Økumenikk: Kristen splittelse gjør det vanskeligere å tro

Petter Stocke-Nicolaisen

Publisert 12. september 2024 | Oppdatert 1. oktober 2024

En katolsk og en protestantisk geistlig møtes på historisk grunn ved Bønsnes kirke på Ringerike, Hellig Olavs fødested, for å samtale om kristen enhet.

Tekst og video: Arnt Stefansen

De to er den katolske kapellan Torbjørn Holt ved Mariakirken menighet, Stabekk, og Den norske kirkes Jan Otto Myrseth, biskop av Tunsberg bispedømme. Foran kirkebygget på Bønsnes, i Olav den Helliges barndomstrakter, utveksler de synspunkter om hvordan de to kirkene kan komme nærmere hverandre:

– Sånn som jeg tenker når vi skal jobbe økumenikk i Norge fremover, så tror jeg det er veldig viktig at prøver å få folk til å bli kjent med hverandre og bli venner, sier p. Torbjørn Holt.

– Det er kjempeviktig at man bygger en tillit og utvikler noe som gir grobunn også for å reflektere godt sammen, svarer biskop Myrseth.

Økumenisk sekretær

Fra før er Torbjørn Holt medlem av Katolsk-luthersk samtalegruppe (KaTLuSa). Nylig har han også fått i oppgave å koordinere Oslo katolske bispedømmes samarbeid med andre kristne kirkesamfunn, som økumenisk sekretær for Oslos katolske biskop.

– Hva innebærer denne oppgaven?

– Det innebærer å hjelpe biskopen i hans arbeid i forhold til andre kristne kirkesamfunn i Norge. Økumenikk er et område som har engasjert meg i hele mitt voksne liv, og hele mitt liv i geistlig tjeneste, svarer Holt, som var prest i Den norske kirke til begynnelsen av 2020.

– Hvilke arbeidsoppgaver ser du for deg?

– En spesifikk oppgave er jo å sørge for at arbeidet i Den økumeniske kommisjon – en arbeidgruppe i bispedømmet som skal jobbe med økumenikk – kommer i gang igjen og drives frem på en god måte. Og vi har erfarne folk fra bispedømmet som sitter i denne gruppen.

– Dessuten skal jeg prøve å legge til rette for en best mulig dialog med andre kristne kirkesamfunn i Norge, og da særlig selvsagt Den norske kirke, som er den største aktøren i Norge i forhold til tro og livssyn, sier p. Torbjørn.

Splittelse svekker troen

Norge og vår verdensdel har vært preget av et sterkt frafall fra kristendommen de siste tiårene. En av årsakene til dette er at den kristne kirke er splittet, mener p. Torbjørn:

– Kirken har jo vært splittet i Norge i hundrevis av år, og i Vest-Europa i nesten tusen år. Og det er en av de tingene som gjør at det er vanskeligere for mennesker å tro, sier han.

– Jesus sa i en av sine mest kjente tekster, Den yppersteprestelige bønn i Johannes-evangeliet, at de kristne må være ett for at verden skal tro. Det at kristne er splittet, bidrar til at det er vanskeligere å tro, understreker p. Torbjørn.

Mye å samle seg om

Nå håper p. Torbjørn Holt at han sammen med sin venn biskop Jan Otto Myrseth – og mange andre – kan bruke sitt nye verv til å bygge bro mellom de kristne kirkene i Norge.

Og Myrseth mener at det er mye de to kirkene kan samle seg om:

– Ja, jeg tenker at ved å tale vel om hverandre, lete etter det vi står sammen om og er enige om, som tross alt er mye mer enn det som skiller oss, kan avlegge et tydeligere vitnesbyrd for et folk som i økende grad er på distanse i forhold til kristendommens sentrale budskap, sier biskopen i Tunsberg til katolsk.no.

FOR ENHET: P. Torbjørn Holt
er ny sekretør for Økumenisk kommisjon.

Økumenikk:

Bilde

Splittelsens motvekt

Høsten 2023 ble han medlem av Katolsk-luthersk samtalegruppe, som vanligvis benevnes med forkortelsen KaTLuSa. Nylig ble han av biskop Eidsvig også utnevnt til sekretær for bispedømmets Økumeniske kommisjon.

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Det økumeniske arbeidet – arbeidet for synlig enhet mellom verdens adskilte kristne kirker- og trossamfunn – går tilbake til begynnelsen av det 20. århundre. Da p. Torbjørn ennå var prest i Sjømannskirken, var det én av hans favorittbeskjeftigelser.

– Kirkenes Verdensråd (KV) ble startet i 1948, om omfatter de fleste av verdens protestantiske og ortodokse kirker, og representer 580 millioner medlemmer. Den katolske kirke med 1,3 milliarder medlemmer er ikke medlem, men samarbeider tett med KV, forteller han.

Den katolske kirkes økumeniske bevissthet vokste under Annet vatikankonsil. Da stod spørsmålet sentralt.

– «Unitatis Redintegratio», Dekretet om økumenikk, fra 1964 etablerer prinsippene for en katolsk økumenikk. Under og etter konsilet ble Den katolske kirke en svært aktiv aktør i det økumeniske arbeidet, sier p. Torbjørn.

Økumenikk drives tradisjonelt langs to spor, det ene er spørsmål om teologisk økumenikk, om tro og kirkeordning, og det andre spørsmålet om praktisk innsats i verden, liv og arbeid.

– Den katolske kirke engasjerer seg aktivt i begge disse dimensjonene, og det er jeg glad for: I en splittet og polarisert verden er arbeid for enhet grunnleggende, både mellom kirkesamfunn og mellom stater og organisasjoner, mener p. Torbjørn, som i tiden fremover vil bruke mye tid på Kirkens økumeniske arbeid i Norge. Det gleder han seg over.

– Her vil det være viktig både å legge til rette for nærmere kjennskap og vennskap mellom geistlige og lege i ulike kirkesamfunn samt samarbeide om det som det er mulig å samarbeide om, sier han.