SALIG SYN: Olav den hellige skuer utover fra sitt hjørne av St. Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene.
Orknøyene i Skottland er kjent for sine norske forbindelser og to helgener som regnes for å være norske: Magnus og Ragnvald. Olsok blir ikke feiret der, men Hellig Olav har etterlatt seg flere spor på øyene enn mange vet. Kan han bli bedre kjent i årene frem mot tusenårsjubileet i 2030?
Tekst og foto: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
– Her er en vakker gave fra Norge: en statue av Hellig Olav, sier omviseren i St. Magnuskatedralen i Kirkwall på engelsk. Hun utdyper ikke noe videre.
For henne er statuen bare én av flere gaver fra Norge i katedralen, på linje med det store veggteppet fra Hordaland og den dekorerte plaketten fra Grimstad.
Men det er Olsok i dag. St. Olavs dag, 29 juli 2024. Det er en uvanlig varm solskinnsdag i Skottland.
Les mer
- Olsok: Norge er bygd på Hellig Olav
- Olsok 2024: – Vi trenger Hellig Olav mer enn noensinne
NORSK HELGEN: Olavsstatuen var en gave fra Den norske kirke i juli 1937 i anledning katedralens 800-årsjubileum. Den er en kopi av statuen som står på Vestfronten av Nidarosdomen i Trondheim.
De norske Orknøyene
Kirkwall er den største byen på Orknøyene, som i dag tilhører Skottland i Storbritannia. Øygruppen var imidlertid norsk og deretter en del av Kalmarunionen helt frem til 1472, da ble den gitt – i stedet for medgift – til kong Jakob III av Skottland. Før dette, i den norske tiden, var Orknøyene styrt av lokale jarler. Det står skrevet om dem og mye annet i Orknøyingenes saga.
STORSLÅTT: St. Magnuskatedralen ble påbegynt i 1137, men byggingen fortsatte over de neste 300 årene. Katedralen overlevde den skotske reformasjonen i 1560, og dominerer bybildet i Kirkwall i dag.
Orknøyenes historie som del av det norske riket har etterlatt seg mange tegn. Blant dem er den store St. Magnuskatedralen i Kirkwall, som ble påbegynt i 1137; den har mye til felles med Nidarosdomen. Fra 1153 ble Orknøyenes bispedømme underlagt det nyopprettede erkebispedømmet i Nidaros.
I 1290 kom den unge dronning Margrete av Skottland, som var norsk og kjent som «jomfruen av Norge», til Orknøyene. Det skal ha vært i nærheten av landsbyen som i dag heter St Margaret's Hope. Hun ble syk i løpet av den lange reisen fra Bergen, og døde kort tid etter.
UT MOT HAVET: St Margaret's Hope på South Ronaldsay skal ha vært ankomststed for Margrete, «jomfruen av Norge».
Forbindelsene til Norge er fortsatt tydelige. Flagget som hilser turister velkomne i havnen i Kirkwall, er til forveksling likt det norske, inntil man ser at kanten rundt det blå korset i midten er gul og ikke hvit. Det norske flagget er likevel å finne i mange suvenirbutikker, utenfor Det kongelige norske konsulat og inne i katedralen.
Les mer
VELKOMMEN: Havnen i Kirkwall er fortsatt i aktiv bruk av fiskere, men har også tilpasset seg den store mengden turister som årlig ankommer Orknøyene.
Fra havnen i den skotske oljebyen Aberdeen går det daglig to store ferger, Hjaltland og Hrossey, til Orknøyene og Shetland. Fergene, som drives av selskapet Northlink Ferries, kan minne om den norske Hurtigruten. Forskjellen er at Hurtigruten ikke reklamerer med en skjeggete viking som peker mot reisemålet. Hrossey eller Hestøy er forøvrig det norrøne navnet på hovedøya, den største av Orknøyene.
Orknøyingene er stolte av sin historie, som blant annet kommer til uttrykk i gatenavn: Earl Thorfinn Street, King Haakon Street og St Rognvald Street. Det er forholdsvis populært å lære seg norsk, og det pågår forsøk på å gjenopplive språket «norn» – en form for norrønt som ble snakket på øyene og i Caithness (Katanes) på det skotske fastlandet. Norske navn som Ingrid, Sigurd og Magnus er ikke helt ukjent.
NORSKE SPOR: Flere gater i Kirkwall er oppkalt etter personer med norske navn. Øverst til venstre er en moderne «viking-totempæl» som står på Burray (Borgøy), mellom hovedøya og South Ronaldsay.
I 2023 stemte det lokale regionsrådet på Orknøyene for å utforske nye former for økt lokalt selvstyre. Å bli en del av Norge igjen ble nevnt som én av mulighetene, men det virker foreløpig usannsynlig.
Ingen Olsokfeiring i år
Hvert år feires 17. mai med flagging og tog i Kirkwall, arrangert av Orkney Norway Friendship Association. Norges nasjonaldag feires riktignok også i Edinburgh, arrangert av en lignende forening, men på Orknøyene er den norske forbindelsen ekstra sterk.
Den eneste synlige markeringen av Olsok i 2024 var det norske flagget som hang i solen utenfor konsulatet. Til forskjell fra tidligere år sto det imidlertid ingenting om grunnen til flaggingen på konsulatets Facebook-side.
FLAGGET: På Olsok, mandag 29. juli, var det norske flagget heist utenfor konsulatet i Kirkwall.
På e-post forteller representanter for Den katolske kirke og Den skotske kirke på Orknøyene at det ikke foreligger noen planer om å feire St. Olavs dag spesielt. Selv ikke den anglikanske kirken i Kirkwall – St Olaf's Scottish Episcopal Church – som er oppkalt etter helgenkongen og grunnlagt på denne dagen, har planer om å feire den.
Heldigvis er det, som vanlig, messe i den katolske kirken i Kirkwall: Our Lady & St Joseph's Church.
Orkadiske helgener
Orknøyene har produsert to store helgener, som i Norge regnes for å være norske, men som i Skottland regnes for å være skotske: Den hellige Magnus og Den hellige Ragnvald, begge med tilnavnet Orknøyjarl.
Ragnvald er mindre kjent, men har fått en gate i Kirkwall og angivelig to øyer – North Ronaldsay og South Ronaldsay – oppkalt etter seg. Det var Ragnvald som startet byggingen av St. Magnuskatedralen, for å hedre sin hellige onkel (han var nevø av Magnus).
KIRKEBYGGEREN: Den hellige Ragnvald Orknøyjarl står i midten av tre figurer bak alteret i St. Magnuskatedralen. Han er fremstilt med en kirke i hendene, fordi det var han som startet byggingen av katedralen i 1137.
Magnus har altså fått den store middelalderkatedralen i Kirkwall, der han fremdeles ligger begravet, oppkalt etter seg – i tillegg til gater, øl (både skotsk og norsk) og mye mer.
I 2017 ble St Magnus Way, pilegrimsleden som går fra Egilsay (Egils øy) til katedralen i Kirkwall, åpnet som en del av 900-årsmarkeringen for Magnus' martyrdød i 1117. Det var på Egilsay han ble drept av sin kranglevorne fetter, Håkon jarl.
Les mer
Skotsk minidokumentar om Den hellige Magnus
Magnus blir også nevnt etter de hellige apostler under messen i Our Lady & St Joseph's Church i Kirkwall, mandag 29. juli. Det blir ikke Olav, enda det er selveste Olsok. Til høyre for alteret henger et ikon av Den hellige Magnus, en gave fra bispedømmet Aberdeen.
P. Colin Davies, som feirer messen til tross for en stygg forkjølelse, forteller at det ikke er noen olavsfromhet å snakke om blant katolikkene her. Selv har han forpliktelser både på Orknøyene, Shetland og fastlandet. Han skulle egentlig ha vikar i dag, men det ser ut til at vikaren ikke kunne stille opp.
KATOLIKKENES HJEM: Our Lady & St Joseph's Church i Kirkwall har et lite, men godt utstyrt kirkerom. I våpenhuset informeres det blant annet om en G.K. Chesterton-pilegrimstur.
Det er, forståelig nok, vanskelig å innføre nye former for fromhet når man har få prester spredt over et stort område. Prestene gjør sitt beste for å bevare og opprettholde det de allerede har, og er nødt til å reise lange avstander for å tjene menighetene sine. Enkelte steder i Norge har lignende utfordringer.
Likevel kan man undre seg over at Olav ikke er bedre kjent blant katolikker, eller kristne generelt, på Orknøyene. Det står tross alt en flott statue av ham i katedralen, og opptil flere gater i Kirkwall er oppkalt etter ham.
Det er sannsynligvis også det verdslige sognet St Ola, regionen som omfatter både Kirkwall og whisky-destilleriet Highland Park – selv om det er uvisst hvor det er blitt av den siste bokstaven i helgenkongens navn.
OLAV OVERALT: Det er oppsiktsvekkende hvor mye som er oppkalt etter St. Olav i Kirkwall og omegn.
På Orkney Museum i Kirkwall kan man se to steinfigurer som opprinnelig sto i katedralen: den ene av St. Magnus fra 1300-tallet, og den andre av St. Olav fra 1400-tallet. Også her er Olav fremstilt som konge, med krone og øks. Olavsstatuen fra 1937 er altså ikke den eldste.
Kirkwall: St. Olavs by?
Det er lett å tenke at Kirkwall, fra det norrøne Kirkjuvágr eller Kirkevåg, er oppkalt etter St. Magnuskatedralen. Den er tross alt den største og flotteste kirken i byen, selve hjørnesteinen.
Elinor Gordon, som er prest i Den skotske kirke med ansvar for katedralen, kan fortelle at det ikke stemmer.
Bynavnet kommer fra en eldre kirke, St Olaf's Kirk, som ble bygd av jarl Ragnvald Brusesson (må ikke forveksles med Ragnvald Orknøyjarl) allerede på 1000-tallet. Det er her den nyere, anglikanske kirken har fått navnet sitt fra.
SISTE REST: Denne døråpningen i St Olaf's Wynd er alt som gjenstår av den opprinnelige Olavskirken, som bynavnet Kirkwall kommer fra.
Dette viser at Olavskulten spredte seg raskt etter kongens død i 1030. Innen få tiår begynte man å bygge kirker viet St. Olav så langt borte som på Orknøyene. Kanskje ikke så rart, i og med at jarl Ragnvald var en av kongens støttespillere og kjempet på Olavs side i slaget på Stiklestad.
Det reiser også et spørsmål, i lys av det kommende tusenårsjubileet i 2030, om ikke Olav burde regnes som en av Orknøyenes helgener. Han ble tross alt minnet og feiret der før både Magnus og Ragnvald, i den første kirken i Orknøyenes største by.
Hellig Olav ser ikke ut til å ha satt fot på øyene, men skal ha knyttet dem nærmere Norge ved å inngå allianser med de lokale jarlene. Dermed hadde han altså flere forbindelser til Orknøyene, politiske så vel som åndelige.
Oppkalt etter St. Olav på Orknøyene
- St Olaf's Kirk og dermed hele Kirkwall
- St Olaf's Scottish Episcopal Church
- St Olaf's Wynd, gaten i Kirkwall hvor St Olaf's Kirk sto
- Olaf Place, en annen gate i Kirkwall
- St Olaf's Cemetery, kirkegård utenfor Kirkwall hvor det ligger norske krigsseilere
- St Ola, det verdslige sognet som omfatter Kirkwall
- St Ola Hotel, et hotell ved havnen i Kirkwall
- St Ola, navn på ferger som tidligere gikk mellom Orknøyene og fastlandet
Magnus og Olav
Det finnes faktisk en direkte forbindelse mellom de hellige Magnus og Olav. Kort tid etter at Magnus døde, ble han begravet i Kristkirken på Birsay. Der står det i dag en St. Magnus-kirke.
Rundt tyve år senere ble levningene hans flyttet til Olavskirken i Kirkwall, etter at Magnus viste seg i en drøm for en mann som het Gunni og ba om det. Først da, i 1137, begynte arbeidet med å bygge St. Magnuskatedralen for å huse relikviene.
Hvis fortellingen er sann, ønsket Magnus selv å bli lagt til hvile på et sted viet Olav den hellige. Kanskje Olav igjen vil bli bedre kjent på stedet som er viet St. Magnus.
EVIG HVILE: På St. Olavs kirkegård utenfor Kirkwall ligger både kjente og ukjente norske sjømenn, og en norsk soldat.
Les mer
- Catholic Church Orkney: Orkney’s Lesser Known Saints (nevner St. Olav)