Olavsforedraget 2024: – Døde for den gode gjernings skyld
Bilde
OSLO BYS SKYTSHELGEN: Freskomaleri i Oslo rådhus som fremstiller Den hellige Hallvard, av Alf Rolfsen.
Petter Stocke-Nicolaisen
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Publisert 26. juli 2024
|
Oppdatert 26. juli 2024
Olavsforedraget 2024, mandag 29. juli: «Hellig Olav og Hellige Hallvard – forbundet gjennom kristentro og slektsbånd» ved kunsthistoriker Ole Rikard Høisæther, kl. 19.00 i Menighetssalen, Akersveien 5, Oslo.
Fortellingen om Oslos skytshelgen, Sankt Hallvard, danner grunnlaget for årets Olavsforedrag, som holdes nå på mandag kl. 19. Katolsk.no har møtt foredragsholderen.
Tekst og video: Arnt Stefansen
Ole Rikard Høisæther nyter dagene i sitt sommerparadis, Hvasser i Vestfold, og lader opp til en viktig oppgave – å holde det prestisjetunge Olavsforedraget under årets Olsokfeiring i Oslo:
– Ja, for det første så er det en stor ære å bli spurt om å holde årets Olavs-foredrag, smiler han. - Temaet er jo en annen helgen enn Olav, nemlig Sankt Halvard, og jeg gleder meg veldig til å dele noen av informasjonene som jeg har arbeidet med når det gjelder Sankt Hallvard.
– Grunnen til at vi i det hele tatt kjenner hans biografi så tydelig som vi gjør, er jo at biskop Adam av Bremen allerede i 1070-årene skriver ned historien om Hallvards martyrium, sier han.
– Altså dette at han gjorde alt han kunne for å redde kvinnen på flukt som urettmessig var blitt beskyldt for å stjele fra en gård lenger opp i Lier.
Og historien om St. Hallvard og kvinnen på flukt ender tragisk, forteller forfatteren:
– Hallvard tar henne med ut i båten og skal redde henne fra forfølgerne, men de setter etter i en annen båt, og de klarer til slutt å skyte Hallvard med en pil i halsen.
– Båten blir buksert inn til land og de steiner kvinnen til døde på stranda og graver henne ned i strandkanten, sier Høisæther.
Legenden om St. Hallvard
Bilde
OSLO BYS SKYTSHELGEN: Freskomaleri i Oslo rådhus som fremstiller Den hellige Hallvard, av Alf Rolfsen.
OSLO-BYS SKYTSHELGEN:Freskomaleri i Oslo rådhus som fremstiller Den hellige Hallvard, av Alf Rolfsen.
En maidag i 1043 gikk Hallvard ut fra sin fars hus for å utrette noen ærender i trakten. Han kom til en sjø som het Drafn (Drammensfjorden), og for å krysse den, dro han frem en liten båt og skulle til å gå ombord i den. Da kom det en kvinne løpende dit, antakelig en trellkvinne, redd og skjelvende. Han spurte hvem hun var og hva hun ville, og da oppga hun sitt navn og ba om at han skulle ta henne med seg over fjorden. Han ba kvinnen sette seg i båten og det gjorde hun. Selv begynte han å ro ut på fjorden.
Etter en stund så han tre menn komme springende til den stranden som kvinnen hadde kommet fra. De tok straks en annen båt og rodde raskt etter dem. Da sa Hallvard til kvinnen: «Kjenner du disse mennene?» Hun svarte: «Ja, jeg kjenner dem». Han sa: «Så vidt jeg kan se, søker de deg. Si meg nå hva du har gjort». Hun svarte: «Det er sant at de forfølger meg, men det som de beskylder meg for, har jeg ikke gjort. De anklager meg nemlig for tyveri». Han spurte: «Kan du renvaske deg fra denne beskyldningen gjennom å bære glødende jern?» Hun sa: «Ja, det kan jeg, og jeg er beredt til det om de bare vil skåne meg». Men mennene som raskt forfulgte dem, ropte: «Hvordan kan det ha seg, Hallvard, at en så høyættet yngling som du har tatt deg av denne onde kvinnen for å beskytte henne? Gi henne til oss slik at hun får dø, for det har hun fortjent».
Hallvard spurte dem: «Hva har hun da gjort for ondt?» De sa: «Hun har bestjålet vår bror og brutt seg inn i hans hus». – «Hvordan har hun kunnet bryte seg inn i huset?» spurte han dem. «Hun har fra dørposten rykket bort den slåen som holdt fast låsen for døren», svarte de. «Dette er ikke arbeid for en kvinne, men for den sterkeste mann», sa han da. «Finnes det kanskje noen som har sett henne gjøre dette, eller har dere funnet henne inne i hans hus? Men om det er uvisst at hun gjort det, hvorfor skal hun da dø? Ville det ikke være mer rettferdig om hun renvasker seg fra beskyldningen om hun kan? Og om hun tross alt er skyldig til straff i henhold til lovene, så vil jeg betale bøtene for henne. Hun er jo med barn, og dere får ikke drepe barnet i hennes skjød. Dere bør roe dere og ikke handle uoverlagt».
Ved disse ordene fra ham skrek de i raseri. En av dem grep sin bue og skjøt en pil som traff martyrens bryst. Siden drepte de også kvinnen og gravla henne på stranden. De bandt en stein om halsen på den hellige og senket ham i dypet, men gjennom Guds nåde og martyrens fortjenester ble hans legeme gjenfunnet lenge deretter, flytende med steinen på bølgene. Hans lik ble brakt i land av noen av hans venner, og straks viste det seg et annet jærtegn, idet noen viergreiner som man hadde brukt da man lette etter ham, siden ble grønne igjen flere ganger.
For å skjule drapet på Hallvard binder gjerningsmennene liket til en stor stein – ifølge legenden en møllestein – og senker det i havet. Men etter en tid flyter den døde opp, noe som blir tolket som et tegn på at han var en hellig mann.
– Det fører til at Hallvard blir dyrket som en helgen, både i det sørlige Norge og i deler av Sverige, forteller Ole Rikard Høisæther.
St. Hallvard var fetteren til Norges skytshelgen, St. Olav. De to helgenene var svært ulike, understreker forfatteren:
– Krigeren Olav, med sine beste intensjoner om å kristne landet, brukte virkemidler som ville avskrekket mange i dag.
– Men hans kjødelige fetter, Hallvard Vebjørnsson fra Huseby i Lier hadde en helt annen legning. Han var kjent som en from ung gutt allerede fra starten av, og ble jo først og fremst både kjent som- og helligkåret på grunn av sine gode gjerninger.
Kristendom i 1000 år
Norges skytshelgen St. Olav og Oslos skytshelgen St. Hallvard døde med få års mellomrom på 1000-tallet, og deres gjerning hadde avgjørende betydning for kristen tro og rettstenking i Norge:
– Gjennom 1000 år har kristendommen ikke bare vært kulturbærer, men har vært en samfunnsbygger på en måte og i et omfang som ingen annen bevegelse av noen som helst art, hverken politisk eller religiøs, kan vise maken til, understreker Ole Rikard Høisæther.
OSLO BYS BYVÅPEN:Tegningen på dagens byvåpen ble laget i 1924 av arkitekt Børre Ulrichsen. Den fremstiller Hallvard som helgen, med glorie, sittende på en løvehodetrone.
Det godes seier
Høisæther har med sin bok om St. Hallvard brakt oss ny og viktig kunnskap om Oslos skytshelgen. Hvilket budskap og hvilke verdier bringer denne fortellingen i dag?
– Jeg tror man må kunne se Hallvards martyrium og hans senere helgenkåring som nettopp det godes side i kampen mot det onde, sier han.
– Det er kanskje viktigere enn noen gang i dagens verden at noen kan representere og formidle historien om en person som tvers gjennom var uselvisk i all sitt levnet, og til slutt falt i døden for den gode gjernings skyld, avslutter forfatteren Ole Rikard Høisæther, som på Olsok-dagen holder det tradisjonelle Olavsforedraget i Oslo etter olsokmessen kl. 18.00.
Magistergradsutdannelse i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo.
Han har vært forlagssjef i Dreyer, Grøndahl, Orfeus forlag, N.W.Damm & Søn og Cappelen Damm. Fra 2014 er han generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel og redaktør av selskapets tidsskrift St. Hallvard.[1]
Høisæther er generalkonsul for El Salvador i Norge. Han leder konsulatet fra kontor i Oslo. Han har ellers flere verv i organisasjonslivet, blant annet som styreleder for Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg 1992 - 2016.
HELGENBOK:
Ole Rikard Høisæther «Sankt Hallvard. Helgen og symbol» 239 sider Orfeus 2020
Et utvalg tidligere utgivelser
Bilde
1984: Linderud Gård – fra Linderudgodset til Linderud stiftelse
1998: Reidar Aulie – kunst og kamp – Gyldendal forlag
1999: Fra kunstens verden – Faktum forlag
2001: Ferdinand Finne – under hans blomstrende mimosa – Orfeus forlag
2005: Design på norsk – fra Nøstetangen til Norway Says – Damm forlag
2009: Design på norsk – Cappelen Damm
2011: Terje Bergstad, under en mørkere himmel – Orfeus
2012: Kongens Hus – Orfeus
2020: Hallvard – Orfeus forlag. ISBN 978-82-93140-696
VELKOMMEN:Biskop Bernt Eidsvig og sogneprest i St. Olav domkirkemenighet p. Carlo Borromeo Le Hong Phuc ønsker alle troende hjertelig velkommen til Olsokfeiring i bispedømmets hovedsete, St. Olav domkirke. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foredragsholder:Forfatter og historiker Øystein Morten.
Søndag 28. juli
Bilde
Omvisninger i Akersveien ved godkjent Oslo-guide Mari Atlanta Lunde:
Biskop Bernt Eidsvig inviterer til seminaret «Fra brutalitet til barmhjertighet», som markerer at vi feirer Kristenrettens 1000-årsjubileum og Landslovens 750-årsjubileum.
Kl. 17.00: Olsokkonsert i St. Olav domkirke ved domorganist Otto Christian Odland og den tsjekkiske sopranen Miriam Miškovská.
Bilde
VELSIGNELSE: Under pontifikalmessen ved biskop Bernt Eidsvig velsignes forsamlingen med Helligdomsarmen, som her under olsokmessen 2023, er plassert på alteret. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Kl. 18.00: Pontifikal olsokmesse med avduking av ny Olavsskulptur.
Kl. 19.00: Olavsforedraget 2024 om St. Hallvard og St. Olav ved forfatter og kunsthistoriker Ole Rikard Høisæther. Foredragets tittel er «Hellig Olav og Hellige Hallvard – forbundet gjennom kristentro og slektsbånd».
