Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 26. august 2024 | Oppdatert 26. august 2024

Bilde

VEIES FOR OG IMOT: Kardinal Severino Poletto, erkebiskop av Torino, står foran likkledet på utstilling i Torino-katedralen i 2010. Foto: NTB / Reuters, Giorgio Perottino

 

En studie som konkluderer med at likkledet i Torino kan dateres til Jesu tid, har nylig fått oppmerksomhet i flere medier. Den katolske kirke har godkjent andakt til kledet, men har overlatt til forskere å undersøke om det er ekte eller ikke. – Et spørsmål katolikker gjerne kan være uenige om, sier p. Oddvar Moi. 

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

En ny italiensk studie, publisert i det akademiske tidsskriftet Heritage, konkluderer med at likkledet i Torino kan dateres til Jesu tid. Derfor kan det faktisk være Jesu likklede, og bildet på kledet kan være av Jesus. Studien utfordrer altså en utbredt oppfatning om at kledet er en mye senere forfalskning fra middelalderen.

Det var forskere ved Institutt for krystallografi, tilknyttet Italias nasjonale forskningsråd, som gjennomførte studien. Forskningsleder Liberato De Caro og hans kolleger brukte en ny metode for å datere lintråder ved hjelp av såkalt vidvinkel røntgenspredning (WAXS). Tidligere studier har brukt C14-datering, men kontaminering fra andre kilder kan ha ført til feil resultat.

 

Les mer

 

I den nye studien heter det at dataene fra kledet var kompatible med tilsvarende målinger som ble gjort på en linprøve datert til 55–74 e.Kr. Dette tyder på at likkledet i Torino også kommer fra det første århundre. Likevel tar forskerne flere forbehold, og påpeker at en mer systematisk røntgenundersøkelse er nødvendig for å bekrefte konklusjonen.

 

Bilde

JESU HELLIGE ANSIKT: En mann viser frem kort med bilder av mannen fra likkledet i Torino under utstillingen i 2010. Foto: NTB / Reuters, Giorgio Perottino

 

Norsk professor: – Av liten betydning i det store bildet

Interessen for likkledet i Torino har vært stor, også i Norge. I 2011 utkom boken Likkledet i Torino. Et tegn for vår tid av Jostein Andreassen, og i 2013 utkom boken Torinokledet – der tro og vitenskap møtes av Jostein Andreassen og Oddvar Søvik. Forfatterne argumenterer for at kledet er ekte, og driver dessuten en nettside på norsk om temaet

Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, har også gått inn i debatten rundt kledet. I en artikkel som ble publisert i Teologisk tidsskrift i 2013, vurderer han de ulike argumentene for og imot. I den artikkelen konkluderte han med at bildet på kledet var et avtrykk av Jesu legeme – altså ekte.

– Hvilke grunner gis til å tro at likkledet er en forfalskning, og hvilke grunner gis til å tro at det er ekte?

– Hovedgrunnen til at de fleste avviser likkledet som en forfalskning i dag, er at en C14-prøve (i 1988) daterte kledet til 1300-tallet. Det er også da likkledet dukker opp i historiske kilder, så de to faktaene støtter hverandre i å tilsi at kledet er fra 1300-tallet.

– På den annen side har likkledet et utrolig finkornet og livaktig avtrykk av et menneske, med en lang rekke troverdige detaljer som ingen har klart å gjenskape.

– Hva tenker du om den nylig publiserte studien? Gir den støtte til argumentet for at likkledet er ekte?

– Jeg har ikke kompetanse nok til å vurdere metoden, men den tar mange forbehold, er utført av ivrige tilhengere av kledet, og er publisert i en lite anerkjent kanal. Den gir dermed støtte, men av liten betydning i det store bildet.

 

Les mer

 

Ifølge Søvik er det altså liten grunn til å hoppe i taket over den nye studien. På spørsmål om det er noen som har blitt troende kristne på grunn av likkledet, svarer han:

– Det er fascinerende hvordan de mange fakta om likkledet lar seg tolke på ulike måter. En av de beste forsvarerne av kledets ekthet (Barrie Schwortz) tror kledet er ekte, men tror ikke at Jesus sto opp fra de døde, mens en av de beste kritikerne (Hugh Farey) tror ikke kledet er ekte, men tror at Jesus sto opp fra de døde.

– Man kan altså tro at kledet er ekte, men at avtrykket har en naturlig forklaring og at Jesus døde som et vanlig menneske. Eller man kan tro at kledet er falskt, men at Jesus virkelig sto opp fra de døde (uten å etterlate seg noe avtrykk på et klede).

 

Bilde

BEUNDRINGSVERDIG: Den hellige pave Johannes Paul II ser på likkledet under et besøk til Torino, 24. mai 1998. Foto: NTB / Reuters, Paolo Cocco

 

Den katolske kirkes syn på kledet

artikkelen om likkledet på forskning.no fra 2013 påstås det at «Den katolske kirke har slått fast at likkledet i Torino er en forfalskning». Det gis imidlertid ingen kilde på at dette faktisk stemmer.

Siden 1983 har Kirken hatt eierskap til kledet, og det har blitt utstilt i Johannes Døperens katedral i Torino flere ganger. Alle pavene siden den gang har besøkt utstillingene og snakket varmt om andakten til kledet. Da pave Johannes Paul II besøkte Torino i 1998, sa han til dem som var til stede:

«Siden det ikke er et trosspørsmål, har Kirken ingen spesifikk kompetanse til å uttale seg om disse tingene. Hun overlater til vitenskapsmenn å fortsette å undersøke, slik at man kan finne tilfredsstillende svar på spørsmålene knyttet til dette kledet, som vår Forløsers legeme ifølge tradisjonen ble svøpt i etter at han ble tatt ned fra korset.»

 

Les mer på Vatikanets nettside

 

Oddvar Moi, prest i Oslo katolske bispedømme, sier at Kirken så langt han vet ikke har uttalt seg om hvorvidt kledet er ekte. En gruppe forskere uttalte i 1988 at de mente det ikke var ekte, men det er andre som ikke er enige i den vurderingen. P. Oddvar sier at dette nok ikke er mulig å bevise, som også er tilfelle for andre relikvier.

– Olavsrelikvien i Oslo katolske domkirke ble testet vitenskapelig for litt over ti år siden, og resultatet ble at leggbeinet hadde tilhørt en mann på ca. 30 år, som døde mellom 980 og 1040. Dette passer godt med hellige Olav, men beviser jo ikke at det er ham. Men denne undersøkelsen er ikke av veldig stor betydning når vi har og fortsatt regner det som en relikvie.

 

Les mer

 

Bilde

ÆRER BILDET: Pave Benedikt XVI ber foran likkledet i Torino-katedralen, 2. mai 2010. Foto: NTB / Reuters, Alessandro Garofalo

 

– Vil noe i Kirkens lære endre seg, avhengig av om likkledet viser seg å være ekte eller en forfalskning?

– Kirkens lære vil ikke forandres, for dette er ikke et lærespørsmål. Slik jeg ser det, er dette og lignende spørsmålsstillinger ting katolikker gjerne kan være uenige om, og hver for seg er disse spørsmålene ikke avgjørende for vår tro. Samlet sett kan nok slike spørsmål for enkelte mennesker ha betydning for om de tror eller ikke.

– Forfalskning er vel knapt et godt ord, for her snakker vi om noe som kan ha skjedd for hundrevis eller tusen år siden. Vi kjenner ikke til motivet eller hva som skjedde hvis kledet som nå eksisterer ikke er ekte.

– Hva tenker du selv om argumentene for likkledets ekthet? Er du overbevist av dem?

– Jeg mener vel at det er nokså sannsynlig at det kan være ekte, men har ikke brukt så mye krefter for å undersøke det grundig. Folk har mange ulike grunner til å vende seg til eller imot troen, men en slik (ikke veldig sentral) sak ville ikke ha vært viktig for meg.

 

Bilde

SISTE PAVEBESØK: Pave Frans retter på brillene under en messe i forbindelse med sitt besøk til Torino, 21. juni 2015. Foto: NTB / Reuters, Giorgio Perottino

 

Hva er likkledet i Torino?

Et rektangulært linklede som viser et svakt bilde i helfigur av en naken mann med skjegg og langt hår. Mannen på bildet har merker etter sår, og mørke flekker på kledet er blitt identifisert som blod. Noen mener at dette er et mirakuløst avtrykk av Jesu legeme, som ifølge evangeliene ble svøpt i et linklede etter korsfestelsen (Matt 27,59).

Kledet kan spores tilbake til 1350-tallet, da det ble utstilt i en kirke i Frankrike. De som mener at kledet er en forfalskning, sier gjerne at det stammer fra denne tiden og ikke fra Jesu tid. En kjent C14-datering fra 1988 hadde nettopp dette som resultat, men flere har satt spørsmålstegn ved den.

Noen av dem som mener at kledet er ekte, viser til et ikon av Christos Acheiropoietos – «ikke skapt av menneskehånd» – som skal ha blitt æret i Østen i det første årtusen. Kledet kom angivelig til Konstantinopel i år 944, og ble der inntil byen ble plyndret av korsfarere under Det fjerde korstog i 1204.

Siden 1683 har kledet vært oppbevart i Johannes Døperens katedral i Torino, hvor det har fått navnet sitt fra. De første fotografiene av kledet ble tatt av Secondo Pia i 1898, og bildene brukt til å fremme andakt til Jesu hellige ansikt. Denne andakten ble formelt godkjent av pave Pius XII i 1958.

 

Les mer