St. Dominikus tar farvel med fr. Ellert: En prekebroder med kunstnerisk intelligens
Bilde
Petter Stocke-Nicolaisen
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Publisert 23. juli 2024
|
Oppdatert 24. juli 2024
St. Dominikus tar farvel med fr. Ellert
Bilde
EN PREKEBRODER OG HANS KIRKE: Fr. Ellert Dahl (1928–2024) foran kirken han ble presteviet i 28. august 1960. Han tjente dominikanerordenen i 70 år. Foto: Petter T. Stocke.Nicolaisen
– Både St. Dominikus kloster, kommuniteten, og Oslo katolske bispedømme blir uendelig mye fattigere uten fr. Ellert tilstede, men vi ser allerede nå at den arven han har etterlatt seg, lever blant oss. Det vil den fortsette å gjøre veldig, veldig lenge, sier prior fr. Jon Atle Wetaas ved St. Dominikus kloster.
Tekst: Ayla Heimly og Petter T. Stocke-Nicolaisen
FØLGESBRØDRE:Fr. Ellert Dahl og fr. Jon Atle Wetaas fulgte hverandre siden tidlig 90-tall. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Lørdag 20. juli døde fr. Ellert Dahl etter 70 år i Kirkens tjeneste. Han trådte inn i dominikanerordenen i 1954, og studerte deretter i Le Saulchoir i Frankrike. Fr. Ellert ble presteviet St. Dominikus kirke i Oslo den 28. august 1960.
Bilde
– Han har hatt en viktig plass både i provinsen og i bispedømmet, og siden han gikk bort midt i feriemåneden juli, valgte jeg å utsette begravelsen noe, slik at så mange som mulig får sjansen til å minnes og hedre ham ved å delta i begravelsen, sier fr. Jon Atle.
Begravelsen finner sted tirsdag 13. august kl. 11 i St. Dominikus kirke; fr. Ellert jordfestes på dominikanernes gravsted på Vestre gravlund. Etterpå er det mottagelse på Katarinahjemmet.
Fr. Ellerts siste prior oppsummerer hans tid i ordenen slik:
– Hans 70 års virke i ordenen betyr at han er kjent i vide dominikanske kretser over flere generasjoner. Han hadde et nært forhold til brødrene i Faubourg Saint-Honoré, Paris. Fr. Ellert var en sann bror av sin provins, og selv om han hadde store oppgaver hjemme i Norge, var han aldri på noen måte en perifer broder, han var i ordenens sentrum hele livet.
MINNES MEDBRODER:Fr. Eller Dahls bortgang kom plutselig, men pater Arne Fjeld utrykker takknemlighet for at det hele skjedde på fredfullt vis. Foto: Ayla Heimly
KORONAMESSE:Fr. Arne feirer messe 17. mai 2020 sammen med biskop Bernt Eidsvig og kommuniteten. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Bilde
Mann med kunstnerisk intelligens
Fr. Arne Fjeld ble presteviet i St. Dominikus kirke, Oslo, i 1967. Fr. Ellert var således allerede en veletablert del av kommuniteten i Neuberggaten da fr. Arne ankom.
– Han var en svært intelligent mann. Da han kom tilbake [fra Frankrike] tok han idéhistorie på Blindern. Fr. Ellert fikk de høyeste karakterene som var blitt registrert i det emnet på den tiden. Dette hørte jeg selvfølgelig ikke fra ham selv, men fra noen andre.
Fr. Ellerts akademiske ydmykhet ble også merkbar da fr. Ellert ønsket å skrive en avhandling om cisterciensernes lys-symbolikk. Da han forsto at det var mange andre forskere som hadde skrevet om det samme, kasserte han sitt eget prosjekt uten videre om og men.
– Han hadde sans for humor, og sans for skjønnhet, minnes fr. Arne.
Fr. Ellert var både kunstner og kunsthistoriker. Han studerte kunst ved Universitet i Oslo og på Statens Håndverks - og kunstindustriskole. Fr. Arne mener at den nylig avdøde medbroderen kunne blitt utøvende kunstner, men at muligens stilte for strenge krav til seg selv.
– Han var også reiseleder på turer til kunstgallerier i Europa. Nevnte man et bilde av Goya eller Velasquez kunne han vite akkurat hvor verket hang.
Fr. Arne viser frem flere brosjyrer med klosterets årsprogram, og forteller om spennende arrangementer i dominikanernes foredragssal. Her hadde fr. Ellert mange interessante foredrag om kunst og tro – med gratis adgang. Høsten 2015 hadde den kunstinteresserte frater foredrag hver mandag klokken 19.30, fra september til november.
Og de hadde et vidt spenn: Alt fra cistercienserne som åndelig forbilde, bysantinsk kirkekunst- og arkitektur via flamsk renessanse- og barokkunst til fransk impresjonisme fylte programmet.
VIL BLI SAVNET:Ved alteret i St. Dominikus kirke, der brødrene så ofte har feiret messe side om side, vil pater Ellert bli savnet. – Han var trofast til alt som var felles, om det var tidebønner, messefeiring eller felles spisetider, forteller fr. Arne. Foto: Ayla Heimly
DEN PASTORALE FRATER:Fr. Ellert i kirken på Lillehammer. Foto: arkiv
– Fr. Ellert var ekstraordinær på mange vis; det som har fascinert meg, helt siden jeg ble kjent med ham, er hans store interesse for og kunnskap om kunst: Han var ikke bare kunstkjenner og kunstkritiker, men selv utøvende kunstner. Han kunne, som nevnt, blitt profesjonell kunstner, men valgte å gi sitt liv til forkynnelsen, men med kunst som ett av sine formidlingverktøy, sier fr. Jon Atle.
Bilde
Han og fr. Ellert har fulgt hverandre siden tidlig 1990-tall.
– Fr. Ellert var sogneprest på Hamar / Lillehammer da jeg ble kjent med ham, og jeg la merke til hans store pastorale gaver. Barn som han døpte og som han hadde med å gjøre, de har besøkt ham etter at de ble voksne. Den nyordinerte diakon Mathias Bruno Ledum er én av dem. Forhåpentlig kan han diakonere under rekviemmessen med påfølgende jordfestelse, sier prior fr. Jon Atle.
Mangefasettert virke
Fr. Ellert hadde også mange oppgaver utenfor huset. Han virket blant annet både som studentmester i Toulouse og som veileder for en liten gruppe norske prestestudenter. Fr. Ellert var også formet av sin internasjonale bakgrunn: Han var født i England (1928) og studerte i Frankrike. Han hadde dermed god kjennskap til flere kulturer og språk.
– Hvordan han blir husket, kommer an på hvem man spør – for fr. Ellert hadde så bred kontaktflate; han vil bli husket for forskjellige ting av forskjellige mennesker fra forskjellige generasjoner. Han tenkte ikke på seg selv som en gammel mann – han var alltid ung i sitt eget hode! – og ble det først helt på det siste. Ellert var nysgjerrig på det nye og så vital. Han hadde et stort intellektuelt spenn, noe jeg tilskriver hans kunstneriske begavelse, og dette kom forkynnelsen til gode, sier fr. Jon Atle.
Bilde
P. ELLERTS KUNST:På veggen i et av klostrenes studierom henger p. Ellerts eget kunstverk og pryder veggen. Pater Ellert var en mann som hadde sans for det skjønne, sier medbroderen. Foto: Ayla Heimly
INTERESSERT I DET SKJØNNE:Akvarell av 1600-talls-interiør i Kongsberg kirke av fr. Ellert Dahl. Foto: Ayla Heimly
– Fr. Arne, hvordan var Ellert som medbroder?
Bilde
– Han var en oppmerksom medbroder. Han var en person som virkelig så hver og en av oss. Han var trofast til alt som var felles, om det var tidebønner, messefeiring eller felles spisetider, sier fr. Arne, som tror medbroderen vil bli husket som en god teolog, men også for sitt pastorale arbeid.
– Han ga undervisning til mange konvertitter som knyttet seg til hans veiledning.
– Hva kjennetegnet prestegjerningen hans?
– Man kan si at den var vidt-favnende, sier fr. Arne.
Blant annet virket fr. Ellert som sogneprest på Hamar og Lillehammer i 10 år. Han tjente også som prest ved Lunden kloster, og bodde der i flere år. Søstrene har alltid en prest boende for å feire liturgien.
– Fr. Ellert hadde så mange fasetter; flere av dem betydde mye for brødrene. Han kom til Neuberggaten, mens det gamle trehuset fortsatt sto. Han var prior da vårt nåværende bygg ble satt opp, og bisto i arbeidet med sine kunnskaper om arkitektur og estetikk. De har helt fra begynnelsen vært en gave for broderskapet. Han har vært en meget engasjert og sosial broder, helt til siste slutt, sier p. Jon Atle.
Begravelsen blir tirsdag 13. august kl. 11 i St. Dominikus kirke; fr. Ellert jordfestes på dominikanernes gravsted på Vestre gravlund. Etterpå er det mottagelse på Katarinahjemmet.
KUNSTNERE I FAMILIEN:Fr. Ellerts svoger var den katolske kunstneren Ørnulf Ranheimsæter, som blant annet lagde grafikk og tresnitt som illustrerer evangeliene. På St. Dominikus kloster finnes det både evangeliebøker og messebøker med Ranheimsæters illustrasjoner. De var nær og kjær kunst for fr. Ellert. Foto: Ayla Heimly
Pater Ellert forteller om sin bok Det levende treet:
