100-års jubileum uten jubilant
PILEGRIMSTUR: NKKF i Klosterneuburg med to geistlige rådgivere, p. Arne Fjeld OP og p. Erik Ruud SM. Foto: privat.
Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) ble stiftet 23. oktober 1924 og lagt ned i 2015. I 91 år var organisasjonen viktig for katolske kvinner i Norge, som bindeledd mellom kvinnene og Kirken, og en base for politisk engasjement.
Kvinneforeningene i menigheten var lokale møteplasser, og på landsmøter og rådsmøter utvekslet de erfaringer og informasjon om det som foregikk i Den katolske kirken i Norge og i verden.
FRU KONSUL: Anna Backer var
foreningens første leder. Foto: Wikipedia commons.
Første leder
Anna Backer (1868-1942) var politiker, organisasjonsleder, avholdskvinne, kvinnesaksforkjemper og fembarnsmor. Hun var nær venninne av Sigrid Undset og mottok Kongens fortjenestemedalje i gull for arbeidet under spanskesyken. Hun var NKKFs første formann, og hun og hennes styre nedla et stort arbeid for å få organisasjonen på plass. Det gjaldt å vinne gehør for forbundet og skaffe tilslutning fra alle landets katolske kvinneforeninger. Alt i februar 1925 var 12 lokale foreninger tilsluttet forbundet. Samme år søkte om opptagelse i den internasjonale liga – Union Internationale des Ligues féminines Catholiques.
NKKFs første geistlige rådgiver var mgr. Olaf Offerdahl, som var med ved stiftelsen. Senere kom patrene A.J. Lutz, Harald Taxt, Albert Raulin OP og Ronald Hølscher. Fortsatt lever de to siste geistlige rådgiverne: patrene Arne Fjeld og p. Erik Ruud.
Politisk engasjerte
Etter hvert tok forbundets styre opp en rekke saker både i Norge og utlandet, slik som endring av dissenterloven, revisjon av lærebøker i historie og kirkehistorie, gratis tannpleie for barn på katolske skoler, protest mot Marta Steinsviks beskyldninger mot Den katolske kirke og protest mot kristenforfølgelser i Mexico.
Da krigen kom i 1940, måtte forbundet gå under jorden, men gjenopptok sitt arbeid høsten 1945. Den første store oppgaven ble å skaffe penger til nytt alter til den nedbombede kirke i Hammerfest. Elisabethsøstrene fikk en pengegave til sitt hospital og gjennom Europahjelpen ble det gitt hjelp til trengende trosfeller.
Gjennom årene har NKKF vært høringsinstans for saker som borgerlig vielse, barneloven, foreldres permisjon under barns sykdom og enkets pensjonsrettigheter. På landsmøtet i 1982 i Kristiansand vedtok NKKF en uttalelse om fostervannsdiagnostikk til regjeringen og Stortinget. Her ble det uttrykt sterk uro over utviklingen, og de ba om at spørsmålene ble grundig gjennomarbeidet fra et kristent og etisk syn på individet og dets rett til liv.
Tre år etter avga NKKF en uttalelse til Sosialdepartementet om kunstig befruktning, og fremhevet hvor viktig det var at barnet fikk mulighet til å kjenne sitt eget opphav. Videre var det viktig for dem å hindre at det oppsto et kommersielt marked for sædgivning. Enhver form for spekulasjon i arveegenskaper gjennom spesiell utvelgelse av donor burde forbys, sto det i uttalelsen.
ST. SUNNIVA: NKKFs fane er utstilt
på St. Sunniva skole i Oslo. Foto:p. Arne Kirsebom SSCC
Engasjement i Kirken
St. Gudmunds legat ble i sin tid opprettet av Sigrid Undset etter at hun fikk Nobelprisen. Det ble slått sammen med NKKFs utdanningsfond til ett fond der NKKFs leder og Dominikanernes prior satt i styret. Fondet ga hjelp til katolske barn og ungdom med behov for støtte til utdannelse og religionsopplæring. Da legatet ble oppløst ble de resterende midlene overført til den katolske skolen St. Eystein i Bodø.
NKKF feiret 60-års jubileet i 1984 med en studiedag der temaet var «Vårt kristne ansvar i en sekularisert verden». Sr. Mette Andresen OP holdt foredrag om «Marta og Maria – om kvinners tjeneste i kirken» og Knut Ruyter snakket om «Kvinnelige tjenester i dagens kirke: En hob av bladløse quiste i dag, men blomst i morgen?»
På landsmøtet i 1997 innledet Synnøve Hinnaland Stendal fra Den norske kirke om retningslinjer ved behandling av saker om seksuelt misbruk i kirken. Et forslag fra NKKFs om retningslinjer for beredskap i saker om seksuelt misbruk ble sendt til Pastoralrådet i Oslo Katolske Bispedømme, som nedsatte en arbeidsgruppe til å utarbeide forslag til beredskapsplan. Den ble etter behandling promulgert av biskop Schwenzer i 2003.
NKKFs 80års jubileum i 2004 ble feiret med et seminar under tittelen «Er Norge (fortsatt) et kristent land?)». Søkelyset ble satt på holdninger, etikk og praksis som kan definere et samfunn som kristent – og deretter stilte man spørsmålet om det norske samfunn var i samsvar med dette eller ikke.
NKKF organiserte flere pilegrimsreiser utenfor Norge, med god oppslutning blant medlemmene. To ganger gikk veien til Vadstena, en gang til Klosterneuburg i Østerriike og to ganger til pilegrimsmål i England.
Internasjonalt samarbeid
Forholdet til den internasjonale ligaen, som i 1952 forandret navn til World
Union of Catholic Women’s Organisations, var i alle år meget godt, og i 1957 ble NKKFs formann, Dagny How, valgt som medlem av unionens verdensstyre. Hun sto som styremedlem til 1966. Senere har NKKFs formenn stilt opp til verv i styret, fra Aimée Wedset som satt fra1983 til 1991, deretter Rønnaug Aaberg Andresen fra 1991 til 2006 til Mette Bruusgaard til 2010.
Oppløsning
Oppløsningen av NKKF ble vedtatt med 2/3 flertall av to på hverandre følgende landsmøter og stadfestet på ekstraordinært landsmøte 28. november 2015. Dermed var tiden over for NKKF som i mer enn 90 år var katolske kvinners stemme i Den katolske kirken og i det norske samfunnet.
Men ved nedleggelsen av NKKF gikk man inn for å etablere en nettverksmodell, en ny og annen måte å organisere kvinner på innen kirken. Nettverket Norske Katolske Kvinner skal være en møteplass for alle kvinner som ønsker å engasjere seg og sørge for et kvinnelig nærvær i Den katolske kirke. Nettverket finnes over Facebook og har over 1000 medlemmer.
Selv om det er vemodig å markere et 100-års jubileum når jubilanten ikke finnes mer, kan kanskje Predikerens ord være en trøst: Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke opp det som er plantet, har sin tid.
Tilbakeblikk
«Norske kvinders katolske forbund blev stiftet paa møte i St. Olavs foreningslokale torsdag den 23.okt. (1924). Lokalet var allerede ved møtets begyndelse fyldt av et forventningsfuldt publikum, hvor sogneprest Offerdahl, som den av hs. Høiærv. Biskopen beskikkede geistlige raadgiver, var den eneste der tilhørte det sterke kjøn. Pastoren indledet møtet med den katolske hilsen: «Lovet være Jesus Kristus!» og ga straks ordet til fru konsul Anna Backer fra Fredriksstad, som var den som hadde tatt initiativet til møtet. Fruen gjorde først rede for møtets hensigt, som var at faa stiftet en avdeling for Norge av det allerede i flere aar bestaaende internationale forbund av katolske kvinder. Derefter refererte hun hovedbestemmelserne i forbundets internationale love og fremla tilslut utkast til 'Love for de skandinaviske land'.»
Fra St. Olav tidsskrift nr. 44, 1924
NKKFs styre hos biskop Bernt Eidsvig i 2014
FRA VENSTRE: Jorun Haugsmark Westgaard, Rønnaug Aaberg Andresen, Christine Harvold, Mette Bruusgaard, Elisabeth Golding, Hedvig Beichmann, Wenche Heimholt Isachsen. Foto: privat.