Angelus: Om ekteskapelig kjærlighet

MARIA OG JOSEF: Ektefeller må gi seg helt og fullt til hverandre. Maleri: «Den hellige familie med en fugl» av Bartolomé Esteban Murillo  (1617–1682). Wikimedia commons 

Jesus minner oss om hva ekteskapet er ment å være.

Oversettelse Vuokko-Helena Caseiro, Vatican News

Søndag 6. oktober var evangelieteksten:

[…] Fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» […]

Mark 10,2–16 fra Bibel 2024

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

I dagens evangelium taler Jesus om ekteskapelig kjærlighet. Igjen er det noen fariseere som stiller ham et provoserende spørsmål om et omstridt tema: hvorvidt en mann kan skille seg fra sin kone. De ønsker å dra ham inn ham inn i en polemikk, men det blir han ikke med på. I stedet griper han anledningen til å henlede deres oppmerksomhet mot en viktigere sak: verdien av kjærligheten mellom mann og kvinne.

Skaperens plan

På Jesu tid var kvinnen meget verre stilt i ekteskapet enn mannen: Ektemannen kunne jage bort, skille seg fra sin kone, også av helt ubetydelige grunner, og det ble rettferdiggjort ved legalistiske tolkninger av Skriftene. Derfor bringer Herren sine samtalepartnere tilbake til kjærlighetens behov. Han minner dem om at Skaperen har villet at kvinnen og mannen skal være likeverdige og utfylle hverandre i deres ulikhet, for slik å kunne være hjelpere og reisefeller for hverandre, men også for å kunne stimulere og utfordre hverandre til vekst (jf. 1 Mos 2,20–23).

Vær helhjertede

Og for at det skal kunne skje, understreker han at de må gi seg helt, ikke halvt, til hverandre, de må være helt med, ikke gjøre noe «halvveis» – dette er kjærlighet. Det må være begynnelsen på et nytt liv (jf. Mark 10,7; 1 Mos 2,24), bestemt til å vare for alltid, ikke bare «så lenge jeg har lyst», idet de to tar imot hverandre og lever sammen som «én kropp» (jf. Mark 10,8; 1 Mos 2,24). Selvfølgelig er ikke dette lett, det kreves trofasthet, selv i møte med vanskeligheter, det kreves respekt, oppriktighet, enkelhet (jf. Mark 10,15). Det kreves at de to er villige til å møte hverandre ansikt til ansikt, ja til å diskutere, når det må til, men at de alltid er klare til å tilgi og forsone seg. Og mitt råd er: Mann og kone, krangle så mye dere bare vil, så sant dere slutter fred før dagen er omme! Vet dere hvorfor? Fordi kald krig dagen derpå er farlig. «Og si meg, far, hvordan kan vi slutte fred?» – «Et kjærtegn, slik, er nok». Men la aldri dagen ende uten å ha sluttet fred.

Barn

La oss så ikke glemme at for ektefolk er det vesentlig å være åpne for livets gave, for barn, som er kjærlighetens skjønneste frukt, Guds største velsignelse, kilde til glede og håp i ethver hjem og for hele samfunnet. Få barn! I går opplevde jeg noe som var til trøst. Det var gendarmeriets dag, og en gendarm kom med med alle sine åtte barn! Det var kjempefint å se ham. Vær så snill, vær åpne for livet, for det liv som Gud sender.

Spørsmål

Kjære søstre, kjære brødre, kjærligheten er krevende, ja, men den er skjønn, og jo mer vi lar oss selv bli dratt inn i den, desto mer oppdager vi i den sanne lykksalighet i den. Og nå kan hver enkelt spørre seg i sitt hjerte: Hvordan er vår kjærlighet? Er den tro? Er den gavmild? Er den kreativ? Hvordan er våre familier: Er de åpne til livet, for å få barn?

Bønn

Måtte jomfru Maria hjelpe alle kristne ektefolk. Vi vender oss til henne i åndelig forening med de troende som er samlet ved helligdommen i Pompei til den tradisjonelle bønnen til Vår frue av den hellige rosenkrans.