KATOLSK LOVBOK: Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og kulturminister Lubna Jaffery ser på Magnus Lagabøters landslov, som trådte i kraft i 1274. Landsloven avløste de fire landskapslovene for Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting, og gjorde at Norge fikk en felles lovbok. FOTO: Cornelius Poppe/NTB
I et intervju med avisen Vårt Land sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre at det kommende kristningsjubileet i 2030, omsider kan gjøre det mulig å forstå mer av norsk historie som et katolsk land.
Hva skal markeres frem mot jubileet i 2030 og hvis feiring er det? spør Vårt Lands journalist nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
Nasjonalsymbol
Han svarer at slaget på Stiklestad innleder dyrkingen av Hellig Olav som helgenkonge og som symbol for nasjonen, og at Olav den hellige og slaget på Stiklestad er grunnbjelken i etableringen av Norge som ett rike.
På spørsmål om markeringen nå i 2024 av innføringen av Magnus Lagabøtes landslov i 1274, kan ha overrasket mange fordi den viser hvor «kristelig» landslovjubileet var, svarer Sira Myhre:
«Hvis du blir overrasket over at landslova står i en religiøs kontekst, så betyr det at vi, altså Norge, har begynt å skrive en del av den kristne historien vår ut av selve historien. At vi bevisst eller ubevisst har sekularisert fortida.»
Faktafeil og tåkelegging
Nasjonalbibliotekaren mener den lutherske forvaltningen av norsk historie delvis er juks og tåkelegging. Han satser på at tiden frem til jubileumsåret i 2030 kan gi oss en anledning til å rette opp skjevfremstillingen av kristen norsk historie og de faktafeil reformasjonen plantet, samt gi en bedre forståelse av Norge som et katolsk land.
Intet grasrotopprør
«Blant annet at innføringen av reformert kristendom i Norge ofte blir forstått som et grasrotopprør mot Den katolske kirke, mens det i realiteten var danskekongen som gjennomførte reformasjonen», sier nasjonalbibliotekar Sira Myhre ifølge Vårt Land, og legger til:
«Jeg har en bakgrunn som har gjort at det å lovprise eller forstå hvor viktig kristendommen er, har sittet langt inne. Men heldigvis er det mulig å bli klokere med alderen. Hvor viktig katolisismen har vært, merker jeg åpner dører til å forstå historien annerledes.»