Erkebiskop Viganò innkalt til Vatikanet, vil ikke møte opp

Øyvind Evenstad
Publisert 27. juni 2024 | Oppdatert 27. juni 2024

ANKLAGET FOR SKISMA: Erkebiskop Viganò taler under en messe i New York i 2015. Foto: NTB / Reuters, Gregory A. Shemitz

 

Erkebiskop Carlo Maria Viganò, tidligere nuntius til USA, er anklaget for skisma etter flere offentlige uttalelser som blant annet innebærer en fornektelse av pave Frans' legitimitet. Han meddeler at han er blitt innkalt til Vatikanet, men at han ikke vil forsvare seg innen fristen fredag 28. juni.

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Fredag 21. juni skrev erkebiskop Carlo Maria Viganó på X at han var blitt innkalt til Vatikanet – nærmere bestemt Dikasteriet for troslæren – for å svare på en anklage om skisma. Ifølge innkallingen, som Viganò delte med sine følgere, skal anklagen være basert på offentlige uttalelser som innebærer «en fornektelse av elementene som er nødvendige for å opprettholde kommunion med Den katolske kirke, fornektelse av pave Frans' legitimitet, brudd på kommunion med ham og avvisning av Det annet vatikankonsil.»

Hvis Viganò ikke møter opp eller sender et skriftlig forsvar innen fredag 28. juni, vil han etter sigende bli «dømt i sitt fravær». Innkallingen skal være undertegnet av mgr. John Kennedy, sekretær for disiplinærseksjonen i Trosdikasteriet.

 

Les mer

 

I sin uttalelse på X, som han også sendte til LifeSite News for publisering, skriver Viganò at han ikke har noen intensjon om å innfinne seg hos Dikasteriet for troslæren på fredag. Han vil heller ikke skrive et forsvar, siden han ikke anerkjenner hverken dikasteriets eller pavens myndighet. Viganò hevder at det ikke er han, men pave Frans og den «synodale kirken» som oppsto etter Det annet vatikankonsil, som er i skisma.

«Hvis det er fra denne 'kirken' jeg blir erklært adskilt ved skisma, vil det for meg være en grunn til ære og stolthet», skriver Viganò.

 

Hva er skisma?

Kirkeretten definerer skisma som «vegring av underkastelse under Den romerske pave eller av fellesskap med kirkemedlemmer undergitt ham» (kan. 751). Videre står det at «en skismatiker havner under ekskommunikasjon etter selvfelt dom, dog … han kan dertil straffes med straffene omtalt i kan. 1336, §§ 2–4» (kan. 1364, § 1). Det vil si at skisma fører til automatisk ekskommunikasjon (latae sententiae).

I kirkeretten står det også at: «Dersom langvarig trass eller anstøtets alvor fordrer det, kan andre straffer tilføyes, ikke med utelukkelse av eksklusjon fra klerikerstanden» (kan. 1364, § 2). Med andre ord, en skismatiker kan i verste fall bli laisert – fratatt sitt geistlige embede og «gjort til legmann».

Hvordan endte erkebiskop Viganò opp i en situasjon der han risikerer å få en slik straff?

 

McCarrick-skandalen

Carlo Maria Viganò (f. 1941) er italiener og tidligere nuntius til USA. Han ble kjent for mange i 2018, da han i et brev anklaget pave Frans for å ha opphevet disiplinærtiltak mot Washington-erkebiskopen Theodore McCarrick og dermed latt ham fortsette å forgripe seg på unge seminarister. Den tidligere kardinal McCarrick fratrådte kardinalembedet etter at overgrepsanklagene ble kjent, og i 2019 ble han laisert av Vatikanet. I 2023 ble det bestemt at han ikke kan stilles for retten i USA, siden han er dement.

 

Les mer

 

Mange, inkludert flere amerikanske biskoper, så på Viganòs brev som et viktig korrektiv til hemmelighold i Kirken og starten på en ny åpenhet som kunne forhindre fremtidige overgrep. Andre kritiserte ham for å kreve at pave Frans skulle abdisere, sammen med alle som hadde «dekket over» overgrep. I ettertid har det kommet frem at Viganò kanskje ikke fortalte hele sannheten.

 

MØTTES: Erkebiskop Viganò og tidligere kardinal McCarrick under samme messe i New Jersey i 2014. Foto: NTB / Reuters, Gregory A. Shemitz

 

Ifølge en rapport fra Vatikanet, utgitt i 2020, skal Viganò ha visst om overgrepsanklager mot McCarrick så tidlig som i 2012 – uten å ha fortalt om det til noen som kunne ha stanset kardinalen. Kardinal Marc Ouellet, daværende prefekt for Kongregasjonen for biskoper, skal ha bedt Viganò om å få anklagene bekreftet, uten at noe ble gjort. En prest som skrev til Viganò om overgrep han ble påført av McCarrick, sier at han var skuffet over ikke å få svar fra nuntiusen.

 

Les mer

 

Viganò mot pave Frans

I påfølgende brev og budskap de siste årene har Viganò trappet opp kritikken av pave Frans' pontifikat. Under koronapandemien i 2020 anklaget han andre biskoper for å støtte en «frimurerisk» plan om å skape en verdensregjering. Etter at paven innførte restriksjoner på den tradisjonelle latinske messen i motu proprio-brevet Traditiones Custodes (2021), skrev Viganò at Frans var en «ikke-katolsk pave». Han har nylig beskrevet paven som «Satans tjener», blant andre ting.

På pinsesøndag i 2023 opprettet Viganò foreningen Exsurge Domine – for å «hjelpe prester og ordensfolk som er ofre for de bergoglianske utrenskningene». Viganò mener at pave Frans, som han konsekvent omtaler som Bergoglio, har en agenda for å kaste de han anser som «rigide» og «bakstreverske» ut av Kirken (for eksempel ved å ekskommunisere eller laisere dem).

Exsurge Domine er tilfeldigvis også tittelen på den pavelige bullen hvorved pave Leo X fordømte deler av Martin Luthers lære i 1520. Blant læresetningene som fordømmes er følgende: «Kristne må lære å sette pris på ekskommunikasjoner, heller enn å frykte dem.» 

 

INGEN SURE MINER: Pave Frans hilser på erkebiskop Viganò under et møte i Vatikanet i juni 2013. Skjermbilde: YouTube / @CatholicNewsService

 

Kardinal Parolin: «Jeg er veldig lei meg» 

Dikasteriet for troslæren har ikke kommentert på Viganòs offentliggjøring av innkallelsen, men statssekretær kardinal Pietro Parolin sa til journalister i Roma at «Viganò har inntatt noen holdninger og foretatt noen handlinger som han må stå til ansvar for.» Han uttrykte sorg for det som har skjedd med erkebiskopen:

«Jeg er veldig lei meg, for jeg har alltid satt pris på ham som en dyktig arbeider, veldig trofast mot Den hellige stol, en som i en viss forstand også var et eksempel til etterfølgelse. Da han var apostolisk nuntius, gjorde han godt arbeid.»

Athanasius Schneider, hjelpebiskop i erkebispedømmet Astana i Kasakhstan, har advart Vatikanet mot å ekskommunisere Viganò. «Jeg tror at Kirken i dag er så splittet innad at det ville være uklokt å dømme erkebiskop Viganò, selv om det finnes kanonisk grunnlag for det», sier Schneider.

Det gjenstår å se hva som skjer med Viganòs sak på fredag 28. juni, hvis han gjør som han har sagt og ikke møter opp.

 

Les mer

 

Mer om:
Utenriks
Vatikanet
Biskoper