Holder samtalegruppe for de som vil bli del av Kirken
TROSKURS I STUEN: Hos p. Holt arrangeres samtalegrupper etter kveldsmessen på fredager.
For å bli tatt opp i Kirkens fulle fellesskap, må man gjennom et troskurs. Ved Mariakirken samles unge menn hos p. Torbjørn Holt for å lære om troen.
Tekst og foto: Johannes Ekjord Øyen
Troskurset gjennomføres som en samtalegruppe. Den begynte for over ett år siden. Det holdes annenhver uke i boligen rett ved Mariakirken på Stabekk. Der diskuterer deltagerne temaer relatert troen og Kirken. Katekismen er pensum.
– Jeg føler det er naturlig å gå gjennom ulike sider ved troen. Hvordan man tror, hvordan man lever, hvordan gudstjenesten er, Kirkens sakramenter. Det er stort sett de temaene vi har snakket om, forteller p. Torbjørn Holt. Han er kapellan ved Mariakirken, og holder samtalegruppene.
– Det begynte med at det kom noen og spurte om troskurs. På det tidspunktet hadde jeg ingen klare tanker om hvilken form dette ville ta.
Unge menn nysgjerrig på troen
Utenfor preger grå skyer fredagskvelden. Inne i presteboligen har en gruppe samtalehungrige funnet ly fra regnet, som pøser ned. Leiligheten er pent dekorert. Hvor enn man snur seg møter blikket gjenstander som gir følelsen av å befinne seg i en førsteklasses antikvitetsbutikk.
Midt i stuen er bordet pyntet opp med kaffeservise i blå-hvitt porselen. Wienerbrød står klar til gjestene. Inn kommer p. Holt med kaffekannen og heller i koppene. Alle sitter i de mørke skinnmøblene rundt bordet. I kveld er semesterets samtalegruppe nesten ferdig.
TROSSAMTALER: p. Torbjørn Holt var prest i Den norske kirke før han ble presteviet av biskop Bernt Eidsvig i 2023. Nå holder han til i Mariakirken menighet, der han blant annet har ansvar for trossamtaler med unge søkende. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Iløpet av året har gruppen bestått av opptil åtte-ni medlemmer. Et par av dem er allerede blitt tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. Andre vurderer å bli det.
– Det er litt av og på med folk som har kommet, forteller p. Holt.
I kveld er det to som har møtt opp. Vanligvis er det flere. De undrer seg over om det er fordi mange er opptatt med eksamener i begynnelsen av juni. Fredag er dessuten en dag for mange planer, spesielt når sommeren er over oss.
De som deltar i samtalegruppen hos p. Holt, er unge menn. De går på videregående eller universitet. Gjennom sitt tidligere virke i Den norske kirke har kapellanen lang erfaring med studenter og unge mennesker. Først som feltprest, deretter som prest for norske utenlandsstudenter i Europa.
– I tolv år har jeg jobbet med den aldersgruppen, og jeg trivdes med det. Men akkurat dette formatet har jeg ikke hatt før, sier han og legger til at det er interessant at det så langt bare har vært menn innom.
– Det kan være en ren tilfeldighet. Det er en del som forteller at det er mange unge menn som interesserer seg for troen. Mer enn det det var før. Jeg har ikke noe statistikk for dette. Men vi ser hvem som kommer, forteller p. Holt.
Finner sitt hjem i Kirken
Det tar ikke lang tid før serveringsfatet er tømt for wienerbrød. Etter det søte måltid holdes samtalen rundt bordet i tandem med kaffedrikking.
De to som har møtt opp til kveldens samtalegruppe, passer profilen til gruppens deltagere. Det er to unge menn som kom til p. Holt med ønske om å bli tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. Selv om målet med samtalegruppen er det samme, kommer de to unge mennene med ulik bakgrunn.
Jesper var del av Den norske kirke. Familien er nominelt kristne, men han beskriver dem som ikke spesielt troende. Jesper var veldig aktiv i Den norske kirke, og var den eneste ungdommen som gikk fast til gudstjeneste.
– Det var jeg og pensjonistene, sier han.
Tobias, derimot, har i mesteparten av sitt liv ikke vært religiøs. Familien er kulturelt kristne, men ikke særlig aktive. Så begynte han å stille spørsmål og utforske om det finnes noe mer.
– Guds eksistens er et viktig spørsmål, som alle burde ta stilling til, forteller han.
ÅPEN DISKUSJON: I samtalegruppen diskuteres ulike temaer. Jesper (venstre) og Tobias snakker i kveld om hva som ledet dem til Den katolske kirke.
Det som ledet Jesper til Den katolske kirke, var uenigheter med de mange reformer som skjedde i Den norske kirke. Han begynte å lese seg opp på kirkehistorie, spesielt den tidlige kirken. Gjennom lesningen oppdaget han flere ting som han satte pris på som førte til ønsket om å konvertere.
– Jeg bestemte meg for å gå til en katolsk messe i St. Olav domkirke. Jeg merket at jeg fikk mye mer ut av den katolske messen enn det jeg fikk av gudstjenesten i Den norske kirken.
– Hva var det ved messen som tiltalte deg?
– Det er en veldig tradisjonell messeform, spesielt musikken. Det at man brukte latin i messen, var noe jeg likte veldig godt. Vakker musikk, vakker liturgi. Selve rommet er ekstremt vakkert. Det var så mye liv. Det var mange folk der, svarer Jesper.
Hans inntrykk er at det er langt mindre liv i Den norske kirke. Kirkene fylles opp kun ved spesielle anledninger, slik som konfirmasjon. Men da er kirken fylt opp bare på grunn av konfirmasjonen.
– På en vanlig søndag er St. Olav domkirke helt full. Det er vakker musikk. Alle synger, alle gjør ting på samme måte, alle er der av samme grunn.
PÅFYLL: Det tilbys forfriskninger under
samtalegruppen. P. Holt fyller på med kaffe.
For Tobias ble kristendommen et naturlig valg da han begynte å utforske om det finnes noe mer mellom himmel og jord. Hans søken ledet ham først til en luthersk frikirke. Gjennom utforskning og kirkelig tilhørighet ble han kjent med flere kristne fra ulike kirkesamfunn, både ortodokse og katolske. Diskusjoner med dem gjorde at han begynte å revurdere den lutherske kirken.
– Mot slutten av fjoråret begynte jeg å flørte med tanken på katolisismen, forklarer han.
Noen venner som han hadde blitt kjent med over sosiale medier, tok han med til sin første katolske messe. Det var en søndagsmesse rett før askeonsdag 2024.
– Det første jeg merket var røkelsen. Lukten var særegen. Jeg hadde aldri opplevd det før.
– Det har vi ikke her i Mariakirken av hensyn til allergikere, sier p. Holt.
– Husker jeg holdt på å bli kvalt da jeg var ministrant. Det var en som skulle bli konfirmert og ville ha ekstra mye røkelse, skyter Jesper inn.
– Har det vært noen utfordringer knyttet til valget å konvertere?
– Det som jeg har gjort, er ikke vanlig: Fra ikke-religiøs til katolikk. I dagens samfunn kan det være litt rart å være religiøs. Jeg har venner som virkelig ikke forstår dette her, men jeg tenker at det er viktig å være generøs overfor dem, svarer Tobias.
– Ikke så mye fra familie. Mer venner som syntes det var litt rart at jeg hadde bestemt meg for å bli katolikk. Føler at det ikke har vært så veldig mye. Litt diskusjoner, men jeg klarer alltid å svare for meg. Diskusjonene har alltid vært respektfulle, sier Jesper.
Fellesskap i samtalegruppe
Jesper forteller at etter en messe gikk han bort til en prest og fortalte at han ønsket å bli tatt opp i Kirkens fulle fellesskap og lurte på hvordan det skulle gjøres. Han fikk beskjed om at man først må gjennomføre et troskurs. Det var et i St. Olav menighet, Oslo, men Jesper syntes det føltes litt for stort.
– Mariakirkens troskurs var litt mer personlig, og man var nærmere presten. Jeg ville ha den mer uformelle samtaleformen som er her, forklarer han.
Det var opprinnelig ikke noe eget kurs for unge i Mariakirken menighet. De diskuterte hvorvidt man skulle holde ett felles troskurs for alle aldre eller separate. Det ble konkludert med at ulike aldersgrupper vil ha ulike erfaringer og behov når det gjelder troen. Derfor bestemte menigheten seg for å kjøre kurs for unge og eldre hver for seg.
– Det var smart. Du kommer lettere inn i et fellesskap når du møter jevnaldrende. Det er litt vanskeligere å bli bestekompis med en person på 65 år enn en som er bare ett år eldre enn du selv er, sier Jesper.
– Hva har du fått ut av samtalegruppen?
– Jeg føler at jeg har fått et fellesskap ut av det. Før kjente jeg ikke så mange. Kjente egentlig ingen i St. Olav menighet. Det har vært veldig viktig.
Fakta: Slik blir du katolikk
- Det er vanlig å gå på et troskurs før man er klar til å konvertere, dvs. å bli tatt opp i Kirkens fulle fellesskap.
- Et kurs kan vare i alt fra 6 til 12 måneder.
- Kursene holdes vanligvis av en prest, og er åpne for alle, også hvis du kun ønsker å lære mer om hva Den katolske kirke tror og lærer.
- For mer informasjon om lokale kurs, kontakt din lokale menighet.
- St. Dominikus kloster tilbyr også åpne foredrag.
Les mer: