MEDISINAL STRAFF: Fredag 5. juli ble det bekjentgjort at mgr. Carlo Maria Viganò, Vatikanstatens tidligere nuntius til Washington DC, er ekskommunisert. Målet med den ‘medisinale’ straff, som Viganò er idømt, er at den straffede skal vende om og bli forsonet med Kirken. «Bare fremtiden vil vise om straffen har disse effekter», skriver kirkerettsekspert mgr. Torbjørn Olsen. Foto: NTB
Fredag 5. juli kom det en kort pressemeddelelse fra Trosdikasteriet i Vatikanet om at erkebiskop Carlo Maria Viganò var ekskommunisert fors skisma. Denne gikk verden rundt og vakte ulike reaksjoner.
RETTSBETRAKTNING: Mgr. dr.iur.can. Torbjørn Olsen
Erkebiskopen er ikke hvem som helst. Han var en god periode apostolisk nuntius i USA. Han har også vært generalsekretær ved guvernørembetet i Vatikanstaten, nærmest leder av hele statsadministrasjonen i denne stat som både er en mikrostat og samtidig bedre kjent rundt i verden enn mange mye større stater. Erkebiskopen er også kjent som en kritiker av pave Frans. Først og fremst gikk vel kritikken på at paven ikke hadde reagert relevant på meddelelser om misbrukssaker i USA. Kritikken er blitt avvist fra Vatikanet, uten at den derved stanset opp.
Senere har erkebiskop Viganò gått videre i sin kritikk, uten at så mange har fått med seg detaljene. Folk som er fornøyd med pave Frans nåværende ledelse av Kirken, har vel brydd seg lite om kritikken. Folk som mener at det er mange kritikkverdige forhold ved den nåværende kirkeledelse, har vel i stedet merket seg at erkebiskopen har pekt på sentrale problemer som ikke er til å komme utenom. For de fleste kom nok ekskommunikasjonen som en overraskelse, og noen har nok spurt om det har vært en overreaksjon, eventuelt fra en presset ledelse i Vatikanet. Pressemeddelelsen gav ikke så mange svar på dette.
Straffedekretet offentliggjort
Nå har selve «straffedekretet» dukket opp på nettet, og man kan vel ikke se bort ifra at det er Viganò selv som har offentliggjort det. Dokumentet fremstår som ekte. Jeg har oversatt det fra italiensk til norsk, og det gir større innsikt i saken.
Av straffedekretet fremgår det at Trosdikasteriet (den gamle Troskongregasjonen) grep fatt i saken 25. mars 2024 ved å innby erkebiskopen til å komme til Vatikanet for å utdype sine posisjoner. Man må altså ha reagert på en del uttalelser fra ham den senere tid. Det fremgår videre at det dreier seg om uttalelser fremsatt skriftlig eller på video alt 9. juni 2020, men spesielt fra november 2023. Dekretet gjengir 15 slike uttalelser (et par på engelsk, resten på italiensk).
Ser man på de konkrete uttalelser, er de nok voldsommere enn mange var klar over. Et par eksempler: «Vi må se oss stilt overfor en smertefull og forferdelig realitet: Bergoglio står frem som en fiende av de mot læreembetet trofaste katolikker – som han håner, fordømmer og marginaliserer – og han går sammen med dem som åpent motsier det som Kirken har lært uforandret gjennom to tusen år. Ikke bare det: han vil lede de gode katolikker – og med dem de få biskoper og prester som ennå bekjenner troen i dens i dens helhet – til å skille seg fra den sekt som har infiltrert og invadert Kirken, ved å provosere dem med arrogante angrep, fordi de føler seg skandalisert og krenket.» (9. november 2023) «Bergoglios ‘kirke’ er ikke Den katolske kirke, men den ‘konsiliære kirke’ født av Det annet vatikankonsil og for tiden gjenstand for rebranding med en ikke mindre heretisk betegnelse ‘synodal kirke’. Dersom det er fra denne ‘kirke’ som jeg blir erklært for adskilt fra ved skisma, så ser jeg i dette som grunn til heder og stolthet.» (21. juni 2024).
«Når man leser uttalelsene, er det vanskelig å komme utenom spørsmålet om dette heller hører hjemme i psykiatrien enn i Trosdikasteriet.»
Med bibelske henvisninger omtaler Viganò paven som «leieboer i St. Marta» (dvs. hotellbygningen inne i Vatikanet der pave Frans bor), som «leiekar» (og ikke hyrde) (Joh 10,12) og som «det motbydelige som ødelegger» (jf. Dan 12,11 og Matt 24,15). Han er heretiker og vil føre sjelen til fortapelse. Det annet vatikankonsil innførte protestantisme i Kirken. Han er også kommet til pave Frans (som han omtaler som jesuitten Jorge Mario Bergoglio) ikke er lovlig valgt, fordi han da han aksepterte pavevalget, må ha hatt en intensjon i strid med paveembetets innhold. Derfor er det rett å fjerne pave Frans.
Når man leser uttalelsene, er det vanskelig å komme utenom spørsmålet om dette heller hører hjemme i psykiatrien enn i Trosdikasteriet. Men der har man ment at Viganò må stå til ansvar for sitt faktiske brudd med Den katolske kirke.
Møtte ikke til høring
Erkebiskop Viganò møtte ikke da han ble innbudt til å komme til Trosdikasteriet. Så 10. mai besluttet arbeidsutvalget i Trosdikasteriet at man skulle gå videre med saken, antagelig på grunn av uttalelsenes voldsomhet og Viganòs høye posisjon som erkebiskop. Man hadde mulighet til å behandle saken «rettslig» eller «utenomrettslig», dvs. administrativt, noe som forutsetter at en sak ikke er altfor komplisert. Man bestemte seg for det siste, og 3. juni ble det utnevnt en «saksforbereder» til å lede arbeidet. Også bisittere ble utnevnt som skulle være med på å vurdere saken sammen med ledelsen. 11. juni ble erkebiskop Viganò «stevnet» for å gå gjennom saken og komme med sine reksjoner før den ble ført til ende. Alternativt kunne han gi et skriftlig svar. Han ble også gitt muligheten til å oppnevne en forsvarer. Da han ikke reagerte på dette, ble det oppnevnt en offentlig forsvarer for ham. Selv om erkebiskop Viganò ikke svarte Trosdikasteriet direkte, valgte han å svare offentlig, og sa at han så på prosessen som en hederssak, som vist ovenfor.
Forsvareren var enig i at Viganò objektivt sett hadde gjort seg skyld i skisma, men tvilte på om dette subjektivt sett var ham tilregnbart. Han stilte også spørsmål ved klokheten ved å kjøre saken, og hva godt som kan komme ut av dette.
«Målet med en slik 'medisinal' straff er at Viganò skal vende om og bli forsonet med Kirken.»
Behandlingen sluttet ved at bisitterne gikk gjennom juss, bevis og anførsler fra forsvareren, og kom til at erkebiskop Viganò var «havnet under ekskommunikasjon etter selvfelt dom». Det kirkerettslige grunnlag var kanonene 751 og 1364, § 1, der det heter: «Som skisma [betegnes] vegring mot underkastelse under Den romerske pave eller mot fellesskap med kirkemedlemmer undergitt ham.» «En … en skismatiker havner under ekskommunikasjon etter selvfelt dom.» Det siste betyr at man blir ekskommunisert ved selve det faktum at man har gjort seg til en skismatiker. Derfor blir man ikke «ilagt» straffen «ekskommunikasjon», det blir bare erklært at den er inntruffet.
Dette skjedde torsdag 4. juli, og det hele ble så meddelt erkebiskop Viganò, og den korte pressemeddelelse ble sendt ut.
Dette betyr ikke at saken er helt ute av verden. For det første har erkebiskop Viganò 60 dager på seg til å påklage avgjørelsen, og klagen vil i så fall bli behandlet av selve Trosdikasteriet (ikke av arbeidsutvalget). Straffen kan også skjerpes i fremtiden ved han laiseres (kirkerettslig gjøres til legmann, noe som ikke fulgte av ekskommunikasjonen).
Målet med en slik «medisinal» straff er at Viganò skal vende om og bli forsonet med Kirken. Den er i tillegg et signal til andre som løfter sin kritikk av paven opp på det nivå som Viganò har brakt den. Bare fremtiden vil vise om straffen har disse effekter.
Les mer
- Viganò ekskommunisert for skisma
- Erkebiskop Viganò innkalt til Vatikanet, vil ikke møte opp
- RNS: Papal critic Bishop Schneider warns that excommunicating Viganò will lead to further division
- Biografi om Carlo Maria Viganò på katolsk.no
- Biografi om Theodore Edgar McCarrick på katolsk.no
- Fakta og utelatelser i Carlo Maria Viganòs vitnemål mot pave Frans