjennom årene, og han er takknemlig for å ha vært med på reisen.
ULIKE DUSKER: Fargen (fra grønn til hvit) avhenger av alder, men også hvor lenge man har vært ministrant. Jo eldre man blir, jo større oppgaver får man som ministrant. Slik kan man få ministrantene til å ville være med lenger, forklarer Joseph Theosophe.
Kor mot alle odds
Pascale Stang synger i menighetens kor og bidrar til katekesen i St. Johannes. Hun kom til Norge fra Frankrike i 1990, og har vært medlem av menigheten siden den ble opprettet i 2013.
Hun forteller at menigheten var flink til å skape engasjement og inkludere folk helt fra begynnelsen, ved å spørre medlemmene om hva de kunne hjelpe til med. Det var dette som gjorde at Pascale tidlig ble med i koret, som på den tiden ble kalt «kor mot alle odds» – blant annet fordi det manglet dirigent.
Menigheten har derimot hatt flinke organister siden den ble opprettet, forteller Pascale. Nåværende organist er Sara Brødsjø.
ROM FOR FELLESSKAP: Pascale Stang slo av en prat i menighetslokalet, der medlemmer av menigheten samles til kirkekaffe etter messen.
– Hva synes du om at kjøpet av kirken er gjennomført?
– Det er en lettelse. Det har vært usikkerhet rundt leien og om vi i det hele tatt kunne fortsette som menighet. Uten kirken måtte vi i hvert fall ha flyttet til et annet sted, men vi har det godt her.
– Hva er noe av det beste ved dette kirkebygget?
– Jeg driver også med katekese i menigheten. Da er det fint å ha flere rom, slik at man kan ha forskjellige aktiviteter i ulike rom. Det gir større fleksibilitet.
Pascale forklarer at hun ikke merker så mye til behovet for rehabilitering i hverdagen, så lenge kirken fungerer som den skal. Likevel skjønner hun at man vil pusse opp. Hun peker på en bjelke i taket og noe som ser ut som en vannskade. Selv om det ikke er opplagt ved første øyekast, har nok menighetsrådet og sognepresten rett i at det er tid for en oppgradering.
JOHANNES OG (JO)HAN(NE)S: Utenfor kirken til St. Johannes menighet står et minnesmerke over Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824), som drev gård på Bredtvet til sin død. Hans er en kortform av Johannes.
Les mer
- Katolsk.no: Endelig er det klart: Vi har kjøpt St. Johannes kirke
- St. Johannes menighet: Den katolske kirke i Groruddalen (egen nettside)