Publisert 26. august 2024
|
Oppdatert 26. august 2024
Bilde
PIETÀ AV MICHELANGELO (1475–1564):Bønn: «Måtte Maria, som tok imot Jesus, Guds Ord, i sitt kjød, hjelpe oss å lytte til ham og aldri å forlate ham.» Foto: Wikimedia Commons.
Det er ikke lett å følge Jesus, men «hvem skal vi gå til?» Det er han som har «det evige livs ord».
Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» […] Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» […]
Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
Dagens evangelietekst gjengir den hellige Peters berømte svar til Jesus: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord» (Joh 6,68). Et vakkert svar! Det er en svært vakker ytring, som vitner om det vennskap og den tillit som binder ham selv, og også de andre disiplene, til Kristus. «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» Vakkert!
Mange trakk seg unna Jesus
Det er i et kritisk øyeblikk at Peter sier dette, for Jesus hadde nettopp fullført en tale der han hadde sagt at han er «brødet som er kommet ned fra himmelen» (Joh 6,41): Dette er en språkbruk som folk har vanskelig for å forstå, og mange, også disipler som fulgte ham, hadde da forlatt ham, fordi de ikke forsto.
De tolv ble
De tolv hadde ikke forlatt ham: De forble, for i ham fant de «det evige livs ord». De hadde hørt ham preke, de hadde sett de undre han gjorde og nå fortsetter de å dele hans liv, både offentlig og i et fortrolig dagligliv (jf. Mark 3,7–19).
Det er ikke lett for de tolv
Ikke alltid forstår disiplene det som Mesteren sier og gjør; iblant har de vondt for å godta hans kjærlighets paradokser (jf. Matt 5,38–48), hans barmhjertighets ekstreme krav (jf. Matt 18,21–22), radikaliteten i hans selvhengivelse til alle. Dette er ikke lett å forstå, men de forblir tro. Jesu valg går ofte ut over vanlig tenkemåte, ut over selv reglene i den institusjonelle religion og tradisjonene, i den grad at det oppstår provoserende og pinlige situasjoner (jf. Matt 15,12). Det er ikke lett å følge ham.
Livsfylde
Blant den tidens mange læremestre var det likevel bare i ham at Peter og de andre apostlene fant svar på den tørst etter liv, glede og kjærlighet som bodde i dem; bare takket være ham kunne de erfare den livfylde som de søkte, hinsides syndens og til og med dødens grenser. Derfor går de ikke bort, tvertimot blir alle unntatt én, om enn med mange fall og mye anger, hos ham helt til enden.
«Bli i meg, så blir jeg i dere.»
Og, brødre og søstre, dette angår også oss: Heller ikke for oss er det lett å følge Herren, å forstå hans handlemåte, å tilegne oss hans kriterier og hans eksempel. Heller ikke for oss er det lett. Men jo tettere vi holder oss til ham – jo mer vi slutter oss til hans evangelium, jo mer vi mottar hans nåde i sakramentene, er i hans selskap når vi ber, tar etter hans ydmykhet og kjærlighet – desto mer erfarer vi hvor skjønt det er å ha ham til Venn, og blir klar over at bare han har «det evige livs ord».
Spørsmål
Så la oss spørre oss: Hvor nærværende er Jesus i mitt liv? Hvor mye lar jeg berøre og provosere av hans ord? Kan jeg si at de også for meg er «det evige livs ord»? Deg, bror, søster, spør jeg: Er Jesu ord for deg – og også for meg – det evige livs ord?
Bønn
Måtte Maria, som tok imot Jesus, Guds Ord, i sitt kjød, hjelpe oss å lytte til ham og aldri å forlate ham.
